Morsdagen. Les min historie på Trd.by.

Det er ikke lenge i mellom slagene, om jeg kan få uttrykke meg på den måten i dette tilfelle. November og desember har akkurat vært. November i 1996 døde mamma brått og det er også i november jeg har bursdag. Og desember taler vel for seg, med juletider og den slags. Også februar der hun selv hadde bursdag, og ja, morsdagen som er i dag. Som dere kanskje skjønner, lite med pause.

 

Dere tenker kanskje at dette er så lenge siden, at det er jo ikke nå å tenke på nå. Der tar mange feil. Det lille barnet jeg var som skulle fylle åtte år bare to uker etter at mamma gikk bort, fikk en brå vending i livet. Det å starte dagen som om den var helt vanlig. Bare med en liten krangel som hadde med at jeg ikke ville ha på meg en ekstra varm genser som mamma så sårt ønsket. Jeg lovte å komme rett hjem ifra skolen den dagen, noe jeg heller ikke gjorde. Lite visste jeg om at jeg skulle komme hjem å finne moren min livløs på gulvet

 

November 2016 var det 20 år siden jeg så henne sist, og jeg må si det ble et slag i trynet. TJUE ÅR, det er lenge. Å lengre blir det siden jeg så henne.

 

Trd.by intervjuet meg rett før helgen da de ville vite mer om min historie. Det er mye jeg ikke vil dele med tanke på at jeg respekt for familien min og slekten min. Men, min opplevelse rundt hendelsen og hvordan den har preget meg på godt og vondt, kan leses på nettavisen Trd.by.


Foto: Helene Mariussen (Instagram @helenemariussen.)

 

Det tyngste er at jeg aldri fikk bli ordentlig kjent med henne. Samtidig har jeg opplevd noen situasjoner hvor jeg har sagt til faren min «hun der ligner på mamma», og så har han nikket enig. Det gjør meg glad, for da vet jeg at jeg i hvert fall har et minne om henne. Jeg har senere blitt fortalt at jeg har staheten til mamma, og at jeg er veldig åpen, som hun også var. Jeg har også blitt fortalt at moren min var veldig ærlig, noe folk mener jeg har arvet. Hun var ikke redd for å si hva hun mente, og var veldig direkte. Så ja, der er vi nok ganske like.

 

Jeg har fått tilbakemeldinger fra lesere om at de setter pris på min åpenhet. De syns det er tøft av meg. Det har også kommet noen mail fra folk som har vært innlagt på sykehus, som sier at det har hjulpet dem. Da gir det meg enda en grunn til å føle at det er greit å være åpen. Jeg syns det har blitt mer akseptabelt i samfunnet at man kan åpne seg slik jeg gjør. Og når folk som har angst og som samtidig slitt med depresjon, tør å sende en ukjent person som meg en mail om at jeg har hjulpet de i en prosess, ja det gir meg uendelig mye.

 


 

 

«Nå er det den datoen igjen, og da skal jeg være trist».
Jeg følte at jeg måtte sørge i disse månedene som jeg nevnte innledningsvis, for å vise at jeg brydde meg og var lei meg for det som skjedde. Det var kanskje også en måte å føle nærhet til mamma på, fordi jeg var redd for å glemme henne. Det er ganske tøft rundt november og i juletider, fordi hun gikk bort denne perioden.

 

Samtidig har jeg lært at jeg må bruke energien på noe annet. Jeg kunne ikke fortsette sånn, det tok for mye energi. Det var en del av det å bli voksen, å godta ting, og ikke minst akseptere det som har skjedd. Men også at jeg har lært meg selv å kjenne. Når jeg lærte dette kunne jeg gi litt slipp.

 


 

 

Hjemme har jeg vært vant med å feiere morsdag og farsdag hele livet. Da jeg var liten lagde jeg frokost og kokte kaffe til foreldrene mine, og overraske dem på senga. Det ble skrevet morsdagskort, og jeg banket på soveromsdøra for å servere. Da mamma gikk bort begynte jeg å feire morsdag med farmor og farfar, slik at fokuset ble flyttet. Morsdag og farsdag er ikke de største feiringene, men vi markerer med kake og kaffe. Det er en fin unnskyldning til å samles og gjøre noe ekstra.

 

Når jeg er alene på denne dagen og ser på facebook og lignende, at folk elsker sine mødre og deler masse bilder og følelser, så vekker det noe i meg. Det tomrommet jeg har inni meg kommer til livet og blir forsterket på en sår måte. Men, er jeg med noen, så tenker jeg ikke så mye på det. Da har jeg ting å gjøre. Jeg minnes mamma og sorgen over det å ikke ha henne ved meg. Jeg skulle så gjerne blitt holdt av henne igjen og få gitt henne en god klem, og si at jeg savner henne og er glad i henne. Det er klart det er en tøff dag på mange måter. Men, er jeg i "aktivitet" eller gjør noe, så går det helt klart bedre.

Så hva er planene denne morsdagen, lurer du kanskje på?

 


Meg og mine flotte fadder som jeg er så glad i. Her ser dere et bildet ifra julen da vi baket sammen like før jeg skulle reise hjem.

 

Jo, jeg er på besøk hos fadderen min på Stjørdal! Hun er jo klar over historien min, så jeg setter stor pris på den invitasjonen jeg fikk. Et godt selskap og det å bli tatt i mot med åpne armer var akkurat det jeg trengte i dag.

 

Håper dere får en fin dag, uansett hvilken bakgrunn du har eller hvilken fortid du har. Noen feirer denne dagen, andre ikke. Ta vare på de du er glad i. 

 

#morsdag #mor #Mamma #død #sorg #bilder #foto #tog #trdby #adressa #photo #trondheim #Morsdagen #søndag #februar #opplevelse #samfunn #kjærlighet

 

-Randi Annette-

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Randi Annette

Ei jente på 28 år. Dette er en god og hyppig oppdatert blogg om trening, kosthold og ernæring. Følg meg gjerne på min instagram (randiae), og facebookside. Send mail: Randia.enge@gmail.com Håper dere får nytte av denne bloggen :-)

CLOSE
Dette designet er laget av karoe.blogg.no





hits