Enkelte ting får meg til å tenne. Snakker man om konkurranse, eller at noe er utfordrende, så er jeg ikke vanskelig å be. Det kan være en treningsøvelse som ser vanskelig ut eller enkelt og greit det å fikse noe. Jeg blir fort veldig giret og får lyst til å hive meg på. Men, samtidig er jeg opptatt av å føle meg trygg. Kort sagt, det som virker umulig, er ikke umulig for meg før jeg har prøvd en gang – og kanskje flere.
Jeg liker å sette meg mål. Trening og blogging vet dere er noe av de større interessene jeg har. Jeg ønsker å trene et viss antall økter pr uke, og jeg ønsker å bruke tid på det å blogge. Slik som denne uken har jeg ikke strekt til. Jeg har hatt besøk, jeg har vært på jobb og det har vært fint vær. Da passer det ikke like godt å stikke av på trening eller det å sitte med en data i fanget.
Men, det er greit å ikke være best. Kampsporten Ju Jitsu som jeg har trent i mange år, er også et sår inne i meg der jeg ikke føler at jeg strekker til.
Det sykeste bildet – jeg vet.
Jeg tror det skaper noe negativt hvis man streber etter det å bli best. Det er så klart det går an å bli god, men det vil alltid være noen som er bedre, men også dårligere enn deg. Jeg forventer mye av meg selv og jeg liker utfordringer. Men, jeg opplever alltid at det er noen som er bedre. Det er noe med det å akseptere det som er reelt og kose seg med den situasjonen man er i.
Enklere sagt enn gjort, ja, det er det. Men, det kommer kanskje med alderen og de erfaringene man har gjort seg.
Er det greit å ikke være best?
-Randi Annette-
Absolutt greit å ikke være best. Det å bare kose seg og slå sine egne rekorder er mer enn godt nok tenker jeg. Også er det lov å ikke strekke til alle steder alltid. Det er menneskelig (:
Henriette Celin:Det er nok bare sunt at folk er forskjellige. Og det å strekke til hele tiden er nok veldig umulig 🙂