Alle har en eller annen form for bagasje. Jeg mener ikke å bruke ordet bagasje som noe negativt, men bare for å uttrykke mitt poeng. Alle vil en eller annen gang i løpet av livet gå igjennom vanskelige tider. For livet er ikke bare en dans på roser. Det er ikke alltid lett å være eksisterende. De som virker sterk utad er oftest de som er mest følsomme. Å der kjenner jeg meg selv igjen veldig godt Jeg så litt av en film i går. Det handlet om en person som hadde det stort sett greit. Hadde ikke de største bekymringene i livet. Å en annen som ikke lyktes med stort. Den sistnevnte rakket så enormt mye ned på alt den andre personen gjorde og fikk til, uten noe forståelse på hvorfor. Det viste seg at han hadde det så fælt med seg selv at han brukte energien sin på å rakke ned på han for å selv føle seg bedre.
Dette er jo ikke bare noe man ser på film. Dette er jo harde fakta. Slik er det også i dagens samfunn. Der må jeg også dessverre si at jeg kjenner meg igjen. Jeg har selv blitt rakket ned på fordi jeg er den jeg er. Utad, en sterk, flink og punktlig dame. Men, innerst inne en følsom liten jente.Jeg er glad jeg har fått evnen til å unne andre godt, enn å rakke ned på andre for å føle meg selv bedre. Det er i så fall en kortvarig lykke, tror jeg.
Jeg synes at alle fortjener en sjanse. Å kanskje flere. Men, alle har sin grense. Er grensen min nådd, er det ingen vei tilbake.
Kjenner du deg igjen? Fortell gjerne om din historie ved å legge igjen en kommentar.
#Samfunn #blogg #Personlig #Søndag #Historie #Bagasje #Film
-Randi Annette-
ja mye bedre å se positivt på andre får til å heller se på d som motivasjon til å jobbe hardere selv synes jeg da =)
Madeleine: Sant. Jeg husker selv at jeg tenkte slik om andre fordi jeg var sjalu på de. Men, da var jeg 13 år. Ung og visste ikke hvordan jeg skulle kontrollere følelser. Men, jeg er glad jeg har lært. Det er ikke noe god følelse for noen av partene. Synes du sier noe bra der 🙂