Et åpent sår som aldri vil gro.

 

Jeg gidder ikke å legge på noe filter i dette innlegget, i så fall ikke i en stor grad.

 

 

Noen ganger går det kjempe fint, andre ganger går de rett og slett ikke bra. Det skulle på mange måter bare mangle. Men, på en annen side så er det så lenge siden, at en skulle tro at såret hadde begynt å gro såpass godt, at det ikke var et snev av et åpent sår. Der tok du feil. Og jeg feil.

 

Såret er mindre på overflaten, men inni er det like sårt. Like ømt. Man kan ikke se såret mitt, som aldri vil gro. Jeg har fått øye på det åpne såret, som aldri vil lukkes. Det kjennes like sårt nå, som tjue år siden. Når man etterhvert kommer seg dypt inn i såret, der det gjør bare vondt, og der alt handler om smerte. En sorg og et tomrom. Der er det og forblir sårt.

 

Det er først og fremt sårt og vondt. Etterhvert tar sinnet over. Det koker inne i meg. Jeg har bare ett liv. Det vil si, at jeg aldri vil få oppleve noe annet enn det faktum som faktisk har skjedd. Bare det i seg selv gjør at jeg blir sint.

 

 

På en annen side, så er heldigvis ikke alle år like. I år er det tyngre enn i fjor. Og året før der. Men, la meg få lov til å være et menneske. Et åpent menneske som tør det å sette ord på mine følelser. Alternativet er å holde alt inne, og det er for meg ikke noe alternativ. Bloggen min er min, og det jeg deler her er opp til meg. 

 

Det å kunne blogge om det jeg måtte ønske. har hjulpet meg. Stort sett er det jo om trening, helse og de rosenrøde dagene. Men, jeg har de grå dagene jeg også. Slik som den var i går, og slik den er i dag. I dag klokken 14.00, er det 20 år siden jeg så mamma ligge død foran meg på gulvet. Det irriterer meg at jeg må huske alt i små detaljer. Men, som sagt, i fjor og året før, tenkte jeg ikke over dagen her. Ikke på samme måte som i år i så fall.

 

Det å dele med andre at jeg har et åpent sår, som har grodd litt på overflaten, men som er like sårt inni, hjelper meg selv og andre. For jeg kjenner så alt for mange som har mistet en mor eller en far. Alle har hver sin historie. Noen har et dypt sår, andre har et arr. Det at jeg har et åpent sår, står jeg ved. Jeg er ikke en dårlig person selv om jeg viser sårbarhet og åpenhet.

 

Norge begynner sakte men sikkert å bli mer åpent når det kommer til personlige ting. Og jeg skal ikke sitte å se på fra sidelinjen. Jeg skal være med å hjelpe andre. Det er BRA å være åpen. Du er ikke en DÅRLIG person selv om du viser følelser. 
 

 

Og du er heller ikke en kjip person dersom du ikke er av den åpne typen. Respekter at vi alle er ulike.

 

Jeg forventer i så fall respekt.

 

#døden #famile #sorg #Omsorg #Trondheim #inspirasjon #åpenhet #menneske #fml #mamma #Mor #helse

-Randi Annette-

 

 

9 kommentarer

Siste innlegg