Akkurat nå så føler jeg for å si noen ord. Noen ord som at jeg føler meg heldig og ikke minst takknemlig. Jeg skroller nedover nettsider, blogger, nyheter og ja. Jeg føler i grunn at jeg ikke har så mye jeg skulle ha sagt. Eller er det virkelig sånn? At selv om det er masse elendighet, sykdommer, krig og fattigdom rundt meg, skal jeg da tie? Eller skal jeg faktisk fortelle med ord hva jeg tenker og føler? Ja, jeg er heldig. Og setter jeg alt jeg engster meg for og stresser over i perspektiv, så har jeg det sabla greit.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men skal man ikke få lov til å bruke sin stemme eller blogg, for den del, dersom ordene og følelsene ikke har med krig, sykdom og elendighet å gjøre? Det er så fort for mange å si: Du skal da ikke klage du. Husk det er folk som lider av sykdom og som såvidt kommer seg igjennom hverdagen.

Okei, greit. Jeg var ikke klar over at dette var en konkurranse, men okei. Så mine behov for å lette på trykket er bare filleting i forhold til hva andre opplever? Jeg bærer på en bagasje jeg også, men det er ikke den som er i fokus hos meg. Her er det tidsklemma, presset fra alle kanter i form av det å prestere igjennom fag, jobb og det å sette av tid til å hente igjen energi på trening.

Lite viste jeg om at det var en konkurranse.

Det vil alltid være noen som har det bedre enn deg – verre enn deg. Det vil alltid være noen som får flere likes på bildene sine, og de som knapt for et likes. Noen lider av sykdom, andre ikke. Folk er folk – alle er forskjellige. Så la vær å konkurrere, og heller støtte hverandre. Har man det kjipt, ja så la man få lette på trykket ved å blogge, snakke, og fortelle. Det er ikke noe poeng i å kjempe om å ha det hverken verst eller best.

Så jeg velger å ikke tie, jeg bruker heller min stemme.

-Randi Annette-