SO BORED

Ettersom jeg ikke vet hvilket ord jeg leter etter så er egentlig dette bildet noe som sier mer enn ord... Ja, jeg har kjedet meg i dag. Eller rettere sagt, gjort svært lite. Jeg sov lenge, stod opp og spise frokost. Deretter blogget jeg og la meg ned i sofaen for å se på Netflix, serien 13 gode grunner.

 

Har dere sett den forresten?

 

Jeg har så himla godt av det å kjede meg. Det å ikke gjøre noe og det å slappe av. Ja, Randi Annette. Du har godt av det - faktisk. Og nå kom jeg på at den dagen jeg tok dette bildet, det var en dag jeg kjedet meg skikkelig. Fotoshoot på badet liksom. Det er i seg seg litt... Kjedelig.

Jeg har ikke sett den ferdig enda, så for all del ikke si noe. Men den er spennende på en måte, men jeg håper den tar seg opp snart....

 

Tenker jeg ser en episode til før jeg tar kvelden. Netflix er skummelt, men samtidig utrolig kjekk å ha. 
 

 

-Randi Annette-

BARNDOMSMINNER

Jeg blir alltid så følelsesladet når jeg er hjemme på Mausund. Det slår liksom aldri feil det. Men det er kanskje ikke så rart. Det er her jeg har alle barndomsminner og det er dette som er min hjemplass. Og det å sette seg ned sammen med pappa å gå igjennom minner og se på bilder, det er kanskje noe som er med på å forsterke det  hele.

 

Han var så snill å lagde et album til meg der det var bilder fra meg som liten, og helt til jeg var konfirmant. Bildene har godt av å komme seg inn i album, og ikke ligge løse her og der. Dere husker kanskje selv fra den tiden vi fremkalte bilder og fikk de tilbake i en slags konvolutt. Det er ingen tvil om at det er hyggeligere med album.

 

 

 



 

 



 

 

Bollekinn og englehår.

 

 



 

 

Meg og mitt søskenbarn da vi var små. Han har vokst igjen meg nå, selv om det ikke var sjokkerende. Jeg er knapt en halvmeter over bakken i dag. Eller, 162 cm over bakken for å være nøyaktig...



 

Barndomsminner <3

 

-Randi Annette-

ET LITE PIP

Først må jeg bare få beklager så mye for at jeg har vært fraværende noen dager, men jeg har lest til eksamen i to dager nå, samtidig som jeg har vært på jobb og reise. Da må noe prioriteres vekk, og denne gang ble det bloggen og instagram. Eller, sistnevnte har jeg forsåvidt vært innom, men ikke vært så veldig aktiv.

 

Dagen startet for meg klokken 06.10, og klokken 08.00 var jeg på skolen. Eksamen fra 09.00 til 14.00, også var det en lang reise som ble lengre enn hva den i utgangspunktet skulle være. Reisen startet 15.50, og jeg var frem hjemme hos pappa like over klokken 21.00. Så nå er jeg mildt sagt sliten...

 

Et bildet som er tatt fra verandaen her hjemme.....

 

Tenkte jeg måtte gi et lite pip før jeg legger meg. Nå blir det sengen om ikke alt for lenge. Ønsker dere alle en fin kveld.

 

-Randi Annette-

 

OH MY.........

Jeg aner virkelig ikke hvordan dette skal gå. Etter helgens festligheter med lite søvn, så får jeg så det svir nå. Jeg stod opp klokken syv for å trene før jobb. Nå er jeg hjemme og skal spise litt mat før det kommer noen ifra klassen for å studere med meg. Å jeg holder seriøst på å sovne. Jeg er ikke så ung lengre, tydeligvis.

 

Det hjalp ikke å passe på mengde med drikke, da søvnen er verre. Jeg drakk jo bare to øl en to glass med vin, så det er jo ikke all verden. Men som sagt, søvnen er det verre med.

 

Hold fast, hold øya oppe. Nå skal det leses til eksamen.



 

Tvi tvi.

 

-Randi Annette-

HVA HAR JEG GJORT FOR Å FORTJENE DET?

Det er det store spørsmålet. Eller, jeg har kanskje ikke gjort noe spesielt, ikke vet jeg. Men den siste tiden så har enkelte mennesker rundt meg åpnet seg til meg uten å kjenne meg. Faktisk uten å kjenne meg i det hele tatt. Men det sier mye om meg synes jeg. Uten å virke høy på meg selv, så har jeg faktisk gått litt inn i meg selv og prøvd å reflektert litt rundt det. Det har vært snakk om de store valgene her i livet. Den såre historien som har påvirket hvordan et menneske er i dag. Erfaringer fra det å være i gjørma, sitte fast og slite med det å komme seg opp.

 

Mennesker jeg kanskje aldri møter igjen. Mennesker jeg kanskje kommer til å se nå og da. Vi har hatt den gode samtalen. Jeg har sett de rett i øynene, lyttet på det de har fortalt. Nesten felt en tåre fordi jeg føler med dem. Det har vært noen sterke historier, men de har ikke stoppet opp. Jeg har heller ikke sluttet å lytte. Jeg har vært der. Unngått alt for mye av setninger som: Jeg forstår akkurat hva du sier. Jeg vet hvordan du har det. Jeg, jeg og meg. 

 

 


Foto: Silje Bullgård
 

 

Noen ganger trenger du ikke å ha vært i deres sko, men det hjelper mye å være der. Vise omsorg ved å lytte.

 

Det er ikke alt vi må forstå for å kan stille opp for noen som trenger den gode samtalen. Eller å ha vært der selv. Men det er kanskje noe med meg som gjør at de åpner seg for meg. Jeg får ofte høre: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å fortelle deg dette. Men jeg merker jeg bare prater. Du er så enkel å prate med. Jeg føler jeg kan stole på deg. Du er et flott menneske.

 

Det å høre slike ord og setninger ifra folk, uten å føle at du egentlig har anstrengt deg noe særlig, sier vel bare at det er naturlig. 

 

Dette varmer skikkelig. Jeg er takknemlig for at de greier å åpne seg opp til meg. Jeg setter stor pris på det, selv om det kan være vanskelig å høre på. Hva jeg har gjort for å fortjene tilliten, vet jeg ikke. Men den gode samtalen kan gjøre underverker. 

