Sykdom.

Følelsen av å ha et hodet som veier ett tonn. En varme som treffer meg, og sitter i meg på en ekkel måte. En klump i halsen som bare sitter der. Noen ganger føles det ut som jeg må brekke meg. Jeg var så sikker på at jeg kom til å våkne med en langt bedre følelse enn hva jeg hadde i går da jeg skulle legge meg for å sove. Men, årene måtte legges inn – kroppen trengte hvile.

 

På sofaen har jeg nå ligget under et pledd siden halv åtte, da jeg stod opp. Jeg ville så gjerne prøve å komme meg opp, men jeg ble svimmel bare av det å lage meg frokost, så jeg måtte bare legge meg ned igjen. På jobb i går var det flere som hadde de samme symptomene som meg, så jeg håper det ikke er flere som får et slit utslag som jeg uheldigvis gjorde. Det er jo ikke krise eller snakk om liv. Men, jeg vil jo heller være frisk og rask.

 

Akkurat nå skulle jeg hatt en hund eller noe som kunne holdt meg med litt selskap. Eller en person som ikke er redd for å bli smittet. Jeg kjeder meg skikkelig.

 

 

Jeg får nøye meg med mitt eget selskap. Søvn, TV, mat, søvn, en kopp te  og mer TV.

 

 

God lørdag – liksom.

 

-Randi Annette-

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg