Om det ligger noe i navnet langfredag skal jeg ikke si for sikkert, men den har jammen meg vært bra lang så langt. Men det er kanskje ikke så veldig rart når jeg legger meg til å sove før klokken elleve på kvelden og øynene slås opp like over åtte på morgenen. Da får jeg mye utav dagen, på sett og vis. Sjøluften gjør at jeg blir tidlig kveldstrøtt, det er det ingen tvil om i så fall.
I dag er været helt upåklagelig og vi skal om litt på en båttur på det glitrende hav (høres ikke det idyllisk ut så vet ikke jeg….)
Utpå ettermiddagen skal vi kose oss med reker og krabbe før vi skal på quizaften. Det ser jeg virkelig frem til.
Båttur i sol og fint vær, sjømat og quiz. Dette må bli en bra dag – en lang dag forsåvidt, men vi får i så fall opplevd litt. Kos og hygge langt vekk ifra mas og stress. Det har vel de fleste av oss litt godt av – tenker jeg.
Det slår liksom aldri feil. Nå som vi er så himla heldig med dette fantastiske været, med sol og klar blå himmel, så skal det blåse så enormt mye. Vinden er sur og kald, men det regner heldigvis ikke. Jeg kom over disse bildne som flinkeste Nandita tok for ett år siden, om det ikke begynner å bli to år… Tiden går så alt for fort…
Nå befinner jeg meg uti havgapet hos pappa, og været er upåklagelig, det er bare en så kald en vind som virkelig setter seg inne i kroppen. Om det ikke er regn så er det i så fall vind. Om det ikke er det ene, så er det det andre…
Jeg har kanskje vært litt fraværende og stille de siste dagene, men det har sine grunner. Jeg har rett og slett ikke hatt så veldig mye å formidle og jeg har heller ikke gjort så mye spennende. Gjort mye fint – ja, men ikke noe spesielt i grunn. Det blir liksom litt nok av det å høre om min tilstand med tåen min som jeg opererte. Det finnes kanskje grenser på hvor interessant det er. Men nå som jeg er inne på det, så kan jeg fortelle at det går fremover i så fall.
I skrivende stund så befinner jeg meg på Hitra sammen med kjæresten min, men vi skal reise til pappa litt senere i ettermiddag der jeg skal være noen dager. Været er upåklagelig med sol og glitrende sjø. Kaldt er det, men det gjør ikke noe når solen titter frem.
Foto: Cassandra
PåskeN for meg i år blir nok litt studie og det å være mest mulig i ro. Mange av dere er sikkert på fjellet? Eller kanskje dere jobber? Legg gjerne igjen en kommentar på hva du gjør og skal i påsken.
Tenke jeg kunne stikke innom her for å lage litt lørsdagsstemning. Lørdag er jo helg og det betyr kanskje fest for mange, og i disse dager, kanskje påskeferie. Selv har jeg en ganske avslappet lørdag. Jeg sitter med føttene hevet vet spisebordet, og nyter en kopp kaffe i skrivende stund. Jeg satt her å tenkte ut hva jeg ville dele med dere i dag, og jeg kom da på disse bildene fra en tidligere fotoshoot som jeg var med på.
Bildene er kanskje en typisk lørdagsstil – ikke vet jeg. Selv bruker jeg buksen på bildet til hverdags, men toppen (som er en body) bruker jeg kun til fest. Den egner seg ikke til å danse swing med btw,det har jeg erfart. Men ellers er den fin til fest.
Armbåndene bråker sånn, så de bruker jeg faktisk aldri. Jeg har en stor kurv hjemme med masse slikt dilldall, men det blir aldri brukt. Men til shoot er de i så fall egnet.
Ønsker dere en riktig fin lørdag. Selv skal jeg spise lammelår til svigers i kveld, det gleder jeg meg veldig til.
Jeg testet ut denne fantastiske miksen i helgen som var, og det som er så utrolig kjekt med denne er at den inneholder litt søtning, pluss at det er full av proteiner. Det står på pakken at jeg skal bruke 2 skjeer (den medfølger) og 1 dl vann eller melk.
Jeg vurderte nesten å lage dobbel porsjon, men jeg er glad jeg ikke gjorde det. I og med at de inneholder såpass mye protein, så ble jeg fort mett. Og med min aktivitet om dagen (les null aktivitet…) så skal det lite mat til før jeg blir mett. Når jeg trener og jobber så spiser jeg normalt seks måltider om dagen. Dette er nå halvert.
Det føles på en måte ut som en evighet siden jeg gikk med en megastor ullsokk på den ene foten og lå for det meste helt i ro. Men samtidig så føles det som det er bare to uker siden jeg opererte. Det er merkelig hvor fort ukene går. Det blir fem uker siden jeg opererte nå på torsdag. Å jeg som bruker å ha bare en til to uker sammenhengende sommerferie. Det er ikke rart at jeg føler at ferien min går unna på et blunk når fem uker går utrolig fort.
Men i år håper jeg på å kan få tre uker sammenhengende sommerferie. Det hadde virkelig gjort seg etter masse jobbing mot eksamenstiden.
Tightsen er sponset av Brazfit.
Det tar tid for at såret gror, da det var et stort inngrep. Så i morgen skal jeg få han som opererte meg til å se på tåen min. Greit å få sjekket at alt er som det skal.
Så til dere som føler at uken flyr – nyt dagene dere har og legg vekk de dumme tankene som man ikke kan få gjort noe med. Jenter – dere skjønner nok hva jeg mener. Vi har vel en tendens til å tenke oss ihjel om unødvendige ting.