 

 

#venner #helse #psyke #psykisksyk #psykisk #venner #mai #depresjon #angst #livet #familie #støtte #kjærlighet #samfunn #mobbing #trondheim

-Randi Annette-

BILDEDRYSS FRA TIDENES JENTEKVELD

Ja, hvor skal jeg begynne? Jeg kom meg til Melhus til klokken var 18.00, i går kveld og da var det bare å skifte til litt finere klær, få opp håret i en hestehale (det var så varmt å ha håret løst.....), og forsyne seg med mat og noe i glasset

 

Se så fint vi hadde det. God mat, musikk, godt selskap og et fantastisk vær.

 

 



 

 

Jeg kan ikke huske sist jeg danset og lo så mye som jeg gjorde i går.

 

 


Legg merke til den lille babyen som var 4 måneder som koset seg sammen med oss en liten stund.

 

 

Instagram: @randiae

 

 

Jeg hadde en plan om å holde fingrene unna babyen da jeg er skikkelig glad i slike små. Men jeg greide ikke å holde meg unna, så jeg ropte JEG TAR*N - i det moren registrerte at barnet skrek. Så da fikk jeg gi han flaske.

Han holdte øyekontakt og holdt i fingeren min med de søte små hendene. Ekstra kos var det å høre at de sa jeg kledde det. Den perfekte mamman, liksom. Hehe. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile. Så rolig, snill og søt.




 

 

Så når babyen hadde dratt, ble det hæla i taket, og tenna i tapeten. Kvelden ble over for min del rundt klokken tre i natt, men det var de som var oppe til klokken var over fem også. Så ung er ikke jeg lengre... Selv om de var eldre enn meg.. 

 

Nå er jeg hjem og sitter å nyter et glass sjokkomelk. Formen er kjempe fin, så nå blir det om litt lesing til eksamen. Så får vi se om det blir trening senere.

 

Uansett - lev livet, lev i nuet, kast deg ut i ting, grip muligheter og tenk på det å slå deg litt løs. Jeg har denne uken vært sosial tre dager. 16,17 og 20 mai. Det har vært en uforglemmelig uke med masse opplevelser jeg ikke ville vært foruten. Nyt resten av dagen. Håper dere får en fin søndag videre.

 

-Randi Annette-

KURVFEST, PYSJPARTY OG PUTEKRIG

I kveld skal jeg på fest og det er en fest jeg har sett frem til en stund nå. Jeg og noen venninner skal samles til en kurvfest, der vi skal ha noe godt i glasset og dele gode historier. Og ikke minst, vi skal overnatte. Det er noe jeg gleder meg skikkelig til, da det er ikke noe jeg gjør så ofte nå som jeg har blitt voksen (les eldre..). Så dette blir fantastisk.

 

 

 

 

Jeg har så god samvittighet nå for tiden. For selv om jeg har eksamen om få dager, så har jeg vært flink denne uken til å sette av tid med venner. Denne uken blir det fire dager av syv der jeg skal være med venner. Det er rekord - uten tvil. I morgen skal jeg møte to ifra klassen som skal komme hjem til meg for å lese og diskutere fagstoff. Jeg kjenner de ikke, da vi studerer via nettskole, men jeg har fått god kontakt med en av de, og jeg prater jo med folk jeg ikke kjenner hver eneste dag via jobb, så det kommer til å gå fint.

 

Der det er hjerterom, er det husrom...

 

-Randi Annette-
 

SE MIN KYSTDRAKT - GRATULERER MED DAGEN

Jeg har nå fått på kystdrakten min som jeg er så glad i, og rundstykker er stekt. Nå er jeg om litt klar for å stikke over til naboen for frokost. For min del blir det en liten øl med svært lite alkohol i. Det er sånn 3,2 prosent eller noe. Men litt kos og en liten smak av øl på selveste nasjonaldagen går helt fint. Dette er min andre gang i mitt liv at jeg er på en slik frokost, sist gang var for ti år siden. Så dette ser jeg veldig frem til.

 

 

 

 

 

Bildene av meg som dere ser i dette innlegget fikk jeg tatt veldig kjapt på lørdag, rett før jeg skulle i konfirmasjon. Ikke de beste bildene, men det er i så fall noen bilder av meg og min kystdrakt. 

 

 

 

Jeg vil trøste dere som ikke har noen å dele denne dagen sammen med, med at jeg har egentlig aldri feiret denne dagen. Jeg har stort sett vært hjemme, spist god mat slappet av. Har det vært fint vær, har jeg solet meg og tatt livet med ro. Men i år så hadde jeg lyst til å gjøre noe, så da tok jeg kontakt med ei venninne i god tid, for å spørre hvilke planer hun hadde på denne dagen. Så da ble det så jeg fikk en invitasjon til å komme hos henne og deres venner.

 

Noen ganger må man kanskje ta kontakt med andre, og ikke vente til noen tar kontakt med deg.

 

 

 

Det var hyggelig å få invitasjon, da min kjæreste er på jobb og ikke i byen. Da er det godt man har venner som ønsker å tilbringe denne dagen med meg. Jeg fikk flere invitasjoner i går, men da var allerede mine planer lagt. Uansett, jeg setter pris på hver og en av dere som ville dele denne dagen med meg. Det varmer mye å være ønsket i ulike selskap. Virkelig.

 

Håper at dere får en fin dag i dag, og til dere som har bursdag i dag, en ekstra gratulasjon til dere.

 

 

#17mai #fest #nasjonaldag #kystdrakt #fest #frokost #champagnefrokost #helse #foto #photoshoot #bilder #blogg #familie #venner #bunad #festdrakt

-Randi Annette-

PARTY PARTY

Da er det tid for en liten oppdatering på hva som kommer til å skje her hos meg i kveld. Det er ikke så interessant kanskje, men la gå. Det ble overtid i dag, noe som man må regne med når det er dagen før dagen, men det gikk fint. Det var ikke snakk om mer enn 30 minutter, men det er fortsatt overtid.

 

Vel hjem kom jeg og da var det bare å kaste seg rundt. Støvsuging, rydding og oppvask (rettere sagt, sette inn i oppvaskmaskinen). Også måtte jeg jo handle inn for å lage hjemmelagd pizza, da jeg får besøk av min gode venn, June. Hun kommer rett ifra jobb selv, så da må hun få mat servert. Planen er å spise, snakke shit og ta noen øl. Så får vi se om det blir noe party-party, eller om det blir en rolig kveld.

 



 

I morgen er det jo champagnefrokost som venter så jeg vil jo helt være opplagt til det. Men vi får se om partyløven inne i meg våkner til eller ikke. Det er ikke så ofte at jeg slår ut håret ( eller hva man sier), så vi får se hva kvelden bringer.

 

Hva skal du i kveld da?

 

-Randi Annette-

DAGEN FØR DAGEN OG NOEN ORD

I går hadde jeg på hjertet, men i dag er jeg helt tom for ord. Jeg er ikke den bloggeren jeg en gang var. Da jeg alltid hadde en plan. Nå går det på auto det å skrive. Men det har sin naturlige grunn da jeg ikke har tid til å prioritere det å planlegge blogginnlegg når jeg studerer. 

 

I går skrev jeg et innlegg om det å være følsom. Det ble også skrevet på sparket. Da lot jeg følelsene og tankene styre fingrene på tastaturet.

 

Jeg skrev om det å være som en svamp som trekker alt rundt til seg. Et innlegg som kanskje får deg til å tenke og reflektere. I så fall så finner du det innlegget her.

 



 

I dag er det dagen før dagen. Det betyr at det er ganske mye som skjer i dag både på jobb og ellers. Jeg får besøk av ei venninne som kommer på pizza hos meg i kveld, også skal vi ta noen øl her hjemme. I og med at jeg skal opp tidlig i morgen, er jeg usikker på om det blir en bytur. Men det får jeg nesten bare ta som det kommer.

 

Om jeg får tid til å blogge mer i dag, er jeg usikker på. Men, jeg vil i så fall få ønsket dere alle en fin dag. Nå er det endelig vår.

 

#mai #fest #17mai #venner #vår #venn # familie #foto #trondheim #dinsko #bikbok #trend #mote #stil #inspirasjon #følelser #tanker #følsom

-Randi Annette-

JEG ER OVERFØLSOM

Som en tør svamp som har stått inntørket igjennom en hel sommerferie. Slik er jeg. Jeg er til en hver tid åpen for å ta alt som skjer rundt meg til meg. Jeg suger alt til meg, selv om jeg ikke vil, orker eller takler det. Men det skjer bare. Jeg føler med andre. Jeg føler den smerten. Den tyngden. Jeg setter meg så alt for lett inn i andres situasjon.

 

Det er som at jeg først observerer det som skjer. For så å prøve å sette meg inn i den enkelte situasjon for å prøve å få et bedre overblikk. Og der fylles den tørre svampen. Den fylles ikke helt opp. Bare litt. Og den holder på det den får. Helt til det kommer mer.....

 

Akkurat sånn føler jeg det.

 

 


 

 

Jeg sier til meg selv at jeg ikke må ta det til meg. Men det er lettere sagt enn gjort. Jeg får dårlig samvittighet over å ikke ta det til meg. Jeg fortjener ikke noe bedre jeg, tenker jeg. Jeg skal ikke ha det så bra, når noen har det mindre bra. Kall det en dårlig egenskap eller ei. Jeg har i så fall fått en gave. En gave som gjør at jeg greier å se flere sider av en sak. Men det å sette meg inn i ulike krevende situasjoner, det kunne jeg vel ha vært foruten.

Eller, er det riktig?

 

Jeg griner av at folk synger på Norske Talenter. Jeg får tårer  i øynene når jeg ser en baby, og når jeg holder en baby er det som at verden står stille og jeg er bare i det øyeblikket. Jeg er et følsomt menneske, men jeg er glad for det. Jeg har et stort hjerte. Større enn du kanskje hadde trodd. Større enn hva jeg selv skulle tro.

 

 



 

 

 

En ting er sikkert. Jeg har en bagasje som har formet meg til den jeg er i dag. Jeg er ikke perfekt. Jeg sier kanskje ikke de riktige tingene. Jeg snakker før jeg prater. Men jeg er en god venn. En støttespiller. Et menneske med følelser jeg ikke jobber med å skjule, men heller det å vise. En melding. Et smil. Et tegn på at man er der, selv om man ikke er der fysisk. Det koster så lite å vise at man bryr seg.

 

Jeg er og forblir en tør svamp. Og jeg er stolt over det. Jeg fungerer i hverdagen. Jeg er flink og jeg får til det jeg vil. Jeg vil nemlig nok. Og det handler kanskje mye om det?

 

 

Ikke vet jeg.

 

 

Som en tør svamp som har stått inntørket igjennom en hel sommerferie. Slik er jeg.

 

-Randi Annette-

 

FESTLIGE DAGER

I dag var det skikkelig tungt å komme seg opp av sengen. Klokken ringte like før klokken syv, og jeg setter virkelig stor pris på helgen som var da jeg kunne sove til jeg våknet av meg selv. Men i og med at jeg starter på jobb klokken 10.00 i dag, så måtte jeg opp i rett tid dersom jeg ville trene før jobb. Og da med kjæresten min som reiser igjen iløpet av dagen i dag. 

 

 


 

 

En god start på dagen, og ikke minst uken. Det gjorde seg virkelig med litt trening etter all spisingen som har vært denne helgen. Masse is, kaker og generelt mat. Men uken her byr jo på både alkohol og festligheter, men jeg skal nyte dagene og kose meg skikkelig. For jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal gjøre det. Med all den innsatsen jeg har lagt ned i skolearbeid så er en fest virkelig på sin plass. Det er full fart nå med forberedelser til eksamen, så det er liksom ikke så mye tid til noe annet etter 17.mai, så jeg må virkelig kose meg og nyte dagene jeg får nå.

 

 

Håper helgen deres var fin, og at dere har noen fine dager i vente.

