Endelig fikk jeg oppleve det å gå på ski igjen. Det er nøyaktig to år siden sist, og jeg nøt to timer på langrenn. Jeg gikk 8 km og det ble både enormt mye latter, glede, knall og fall. Jeg skal jo være som en unge som ikke er redd for noe som helst. Selv om jeg ikke kan det å bremse noe særlig eller det å generelt – gå på ski. Så kastet jeg meg ut i det.
Bratte nedoverbakker i mørket. Jeg hadde hodelykt, så jeg så jo litt. Det var noe eget å gå der på kvelden. Men jeg er langt ifra en typsik nordmann. Nå vet jeg at det er mange nordmenn som ikke går på ski også, men det var skikkelig mange flinke folk å se i løypene. Jeg tror jeg kunne blitt god, hadde jeg bare gått oftere på ski. Jeg lærer fort og jeg liker å utfordre meg selv, men nå skal jeg snart opereres, så det er begrenset hvor mye jeg kommer til å gå på ski i år…..
Det var så nydelig og fint. I bakgrunnen ser dere en lite skimt av Granåsen – hoppbakken.
Nå ligger jeg med foten høyt og kjenner på ilende smerter i tåen min. Det er god grunn til at jeg skal opereres- for å si det sånn. Det er forferdelig vondt.
Men nå skal jeg slappe av med foten høyt, så får jeg se om jeg kommer meg på trening for å trene litt fra morgenen av i morgen.
Ha en fin kveld. Nå skal jeg slappe av før jeg finner sengen.
-Randi Annette-