Jeg har noen baller i luften. Jeg har en hel del faktisk. Noe jeg liker. Jeg er ikke sånn at jeg må ha det så veldig behagelig til en hver tid. Jeg liker å streve litt, noe som er kanskje bare merkelig i dine ører. Men, det jeg mener er at jeg liker at ting ikke er så lett. Jeg er jo ikke så blid når det står på som verst. Men, jeg gir meg fader meg ikke. Jeg satt i går i seks timer å jobbet med en norskoppgave, eller rettere sagt, flere norsk oppgaver. Og jeg skulle presentere et tema, “hva er typsik norsk”?, via en video der jeg skulle prate i fem til ti minutter.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg fikk igjen karakteren i dag, og jeg sa til meg selv at dette blir ikke en 6, men om jeg får halvparten, skal jeg være fornøyd. Jeg fikk 4. Jeg fikk 4, og kjære vene hvor utrolig godt det var. Det var bedre enn forventet, jeg stod og jeg hadde gjort det jeg kunne. Og da skal jeg vel være fornøyd da.

Jeg er dritt lei, men det er noe i meg som driver meg. Norsk liksom, et så tørt og utfordrende fag. Det er så fantastisk tørt, at dersom man stirrer lenge nok på bøkene, så kan man se at de begynner å slå sprekker. Og til slutt tar de fyr. Så tørt er det.

Nå skal denne motiverte jenta legge seg, for så å dra på trening til klokken 06.00. Kroppen dirrer nesten av motivasjon. Tenk for en herlig følelse. 

Ha mot. Ha mål og go for it.

Sov godt.

-Randi Annette.