Sporten som minner om en missekonkurranse. Drømmen min var å stille i fitness.

Jeg var en av de jentene som hadde en drøm om å stå på en scene å skinne som en nyslipt diamant i brunkrem. Med all den treningen jeg la i og ikke minst den planleggingen det krevde å spise nok og riktig til en hver tid., kom jeg i en slags fitnessboble. En boble der alt dreide seg om å bli sterkere og mer markert. Jeg hadde et mål om å være flink i tre måneder i første omgang. Helt til jeg følte at jeg ikke ville komme utav den bobla jeg levde i. Jeg skal nå ta dere med på mine synspunkter rundt trening og fitness., fordi jeg har fått den ære å få tilgang til INSIDER sin neste episode som handler om nettopp Fitness.. 

 

 

Dette er meg for ett år siden da jeg sendte inn bilder til en klubb som trener fitnessutøvere. Det var mitt første steg.

Litt flaut å legge ut bildet av seg selv på en bloggen i bare bikini kjenner jeg, så jeg droppet det. Men, de som konkurrerer i denne sporten står på en scene fremfor hundrevis av folk. Dommere som skal dømme kroppen, skjønnheten og fysikken til utøverne. Jeg kunne ha vært en av de for bare ett år siden.

 

Etter å ha sett episoden til INSIDER som handler om Fitness, (som dere kan se førstkommende torsdag på kanal FEM klokken 21.30), sitter jeg igjen med blandede følelser. Jeg fikk først et innblikk i det som kalles for formsjekk som går ut på at unge jenter er i et rom med mange andre. Både jenter og gutter. Her må de tåle å få høre ærlige tilbakemeldinger om sin skjønnhet, fysikk og kropp. Her må de tåle å få høre at de har fore store lår, for slapp rumpe ect.

 

Kan dette minne om en missekonkurranse?


Dette er meg for ett år siden etter fem uker med hard trening og kost.

 

Det kan kanskje for mange minne om en missekonkurranse. Noe jeg selv kan forstå at folk tenker. Men jeg har vært en del av det å trene fem ganger i uken slik mange av de som konkurrerer innen denne sporten gjør igjennom et helt år. Jeg hadde det slik i tre måneder, og det gikk bra, ja faktisk veldig bra. Men, det å holde seg til en kostholdsplan var desto vanskeligere. I episoden fikk jeg et innblikk i litt av kosten. Den var ensformet og det gikk i fisk, kylling og grønnsaker. Brød og saus var det ingenting av. Dette er en konkurransediett som de forholder seg til i omtrent tre måneder. 

 

 

Selv er jeg svært glad i mat. Og da er brødmat noe jeg er svak for. For å ikke snakke om sjokolade og kaker. Men, da jeg kom inn i den fitnessbobla, eller treningsbobla, så jeg på søtsaker med andre øyne. Når jeg la i 5 økter hver eneste uke over lengre tid, ble det lettere å spise sunnere. Etter å tatt avstand ifra sjokolade og kaker over en lengre periode, var det veldig rart på en måte å spise det jeg ville igjen. Jeg vet ikke om det var en følelse av dårlig samvittighet jeg smakte på i det jeg spiste sjokolade, eller om det var smaken på friheten. Kanskje en god blanding.

 


 

 

All den jobben som er lagt i. Alle de festene jeg sa nei til, for jeg ville oppnå den beste utgaven av meg selv. De timene jeg svettet og jobbet utenfor komfortsonen viste resultater på svært kort tid. Jeg tenkte jeg var så godt i gang med denne rutinen. Trene, spise, jobbe, og sove. 

 

Jeg var sugen på det neste nivå. Hvor mye mer kan jeg klare? Hvor langt kan jeg komme? Hvor disiplinert er jeg? Er jeg sterk nok? Fit nok?

 

Mange tanker strømmet igjennom hodet mitt. Var det verdt det? Hva om jeg trener såpass mye. Greier å stille og får sjansen til å gløde på en scene i noen minutter. Så er alt over. Sånn helt plutselig. Jeg var noe i en stund. Et øyeblikk, da jeg bodde i en boble. Men, hva med tiden etter når kroppen skulle bli normal igjen? Hva med den følelsen av å se magen, som minner mer om en slank og normal kropp enn fit?

 

Når jeg vurderte å trene meg opp til en konkurranse, var det ikke mange som var glade for mitt påfunn. De var skeptiske. Helt til de fikk høre min grunn som var det å presse mine egne grenser. Jobbe utenfor komfortsonen. Se hva jeg kunne få til og hvor langt jeg kunne komme. Jeg er nemlig ei jente som går ALL IN, om jeg vil noe. Men, noen negative tanker hadde jeg jo selv i bakhodet.

Jeg var for redd for å miste mensen. Redd for å miste brystene mine og ikke minst miste vett og forstand. Nervøs over å kunne tenke negative tanker om kroppen min, få spiseforstyrrelser og den slags.

 

 

Det å se fitnessutøvere på så nært hold som jeg fikk se igjennom INSIDER sin episode, ga meg minner fra da jeg var så klar for å trene meg opp. Om det ga meg frysninger på en negativ måte skal jeg ikke si. Men, om drømmen for å stille er like stor i dag som for ett år siden, har jeg faktisk ikke svaret på. For det hadde nemlig vært kult å sett hvor langt jeg kan komme og hva jeg kan få til. Jeg trener fortsatt 4-5 ganger i uken, men da med et normalt kosthold.

 

Hva er dine meninger rundt denne sporten? Er det en sport, eller minner det mer om en missekonkurranse?

 

Sørg for at du får med deg episoden på torsdag klokken 21.30 på FEM.

 

Det er lov å dele <3

#insider #tv #media #trondheim #blogger #Blogg #trdby #fem #sport #Konkurranse #Bikinifitness #fitness #kropp #helse #side3 #side2 #Nettavisen #adressa

-Randi Annette-

 

2 kommentarer
    1. Jeg er egentlig veldig usikker på hva jeg tenker om det, men respekterer det mer og mer, med tanke på hvorfor de fleste ønsker å gjøre det. Dessuten er det bare over en tid, de fleste trene og spiser vanlig når de ikke er i konkurransene 🙂 Vil på en måte kalle det en sport, ja.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg