Det er så rart på mange måter, men av en eller annen grunn så har jeg en drivkraft inne i meg som jeg ikke har vært i nærheten av tidligere. Jeg er helt sikker på jeg ville ha satt pris på å møtt meg selv i døra for noen år siden, når jeg kanskje ikke var like stolt av meg selv. Kanskje jeg var det den gangen,men jeg turte i så fall ikke å si det høyt. Men, nå er jeg er sterkere utgave av meg selv, og ikke minst en tryggere person. Men ja, jeg er kjempe stolt av meg selv når det gjelder min drivkraft.

Jeg har en stor lidenskap for trening og helse, noe jeg setter så enormt stor pris på. Det er den beste hobbyen jeg noen gang kunne hatt. Det som gjør meg stolt er at jeg faktisk greier å få inn 4-5 treningsøkter, og det med å jobbe og studere. Morgentrening er midt i blinken for meg. I går var jeg på trening til halv syv, og i dag til klokken seks.

Hadde jeg kun jobbet og ikke studert, hadde jeg mest sannsynlig ikke trent så tidlig så ofte som jeg gjør. Må man – så må man.

Hvem trenger ikke å utsette hjertet for å jobbe hardt? Hvem har ikke kjent på stive ledd og vond rygg? Hvem har angret på en treningsøkt- ingen?” Nettopp.Poenget er at man får det til om man har nok lyst, med mindre det er noe skader/sykdom som er årsaken. Det er et annet tema.

Rutiner og interesse er super viktig når det kommer til trening, etter min mening. Har man ikke rutiner, dabber interessen. Har man interessen, men ikke rutinene på plass, så blir det heller ingen struktur. Som jeg har sagt før, så er det ikke slik at styrketrening eller et treningssenter passer for alle. Finn din egen greie, og vær stolt over det du faktisk gjør. Ikke fokuser på det du ikke får til, men heller det at du har gjort.

Men, det er lov å være lat. Jeg har for eksempel vært lat i matveien. Jeg lager jo skikkelig middag, men jeg har spist noe søtt hver dag siden desember, sett bort i fra de siste fire dagene. Jeg er ikke perfekt jeg heller, men jeg prøver å jobbe med mine svakheter.

-Randi Annette-