Det er lov å håpe.

Det ser fortsatt like mørkt ut i denne forbanna lange tunellen. Jeg har nå i snart to uker vært i skikkelig dårlig form, og det er ikke antydning til å bli bedre heller. Kjenner jeg blir skikkelig frustrert.

Det hadde på en måte vært det beste å blitt sengeliggende i to-tre dager for så å bli helt frisk. Ikke bare være stabilt slapp og tung i kroppen. Men, hva kan jeg gjøre med det? Ingen verdens ting.

 

 

Jeg er jo så glad i det å være aktiv og det får jeg ikke til nå. Jeg vet det er en bagatell, men det er ganske tungt å være på jobb også i denne formen. I så fall når man jobber med folk så tett.

 

I morgen har jeg langt mye hyggeligere å se fram til og jeg vet at det vil hjelpe på humøret. Jeg skal nemlig hjem til min kjære pappa. Skal sitte på bil med en god venn av oss, så det blir ganske hyggelig. Det er vel opprinnelig pappa sin venn, men han er så utrolig real så jeg sier det er min venn også. Jeg tar litt av den æren, for å si det sånn. Det må jo være lov?!

 

Da er jeg klar for å legge fingrene vekk fra tastaturet, og pusse tenner for så å sykle til jobb. Nok en dag med ryggsekk og regnklær i tilfelle det skulle komme en skur her i barteby’n.

Tro meg. Det kommer til å skje.

 

 

#Kardio #Cardio #Venn #Familie #Tunell #Forkjølelse #Sykdom #Syk

 

 

-Randi Annette-

6 kommentarer
    1. ååh, jeg har også vært veldig sliten og sånt i det siste, begynner å grine av ingenting, jeg vet ikke hvorfor heller, håper det går bedre etterhvert <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg