Jeg må vel bare legge kortene på bordet med en gang for å si at jeg ikke eier skam. Og det med tanke på at jeg legger ut disse bildene, men nå liker jeg å vise alle sidene ved meg. Når du først har innsett at det ikke går den rette veien, så er det ikke noe vits i å prøve noe hardere heller. I så fall bestemte jeg og gutta oss for å bare la det bli som det bli. Dere skjønner hvor jeg vil når dere ser bildene. Dere skjønner at jeg klipte et større hull på posen med melis, så det ble ikke de fine tynne linjene, men heller de tykke og rennende, ja, strekene…..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Først litt pepperkaker, også bygging av pepperkakehus som i utgangspunktet var litt knust. Den utfordringen tok vi på strak arm.

Julemusikk, kaffe, brus, baking og juleverksted. Det jeg lagde av julepynt kan dere se på linken her.

Jeg begynte med å ha på melis, og innså ganske fort at dette kom aldri til å bli fint. Godeste Eirik ble ganske tidlig oppmerksom på at det ikke var noe håp, og begynte å kaste pynten på huset. Jeg og Jørgen syntes det så morsomt ut, så vi begynte å kaste alt ifra griser til nonstop på huset. Grisene så grønne ut i førsteomgang, uten å ha fått en smakebit på det å bli kastet igjennom luften, for så å krasjlande på pepperkakehuset, Klask, klask… Jeg lo så jeg grein. Jeg koset meg skikkelig i selskap med disse gutta. Et minne for livet.

Vi kunne se at grisene var tung i baken, da de sklei skikkelig nedover taket. Det ble så som så dette huset.

Men, morsomt, det var det. Dette har nå blitt min juletradisjon, har jeg bestemt meg for. For dette ga julestemning og et minne jeg sent vil glemme. Og min fadder, Ann-Bente som inviterte meg til dette, skal få besøk allerede på nyåret da jeg skal være med på å knuse huset. Og da er det bare 11 måneder til jeg kommer for å pynte nok et pepperkakehus… Ja, det er lenge til julen 2017, noe som på en måte kan være greit også.

Innsatsen skal det ikke stå på. Her har vi et pepperkakehus, og ferdig med den saken.
 

-Randi Annette-