Jeg gikk ikke noen runder meg meg selv når tanken om å se UTØYA på kino. Jeg var klar over at det kom til å bli sterkt, skummelt og kanskje.. Ja, jeg vet ikke. Jeg kjenner godt til historien, men jeg var kanskje for nysgjerrig på hvordan de hadde laget selve filmen utifra en så sterk og nær historie. Vi alle er preget av det som skjedde på en eller annen måte.
Det skjedde i Oslo. Norge – vårt trygge land. De aller fleste av oss kjenner noen som kjente noen som var der.. Som mistet noen. Og i verstefall – noen som ikke kom hjem igjen..
Jeg skal trå svært varsomt når det gjelder denne filmen. Selv ville jeg se den, men jeg ønsker å fortelle dere en ting. En ganske så viktig ting. Dersom du har lyst til å se den, men får ikke med deg en venn du har så gjerne lyst til å se den med, ikke mas, tving eller overtale. FIlmen er så himla sterk…. Dere som har sett den skjønner godt hva jeg mener.
Den følelsen når du sitter der og lever deg inn i hvordan det kanskje var å være der. Hvordan det var å være der vil vi aldri finne ut. Men når jeg hadde det så vondt der jeg satt, hvordan hadde de det da? De som var der. De som trodde det var mange som var ute etter dem. Det var heller ingen gjemmesteder. Helt alene – men samtidig ikke.
Den følelsen inne i kinosalen kan jeg ikke beskrive. Jeg satt helt fremst da det var kun de ledige plassene igjen. Rekken jeg satt på tørket tårer. Holdt for øynene. Ørene. Jeg holdt så godt fast i popcornet mitt, at jeg mistet følelsen i fingrene mine. Jeg var så anspent.
Somregel reiser alle seg tvert filmen er over. Denne gang var det helt motsatt. Det var helt stille. Ikke en eneste en som reise seg. Begynte med jakken eller det å gå fortest mulig. Alle satt helt i ro. Jeg tror folk hadde behov for å la inntrykkene synke inn. Noen gikk midt i filmen, av ulike grunner kanskje. Men ja, den var sterk. Så sterk at jeg holdt på å grine der jeg satt når rulleteksten kom. Men jeg var for stolt til å vise de følelsene blandt så mange ukjente fjes.
Da jeg satte meg inn i bilen, kom tårene. Jeg skjemmes ikke over å gråte etter en slik film. Eller det å fortelle dere at jeg gjorde det. Jeg levde meg skikkelig inn i filmen. Jeg satt igjen med en tanke om en jente. En jente…. Den jenta, hun skulle bare ha visst en ting. En ting….. Hadde hun bare ikke….
Jeg skal ikke si mer. Men dere som har sett den skjønner nok hvilken jente jeg snakker om. Nei, denne filmen må ingen tvinges til å se. Den ga inntrykk. Store inntrykk.
For meg var det ikke bare en film. Jeg vet det der har skjedd. Det er ikke hyggelig å se krigsfilmer fra krigsland heller, der det er krig i det virkelige liv. Men det å se denne filmen, som skjedde i vårt land. Norske ungdommer som ble rammet. Det ble noe helt annet. Du ble på en måte en del av det, nettopp fordi det var så nært på mange måter. Dette er en film man bare ser en gang – og ferdig med det.
Mine tanker går til alle som har noe med situasjonen der å gjøre. Virkelig <3
Egentlig så ser jeg at jeg kler å ha et mørkere hår veldig godt. Men etterveksten kommer så fort og det passer en travel student ganske dårlig …. Men men. Jeg må faktisk ordne håret mitt til påske, så jeg får se hva mine gode medarbeidere finner på da…
Dette er skikkelig bra for dette er en av mine favoritter fra Brazfit. Tightsene har ikke snøring og de sitter som et skudd. Det er ikke noe jeg sier fordi de er min sponser, men jeg sier det rett fra hjertet – de er kjempe gode å trene i. Hadde jeg ikke vært fornøyd, hadde jeg ikke anbefalt dere disse produktene. Det skal dere vite.
Disse tightsene finnes i tre ulike farger, grå, lilla og blå. Den blåe har jeg ikke, men jeg må si den fargen ser utrolig flott ut. Dere kan sjekke hvordan den ser ut på linken her.
De to første bildene som dere ser har flinke Cassandra tatt – en dyktig fotograf.
BRAZFIT kjører nå ut med hele 30 % rabatt på bestselger tights Wow i samtlige farger. Bruk kode wow30
Utrolig fin passform og de sklir heller ikke ned under de tøffeste treningsøktene. Det er i så fall skikkelig irriterende med tightser, at de ikke sitter. Men her trenger man ikke å bekymre seg for det.
Følg meg gjerne på instagramfor mer inspirasjon – @Randiae
I går fikk jeg denne pakken fra min nye sponsor – SPORTSFUEL. Jeg har lenge ønsket meg en sponsor innenfor ernæring og kosttilskudd, og jeg er glad for at jeg kom over Sportsfuel på Instagram. Jeg har mine mål med treningen (faktisk et stort mål som jeg ikke har røpet for dere riktig enda), så da passer det perfekt med en sponsor på laget.
Inneholder sponsede lenker.
Jeg kan vise dere noe av det som kom i esken, noe jeg allerede har spist en del av. Jeg er nemlig svak for dette…
Peanøttsmør.
Hvis dere har lyst til å sjekke ut hjemmesiden deres og hva de har å by på, klikk deg direkte inn viadennelinken. Resten av innholdet skal jeg dele med dere om ikke så alt for lenge.
