Dagen jeg hadde gruet meg til er nå snart over. Jeg fikk tatt farvel med min kjære gammelonkel og det var veldig tungt, som også var ventet. Men, nå er det overstått og nå begynner det å synke inn. Det er livets gang, sies det. Han ble en gammel mann, men han var sprek. Og ikke minst, en utrolig god mann. Jeg er glad han fikk ta slutt på livet slik han ønsket. Nemlig på den måten å være seg selv og klar i toppen. Og ikke bare ligge i seng og vente. 

Asbjørn eller huhu, som han også ble kalt.

Jeg føler meg litt tom for ord og hodet generelt føles veldig tungt. Jeg har vært utrolig sliten og trøtt i dag og jeg har ikke sovet spesielt godt den siste uken heller. Men, nå er det over og jeg kan begynne å legge det vonde bak meg, og heller tenke på de gode minnene.

 

Om litt skal jeg reise ifra øya og kjøre inn til Trondheim, der jeg ankommer rundt midnatt. Og i morgen er det en ny dag med nye muligheter.

 

 

Det var alt jeg hadde å si i dag.

 

-Randi Annette-