 

-Randi Annette-

 

MIN FØRSTE SOLDAG

Dagen i dag har vært ufattelig flott, eller hele helgen har i grunn vært fantastisk. I går var jeg i konfirmasjon og været var knallfint til langt utpå kvelden Og i dag fikk jeg virkelig koset meg i været meg litt lettere klær som treningstights og singlet. Og fregnene har også kommet over nesa, noe jeg kunne ha vært foruten, men det at solen varmer og gjør meg litt brunere er helt greit.

 

Et bildet fra en sommer for noen år tilbake.

 

 

I dag så hadde jeg besøk av mitt kjæreste fadderbarn, og litt senere ble det en liten tur på besøk til tantebarn. Det var utrolig koselig. Der fikk vi servert både is og pizza, så det var midt i blinken. Selv om jeg er ganske mett ifra i går, så er mat alltid noe som jeg nyter med glede. For ikke å snakke om is da....

Og sykkelen min har fått på sommerdekk, så nå skal vinterdekkene legges vekk i boden. Da er det sommerstemning da.

 

 

Hva har du gjort så langt i dag da?

 

-Randi Annette-

 

JEG SKAL FOTOGRAFERE I KONFIRMASJON

I dag skal jeg fotografere for andre gang i konfirmasjon. Og jeg skal også delta i selve konfirmasjonen, da det er søskenbarnet mitt som skal konfirmeres. Årene går så alt for fort. Det er ikke mange årene siden jeg trillet henne på tur. Eller, jo - det er jo mange år siden som dere skjønner. Men årene har virkelig gått fort.

 

I dag skal jeg ha på meg kystdrakten. Den er jeg kjempe glad i.

 

Bilder fra den konfirmasjonen jeg var i sist gang finner du her.

 

Jeg gleder meg sånn til denne dagen. Treffe slekten min som jeg skulle ønske at jeg så mer til. Men slik er det i den travle hverdagen. Nå skal jeg om litt sminke meg og skifte om til finstasen. Håper virkelig at jeg får tatt noen fine bilder da jeg er en amatørfotograf. Men med en kjempe flott konfirmant så blir det ikke så alt for vanskelig - regner jeg med.

 

 

Ønsker dere alle en kjempe flott dag.

 

#Konfirmant #Mai #fest #Hygge #venner #Familie #Trondheim #Foto #Fototgrafering #Fotoshoot #jente #stemning #minner #Konfirmasjon

-Randi Annette-

 

Helgen ble raskt 10 ganger bedre....

En skikkelig bra start på helgen ble det da jeg startet på jobb. Da tikket det nemlig inn en melding om at jeg ikke kom opp i sidemål skriftlig. Det hadde jo gått greit å fullføre det, da jeg har skrevet en del nynorsk i dette skoleåret. Men jeg skal slettes ikke henge med leppa over at jeg ikke kom opp, for det er altså helt ok.

 

Nå er det helg.

 

Nå er det helg og jeg skal nyte den sammen med slekt og familie. I morgen skal jeg i konfirmasjon, noe jeg ser frem til. Det blir jo tross alt kake. Å det er noe jeg liker veldig godt, som dere kanskje allerede vet.

 

Nå skal jeg slappe av litt før jeg skal bestille Take Away Sushi. Da snakker vi helg da.

 

-Randi Annette-
.

FOLK MÅPER TIL MEG

Enten så er jeg bare jævlig blind, eller så har folk et poeng. Jeg treffer stadig på folk som måper til meg når jeg bretter ut om min hverdag og de aktivitetene jeg gjør på fritiden. Slik som i går for eksempel, så våknet jeg 05.00 og greide ikke å sove igjen før nesten en time etterpå. Også måtte jeg stå opp 06.45 fordi jeg hadde muntlig norskprøve via skype klokken 08.00. Og klokken 09.00 til 11.00 skulle jeg på fotoshoot for et firma her i Trondheim.


Også jobb da, fra 12.00 til 20.00: Ja, folk måper og jeg skjønner at de blir overrasket over at jeg greier å legge denne kabalen med jobb, skole og trening. Og det som kommer i tillegg. Men jeg elsker det å ha mange baller i luften jeg.

 

Men de må gjerne fortsette å måpe. Det får meg til å føle en tilfredsstillende og mestringsfølelse.

 

Pust inn - pust ut - ro ned.

 

I dga stod jeg opp klokken 05.55 fordi jeg skulle trene TABATA på 3t-Ilsvika klokken 06.30. Det var en real start på helgen og ikke minst morgendagen. Utorlig deilig å være ferdig med treningen så tidlig. Og jeg føler jeg har masse energi, så det å trene når man er litt sliten vil jeg si er lurt. Det er mange meninger om det (som alt annet.), men jeg overbevist om at trening gir energi, og ikke tar energi.

 

 

Nå er det snart helg og det gjør meg veldig avslappet og gald. Nå skal jeg senke skuldrene litt før jeg skal sykle til jobb. Snart er det helg. 

 

Husk å følge meg på min instagram, @randiae.

 

-Randi Annette-
 

STRUCTURED

Okei. Da ser det litt trangt ut med det meste, men med en strukturert holdning så ordner vel det meste seg - gjør det ikke?

 

Jeg fikk det plutselig ekstremt travellt. Jeg skulle egentlig ha prøve på fredag klokken 09.00, men glemte oppi det hele at jeg starter klokken 09.00 på jobb... Så derfor må jeg ha prøven klokken 08.00 i morgen. Hadde jeg visst det tidligere, ville jeg nok heller ha lest enn å dra på kafe i dag (selv om det var ekstremt hyggelig og i grunn virkelig verdt det..). Men jeg får det mer hektisk enn hva jeg hadde sett for meg.

 

 

 

Etter den muntlige norskprøven som er fra klokken 08.00 til 08.30 via skype, skal jeg på fotoshoot fra klokken 09.00 til 11.00, også på jobb fra 12.00 til 20.00 Er det RART jeg er strukturert? Jeg har ikke noe valg. Jeg må lære å legge en kabal, og er det noe jeg er god på, så er det nettopp det.

 

Sturkturert helt ut til fingerspissene. Såpass kan jeg vel få lov til å skryte av meg selv? En god egenskap, men jeg har jo mindre gode egenskaper jeg også som alle andre. Men det var ikke poenget her.

 

Nå må jeg spise og lese før jeg legger meg å lader batteriene.

 

-Randi Annette-

 

CRAZY FACE

Jeg var ute å gikk her om dagen og jeg møtte på et fjes jeg ikke har sett makan til. Det er mye kult, men også mye rart med tanke på kunstverkene som er langs med gatene. Jeg føler meg nesten slik som fjeset fremstår. Litt stresset og er redd jeg skal våkne uten hår eller rett og slett helt grå i håret. Haha, okei. Jeg overdrev litt der da. Men det er hektisk nå rett før eksamen.

 

 



 

Jeg starter egentlig ikke på jobb før klokken 15.00, men jeg fikk spørsmål om å drikke kaffe før jobb, så da var ikke jeg så vanskelig å be. Jeg jobber ekstra i dag selv om jeg egentlig har fri. Jeg burde kanskje hatt fri, men sånn er det når man elsker å jobbe. Det er faktisk en liten avkobling å jobbe også når jeg studerer. Men jeg passer på så jeg får gjort det jeg må gjøre, men det er ikke noe problem. Jeg står bare opp litt tidligere enn vanlig så jeg får unna det som må gjøres. Alt handler om å legge en plan, og fullføre den. Og ikke minst prioritere det som er viktigst, og ta resten når det passer bedre.

 

Det er noe jeg lærte da jeg var daglig leder. Gjør det som må gjøres først, så finner du plass til det som er mindre viktig til en senere anledning. 

 

 

Nå skal jeg få unna litt mer lesing før jeg stikker å tar en kaffe. Ønsker dere alle en fab dag.

 

-Randi Annette-

PAIN

Tresmaken sitter enda i bakenden på meg. Det hadde ikke gått en time en gang før tresmaken meldte seg, og nå sitter jeg godt plantet i den myke sofaen min for å myke opp litt. Det å sitte på en benk å jobbe tar på skjønner dere. I tillegg så leser jeg om noe som er svært uinteressant, så det skulle bare mangle at det skulle forplante seg noe etter kort tid. Men nok om statusen på min bakdel

 

 

Det kan kanskje ha en sammenheng med at jeg var på trening i går kveld at jeg er ekstra støl. Jeg ligger ikke akkurat på latsiden når jeg er på trening.


 

 

Nå tenkte jeg bare koble av litt med litt blogging før jeg må sette meg ned igjen for å lese. Men da med ett pledd å sitte på så det blir mer behagelig. Da blir det raskt mer hyggeligere å studere også. Etter å ha redigert og lekt litt med det bildet som jeg legger ved bloggen nå, fikk jeg heller lyst til å redigere bilder enn å studere. Men så kommer den strenge Randi Annette frem da og sier at det ikke kommer på tale. Do your homework!

 

Jeg har muntlig norskprøve igjen på fredag, og eksamen om to uker. Så det å redigere bilder kommer nok sist i rekken nå - dessverre.

 

 

Do your homework!  - Greit.....

 

-Randi Annette-

 

 

JUST LYING HERE

Hodet tungt som bly. Så tungt som bly at jeg knapt var våken selv etter å ha gått utav sengen min da alarmen ringte på telefonen min 09.00 i dag morges. Dagen som var i vente skulle være halvfull av viktige gjøremål, så jeg bestemte meg for å droppe trening og heller slappe av litt før det skulle ta helt av med aktiviteter og gjøremål.

 

Først en bedre frokost, for så å gjøre litt lekser...

 

Så dro jeg til ei venninne som skulle hjelpe meg med å sette sammen en video som jeg skulle sende inn til vurdering som var en norskoppgave. Det tok omtrent to timer.

 

Så en fotoshoot da jeg har fått litt nye klær i garderoben. Da fikk jeg unna det også. Også skulle min kjære fadder komme innom å hjelpe meg å stryke bunaden min. Jeg hadde sikkert greid det selv, men hun er skikkelig flink til å sy og stryke, så det å lære fra øverste hylle er jo helt klart det beste. For å si det sånn, jeg hadde gjort så mye feil uten hennes hjelp. Det å stryke er ikke bare å stryke. Det var gode og kjekke triks å lære der, så jeg er evig takknemlig for det.

 

Også fikk jeg for meg at jeg ville trene, så jeg meldte meg på en time på 3t Ilsvika, OLYMPIA. Det ligger i navnet - #drittungt - rett og slett syre, blodsmak og mer syre.

 

Og akkurat nå sitter jeg å skriver med hun som hadde timen , Olympia. Jeg fortalte henne at jeg hadde igjen litt smågodt som jeg ikke har spist opp enda, og at jeg ikke har samvittighet til å spise det nå etter den timen. Hun sa - bare spis.

 

Og hva gjør jeg? Tiden vil vise....

 

 

-Randi Annette-



 

OVERTIME

Hvis det første du tenker nå er :Hjelpe meg! Så har du mest sannsynlig fått inn riktig signal. Jeg legger ikke ut dette bildet fordi jeg syne jeg ser så himla fresh ut, men fordi det er akkurat så lite fresh jeg føler meg nå. Jeg har vært på jobb der det har vært ufattelig hektisk, og i tillegg så ble det overtid. Men, nå er jeg hjem.

 

Her ligger jeg omtrent. På spisebordet mitt sånn passe sliten forrige helg. #dagenderpå

 

Og nå har akkurat spist taco. Joggebuksa er på, hettegenseren er på.... Ja, da har jeg det som plommen i egget. Litt smågodt og TV gjør danner prikken over i'en. Nå er det lørdagskveld og helg.

 

 

Hva skjer hos deg i kveld da?

 

-Randi Annette-

 

MOBBING ER IKKE OK

Er det noe jeg har liten respekt for, så er det mobbing. Jeg har ikke noe statistikk over hvordan tallene er i dag, men jeg er redd at mobbing er der, og det er kanskje ikke i noe mindre grad enn før. Selv har jeg vært utsatt for mobbing i ung alder, og har faktisk opplevd små stikk som har utviklet seg til mobbing i voksen alder også. Men det har ikke preget meg noe som helst i voksen alder, sett vekk ifra dårlig selvbildet i ungdomsårene. Mobbing er liksom ikke med på å styrke selvbildet akkurat.

 

Mobbing er ikke ok.

 

 


 

 

Jeg blir veldig enkelt revet med av personlige historier. Det engasjerer og treffer noe i meg. Uavhengig om det er noe jeg selv har opplevd. Jeg har en egenskap som gjør at jeg enkelt kan sette meg inn i andres situasjoner. Kanskje har det med at jeg selv har vært ut noen vinterstormer...

 

Noe av det verste jeg kan lese eller høre om, er barn som blir utsatt for vold. Ikke bare på skolen eller med venner, men av sine foreldre. 

 

Jeg fikk igjen matteprøven fra fru Larsen som er læreren min. Og jeg lovet mamma at jeg skulle gjøre det bra denne gangen. Sist gang så mamma meg dypt inn i øynene i det hun rev meg i håret på vei til soverommet mitt. Hun skrek og ropte, men til slutt hørte jeg bare lyder og ikke hva hun sa. Jeg var sliten i kroppen av at hun akkurat hadde slått meg. Men hun gjorde det hun måtte gjøre. Jeg fortjente det når jeg ikke presterte slik jeg burde.

 

Noen dager etter fikk jeg prøven tilbake. Den viste karakteren 1+. Alle i klassen så på meg og lo fordi en gutt i klassen ropte høyt: "Jeg så hva han fikk. Han fikk 1+". De lo og han ene i klassen tok luen min som jeg følte kunne hjelpe meg å føle meg litt usynlig der jeg satt.

 

 

På vei hjem ifra skolen, var det noen som dyttet meg bakfra så jeg falt og slo hull i buksen min. Perfekt- tenkte jeg. Enda en grunn til å ikke komme hjem. De var tre gutter fra klassen som slo og sparket. Jeg følte at kroppen var blytung og jeg greide knapt å røre en finger. Jeg våknet på sykehuset. Mamma og pappa var der, men de spurte ikke om jeg hadde det bra. Ikke et kyss på kinnet - ingenting.

 

Etter å ha kommet hjem fra sykehuset, var det igang igjen. Kjeft og juling fordi jeg ikke kom hjem rett ifra skolen. Enda hadde de ikke sett i ryggsekken der matteprøven lå. Og hullet i buksa har de heller ikke sagt noe om. Jeg samlet til slutt krefter til å gå på rommet mitt, og la meg i sengen og tenkte.

 

Jeg elsker mamma og pappa. Jeg er kjempe glade i dem. Jeg skulle bare ønske at jeg var flinkere. At jeg var mer populær på skolen. At jeg hadde i det minste en venn på skolen. Men jeg fortjener ikke å ha venner eller noen som er glade i meg. Det er meg det er noe galt med. Det vet jeg.

 

 



 

 

Dette er noe jeg ser for meg at mange barn sitter med. Tanker om at det er noe galt med de. Og da snakker vi om voksne mennesker som tyr til vold og som burde vite hva som er riktig og galt. Jeg må si jeg har et hjerte som skriker her og nå fordi jeg får ufattelig vondt av å innse at det er barn som har det slikt. Akkurat nå kanskje, så er det et barn som ikke greide å spise brødskiven som den absolutt skulle ha ekstra etter å ha spist en brødskive. Også ender det opp med juling fordi den feilet.

 

Nei, nå greier jeg ikke å tenke mer på det. Kan jeg ikke få barn selv den dagen jeg vil ha barn, skal jeg i så fall slå meg til ro med at det er mange barn der ute som jeg kan elske og hjelpe. For mitt hjerte er stort nok til å elske.

 

Rørte dette noe ved deg så kan du dele <3

-Randi Annette-

 

 

 

 

PRACTICE MAKES PERFECT

Nå må jeg ikke få fullstendig panikk. Nå er det skikkelig intense dager her før eksamen. Jeg kjenner at jeg får litt panikk av å tenke på at jeg har eksamen om underkant av tre uker, men jeg kan også komme opp i muntlig som er om fire uker. Nei vet dere hva? Jeg orker ikke å tenke på dette med eksamen akkurat nå. Jeg blir sånn passe kvalm kjenner jeg....

 

 

Practice makes perfect...

 


Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan den følelsen vil være. Jeg har vært som en ensom huleboer i tre år, og jeg har knapt vært sosial. Kanskje litt i helgene, men ellers har jeg trent, jobbet og studert. Ikke noe liv, sånn egentlig. Men det blir andre boller om litt.

 

Sett dere i min situasjon. Dere har stått opp to timer før dere egentlig vil, kanskje til og med fem timer før dere egentlig trenger det, slik jeg gjorde i dag. For å rekke å trene og studere før jobb. Blir invitert på utepils, men du må være kjip å studere...Eller spise ute, men du kan ikke fordi du må være effektiv, lage en kjapp middag og studere. Slik har det vært for meg i tre år. Jeg skal ikke klage, da jeg har fortsatt vennene mine, og får heldigvis fortsatt invitasjoner. Men det å hele tiden (ofte) være hun som aldri kan, den er kjip den.

 

Men jeg kan i så fall se meg tilbake på tre fine og krevende år, som har gitt meg erfaringer som kan ta meg med videre på flere eventyr. Man vet aldri hva man vil senere i livet. Det er det som gjør livet så spennende.

 

Liker du å drømme deg vekk og reflektere litt rundt ting som er rundt deg? Jeg elsker det.

 

Ønsker dere alle en fin fredag,

 

-Randi Annette-

DET SOM ER IGJEN - TOMHETEN

Det banker på døren og jeg er ikke en gang i tvil på hvem det kan være. La meg gjette - tomheten? Den kommer sånn ca annen hver uke, men det kan variere. Noen ganger kommer den før også. Men straks tomheten blir kvalt av kjærlighet, er tomheten glemt. Helt til den kommer som et slag i trynet  - like overraskende som alltid. Like vond som alltid.

 

Tomheten....

 

Å sitte på en benk. Drømme seg vekk, høre fuglene synge og kjenne på alt godt her i livet. Der følelsen av tomhet ikke eksisterer.

 

Tomheten man sitter igjen med, skal man ta på alvor. Jeg lar meg ikke underholde for å glemme - for å ikke kjenne. Det å kjenne etter - godt etter, er noe man må lære seg.

 

Man må lære seg å elske tomheten -  like mye som kjærlighet. For hva er vel et liv uten tomheten? Hva er vel et liv uten kjærlighet? Godt spørsmål - tenker du.

 

Å lære seg å elske alle sider av det livet har å gi, er en kunst. En kunst om å takle, leve og bære på det live måtte ha å by på. En tomhet ville jeg ikke ha vært foruten. For når den fylles av kjærlighet, er tomheten historie.

 


 

Nå sitter jeg her å kjenner på en liten - ja, hva skal jeg si? Jeg kan si så mye som at dette er veldig utenfor komfortsonen min. Noe sier meg at jeg har lest for mye og studert litt for mye norsk i den siste tiden til at jeg har blitt litt poetisk av meg. (Haha... skrev jeg virkelig det nå?!) Uansett - mange kan kjenne seg igjen i noe av det jeg skriver. Jeg har det bra, litt trist å vite at jeg nå ikke ser kjæresten min på nesten to uker. Men det er vel livet - er det ikke? Utfordringer, følelser og ja.... Tomheten?! 
 

 

-Randi Annette-

ROMANSE PÅ EN BENK

I går hadde jeg fri ifra jobb og jeg og kjæresten min tenkte å gjøre noe vi aldri gjør, nemlig å gå en tur. Etter at jeg hadde fem økter med styrketrening denne uka, tok jeg meg den friheten å heller gå en tur istedenfor å trene styrke. Kroppen hadde veldig godt av rolig gange etter den tøffe styrketesten jeg hadde på fredag.

 


Om det var så romantisk vet jeg ikke. Men vi koset oss veldig i sola på en benk med en liten niste.

 

 

 

 

 

 

Propud med smak av sjokolade. Jeg greide så klart å søle en liten flekk på den lyse buksen min. Ikke at jeg ble sjokkert...... Typisk min flaks (les uflaks).

 



 

Så ble det en liten tur ute på byen senere. Jeg og syv gutter - ikke at jeg klagde akkurat.

 

 

-Randi Annette-

 

LITE VISTE JEG OM AT DET VAR EN KONKURRANSE

Akkurat nå så føler jeg for å si noen ord. Noen ord som at jeg føler meg heldig og ikke minst takknemlig. Jeg skroller nedover nettsider, blogger, nyheter og ja. Jeg føler i grunn at jeg ikke har så mye jeg skulle ha sagt. Eller er det virkelig sånn? At selv om det er masse elendighet, sykdommer, krig og fattigdom rundt meg, skal jeg da tie? Eller skal jeg faktisk fortelle med ord hva jeg tenker og føler? Ja, jeg er heldig. Og setter jeg alt jeg engster meg for og stresser over i perspektiv, så har jeg det sabla greit.

 

 


 

 

 

Men skal man ikke få lov til å bruke sin stemme eller blogg, for den del, dersom ordene og følelsene ikke har med krig, sykdom og elendighet å gjøre? Det er så fort for mange å si: Du skal da ikke klage du. Husk det er folk som lider av sykdom og som såvidt kommer seg igjennom hverdagen.

 

 


 

 

Okei, greit. Jeg var ikke klar over at dette var en konkurranse, men okei. Så mine behov for å lette på trykket er bare filleting i forhold til hva andre opplever? Jeg bærer på en bagasje jeg også, men det er ikke den som er i fokus hos meg. Her er det tidsklemma, presset fra alle kanter i form av det å prestere igjennom fag, jobb og det å sette av tid til å hente igjen energi på trening.

 

 

Lite viste jeg om at det var en konkurranse.

 

 


 

 

Det vil alltid være noen som har det bedre enn deg - verre enn deg. Det vil alltid være noen som får flere likes på bildene sine, og de som knapt for et likes. Noen lider av sykdom, andre ikke. Folk er folk - alle er forskjellige. Så la vær å konkurrere, og heller støtte hverandre. Har man det kjipt, ja så la man få lette på trykket ved å blogge, snakke, og fortelle. Det er ikke noe poeng i å kjempe om å ha det hverken verst eller best.

 

 

Så jeg velger å ikke tie, jeg bruker heller min stemme.

 

-Randi Annette-

GLEDER MEG TIL PRØVEEKSAMEN.

Det var en ironisk måte å legge det frem på. Sannheten er vel at jeg prøver å lure meg selv her til å tro og mene noe annet enn det som faktisk er. Men hva annet kan jeg gjøre? Det har gått bra før, så dette får jeg til. Det kommer til å bli tøft å komme igang med å skrive en langsvar på 3-5 sider, og ikke minst en kortsvar som ikke kan inneholde mer enn 250 ord. Dette på 5 timer. Jeg må si ungdommene i dag som går på videregående har all grunn til å klage og henge litt med leppa. I så fall når det er snakk om et så stort fag som norsk er. Nå tar forsåvidt jeg vg2 og vg3 på ett år, så det blir dobbelt opp. 

 

Men uansett, det er beinhardt. Men greit, jeg skal ta denne fighten jeg. Så kan jeg i så fall gå ut med et hevet hodet å vite med meg selv at jeg har greid nok et mål.

 

 

 

Så det å gi seg selv positive tanker og ord er nok med på å gjøre det litt lettere. Jeg hadde norsk sidemål prøveeksamen uken før påske med feber og var skikkelig dårlig. Men jeg fullførte da også og fikk ikke så verst karakter med tanke på hvor tøft det var å sitte der. 

 

Og ifra starten av dagen i dag har jeg koblet av med trening og serie. Jobbet litt med muntlige norskoppgaven som skal inn om litt over en uke. Litt avkobling, men samtidig så har jeg vært .
I underkant av tre timer så sitter jeg der på skolebenken med en høyere puls. Det blir som det blir. Men jeg føler meg klar. Og godt er det.

 

 

-Randi Annette-
 

FORTVILELSE

Akkurat nå holder det på å koke litt over for meg. Av ren fortvilelse. Jeg holder ikke på å gi opp så klart, men jeg kjenner det er alt for mye på en og samme gang, og da av prøver og avanserte oppgaver. I morgen skal jeg ha prøveeksamen i norsk skriftlig - hovedmål. Fra klokken 16.00-21.00, fem timers....

 

Også skal jeg sette meg inn i et dikt av Gunvor Hofmo der jeg skal lage et litterært program som skal inneholde lyd og bildet, og innslag av kreativitet. Denne videoen skal vare i 7 - 15 minutter. Jada, dette går jo rett vest. Jeg har rett og slett ikke peiling på hvor jeg skal hente hverken motivasjon, god holdning eller noe form for positivitet. Det er en måned igjen av dette skoleåret, med mindre jeg kommer opp i norsk muntlig, da er det snakk om to måneder.

 

Snart har jeg sikkert igjen hår på huet - en smule fortvilet om dagen kan man si...



 

 

Jeg vil så gjerne prestere noe. Vise at jeg kan selv om det er krevende. Men jeg vet ikke jeg. Det er kanskje ikke så mye mer å si enn tvi-tvi.

 

Ikke vet jeg.

 

-Randi Annette-

SLUTTET Å LEVE HER OG NÅ.

Perspektiv. Fremtiden. Nåtiden. Fortiden. Ja, det er ei gryte med med ord, tanker og følelser.

 

Jeg kjenner at jeg trenger et slag i trynet for å våkne opp innimellom for å se hvordan ting faktisk er. Det slo meg her om dagen at jeg lever ikke her og nå. 

 

Jeg lever tre år fram i tid. Jeg reflekterer ikke så mye over hvor jeg er nå, men heller hvor jeg tror jeg er om tre år. Det kom som en slag i trynet mitt, at nå må jeg virkelig passe på og leve litt i nuet. Jeg har alltid likt dette med å ikke vite. Stadig hører jeg meg selv si: "jeg lurer på hvor jeg er om tre år. Hva holder jeg på med da? Har jeg noen prosjekter på gang? Hva er nytt i livet mitt, og hva har forsvunnet?".

 

Jeg ser meg aldri tilbake, men jeg lever heller ikke her og nå. Jeg ser bare fremover.


Foto: Nandita Myre Paulsen

 

Kanskje er det en kamp om å overleve, klare å jobbe seg igjennom de utfordringene som jeg nå sitter med. Det å kjempe nå som ting er litt krevende, og at jeg ser fremover i tid fordi det gir meg et lys og et håp. Et lys i den mørke tunnelen. Ja, jeg tror det er en motivasjon å se fremover til en tid der jeg håper og tror ting har roet seg ned og jeg har ikke 10 000 baller i luften. Det kan tenkes, at det er derfor jeg er så opptatt av å tenke på hvor jeg er om tre år. Men jeg må ikke glemme å leve i nuet, leve her og nå. Fokusere, kjenne og akseptere det som er akkurat nå.

 

 



 

Det har vært en reise hvis jeg skal se meg litt tilbake for igjen se hvor jeg står nå. Jeg var i fast jobb som frisør og daglig/faglig - leder. Jeg bestemte meg for å få studiekompetanse, og søkte på nettskole. Så byttet jeg jobb og ble frisør på en annen salong. Og nå om to måneder har jeg fullført studiekompetansen min. Kjæresten min bor på Frøya. Jeg her i Trondheim. Vi møtes annen hver uke, og noen uker for noen dager, andre uker der vi har en hel uke sammen.

 

Det er ikke noe tvil om at jeg ønsker å bo med kjæresten min fast, og ikke ha det slik vi har det nå. Men det er kanskje derfor jeg liker å se fremover. Fordi jeg kanskje skulle ønske ting var litt annerledes enn de er nå. Jeg tror det er en overlevelses greie, om jeg kan forklare det slik. Ja, det er tungt til tider nå, men tenk fremover i tid å se for seg at det blir bra til slutt.

 

 


 

Nettstudiet har vært forferdelig krevende og vanskelig. Så kanskje ikke så rart jeg har jobbet med meg selv for å tenke fremover? Det er det jeg tenker alltid når det er tunge tider. Jeg ser for meg at jeg er nær målstreken. Det er min måte å holde på motivasjonen.

 

 

Livet - noe som er uforutsigbart, spennende, skummelt, fantastisk og tungt. Ikke se deg tilbake, hold på drømmene, men husk å leve her og nå. Det jobber i så fall jeg med. Det er lov å drømme og se for seg hvor man er om for eksempel tre år: Hvor er du da? Hvor bor du? Hva holder du på med da? Har du noen prosjekter på gang? Hva er nytt i livet, og hva har forsvunnet?

 

Jeg skal få føttene ned på jorden og leve her og nå.. Det er i så fall mitt mål.

 

-Randi Annette-

VENNINNEKVELD - OST, KJEKS OG VIN

I går var det så hektisk på jobb at jeg kjente at jeg ikke orket tanken på noe mye sprell, selv om det var lørdag. Jeg syntes tanken på å sitte inne å gjøre det jeg ellers gjør i ukedagene fristet minimalt, så jeg tok kontakt med ei venninne som jeg ser så alt for sjeldent. Jeg sa jeg hadde vin så hun måtte gjerne ta seg en tur. Så ble det ost og kjeks også. Perfekt kveld,

 

Når hun kom hjem til meg hadde jeg satt frem to rødvinsflasker på bordet. Begge hadde et påbegynt hull som jeg hadde lagd. Jeg fortalte historien om sist jeg hadde en slik kveld der jeg ikke fikk opp korken og endte opp med å sprette ei flakse med skrutopp. Ja, så vant er jeg med det å åpne vinflasker liksom.

 

 

 

 

Vi gjorde det enkelt, men så godt det ble. Vi delte ei flakse rødvin og nøt kvelden med gode samtaler og latter.

 




Helt til vi begge gikk ifra det å sitte til å nærmest ligge. Haha, sigen og trøtt. Dette kaller jeg en vellykket venninnekveld.

 

-Randi Annette-
 

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
Randiannette

Randi Annette

Ei jente på 28 år. Dette er en god og hyppig oppdatert blogg om trening, kosthold og ernæring. Følg meg gjerne på min instagram (randiae), og facebookside. Send mail: Randia.enge@gmail.com Håper dere får nytte av denne bloggen :-)

Siste innlegg

Dette designet er laget av karoe.blogg.no





hits