Ensomhet. Den følelsen.

At jeg skulle få et slag i magen. At jeg skulle kjenne på en så tom følelse, det var jeg lite forberedt på. Jeg var veldig mye fram og tilbake når det gjaldt min reise til Trondheim i dag. Skulle jeg reise såpass tidlig til Trondheim for å ha hele dagen, eller skulle jeg reise så jeg nesten skulle hoppe rett i sengen for å legge meg. Jeg veide opp og ned om hva som føltes riktig. Var det bedre å sitte i et hus helt alene til langt utpå ettermiddagen, eller var det mer fornuftig å reise så jeg fikk en hel dag i byen. Det endte opp med sistnevnte. Da jeg kom inn i leiligheten min, gikk jeg rett til soverommet der jeg tok meg en time på puta. Jeg sovnet aldri, men det føltes bedre enn å sitte i en stor leilighet som var tom. Helt tom. Ingen lyd, ingen å se.

 

 

Helt tomt. En ubehagelig følelse.

 

Det er en kontrast å gå ifra det å ha noen rundt deg hele tiden. Og ikke da den masete og kjipe følelsen. Men, den følelsen at det er liv og at det skjer noe. Noen å prate med. Noen å være rundt. Det er en skikkelig stor kontrast. Det er jo godt å være alene etter å ha vært rundt masse mennesker, men for min del så har det vært behagelig og ikke et mas å vært rundt så mange. Jeg har koset meg skikkelig. Hatt en skikkelig fin ferieuke og det er kanskje ikke så rart at jeg plutselig føler meg veldig alene.

 

 

Jeg har heldigvis ikke noe problem med å finne på noe hvis jeg virkelig ønsker det. Det handler bare om å bruke fantasien, ta opp telefonen og ta kontakt med noen. Og det gjorde jeg. Bare de første minuttene av stillhet var ikke så gode som jeg trodde de skulle bli. Mer som skikkelig ubehagelig. Jeg er jo vant med å være alene når jeg er hjemme, med mindre jeg har besøk. Jeg bor jo alene. Jeg våkner alene og jeg legger meg alene. Så det er ikke det å være alene som er ubehagelig. Mer den kontrasten, tenker jeg.

 

Nå skal jeg møte en god venn og dra på kafe. Så skal vi gå en tur. Man må vel bare ta tak i det som kjennes ubehagelig og snu det til noe godt og bedre. Det føles i så fall veldig godt akkurat nå.

 

Ingen ensomhet å kjenne på – den følelsen.

 

-Randi Annette-

5 kommentarer
    1. Uff, ensomhetsfølelsen er ikke god å ha. Skjønner godt at kontrasten fra å ha en del folk rundt deg til å ikke ha noen, er kjip.
      Har selv familie rundt meg nesten hele tiden, og en kjæreste jeg treffer nok så ofte for tiden. Men av og til, spesielt når alle de andre er på jobb, skole, osv., så kjenner jeg på ensomheten. Ikke så ofte nå lenger, men det hender. Bare helt ut av det blå, og uten noe særlig grunn (:
      Kos deg med vennen din ^^

    2. Henriette Celin: Ja, det er skikkelig grusomt å ha det sånn. Hater når den følelsen kommer snikende. Men, nå har jeg det mye bedre og kjenner det er godt å være i leiligheten – alene. Takket være en god venn 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg