I dag har jeg min siste arbeidsdag før jeg får ut i ferien. Og ferien kommer som bestilt. Jeg har jobbet i fire dager på rad, noen dager også før jobb, med å male. Male, jobb en full dag, for så å hjem å vaske, maskere og male. Jeg har blitt ferdig ca 23.45 hver kveld. Men nå er det bra fint hjemme hos meg også. Det må sies.
Så på fire kvelder, er det mye som kan bli gjort. Men i dag blir den første dagen der jeg kun skal jobbe, og jeg kjenner det holder massevis.
Ingenting er som å gå ut i ferie når man virkelig er skikkelig sliten. Og ikke nok med det – når finværet også kommer. Bilder av leiligheten kommer selvsakt, men det blir om noen dager når jeg setter meg ned med det.
Jeg synes det var litt motiverende å holde på med det å male veggene mine i gårkveld når selveste sinnasnekker’n rullet over skjermen. Alle de kommentarene og de motiverende ordene ga meg virkelig et ekstra gir der jeg stod. Helt til det var ferdig og fødeavdelingen tok over….
De skrikene, stønnene og klagingen gjorde at jeg mistet nesten hodet fullstendig. Fra ord som bra jobba! Ser dere hvor fort dette går? Det blir så fint…
Til noe som dette: ÆÆÆÆÆOOOOOOO!! ÅÅÅÅÅÅÅ! DET GJØR SÅ VONDT!! JEG GREIER IKKE MEEEEER!!!!! BRØØØØØL!
Ja, dere kan vel kanskje se for dere hvordan motivasjonen til å male ble, og ikke nok med det, men det ble litt flekker i taket også.. Men, det fikk jeg heldigvis bort…..
Men nå skal jeg starte med andre strøket i gangen. Så håper jeg at noen sitter med maskeringstape som jeg kan få kjøpe…. Ikke enkelt uten bil alltid, men det er lov å prøve lykken som de sier.
Jeg vet ikke om fødsel kan sammenlignes med dette, da jeg ikke har vært igjennom det. Men med tanke på det jeg har hørt at andre sier etter en fødsel, så kan det sammenlignes. Jeg får sikkert noen stykke blikk nå når jeg tenker å sammenligne det å male med å føde.
De som har gått igjennom en fødsel sier ofte med en gang at de ikke skal ha flere barn. Altså, poenget mitt er at de glemmer fort….
Jeg tar meg selv i det her jeg har stått to kvelder å male leiligheten min ene og alene. I går når jeg startet på med andre strøket, ble det litt flekker i tak og der det ellers ikke skulle males. Det ble bannskap, svette og løping etter kluter. Jeg skulle love meg en ting, og det var at jeg ikke skulle starte på med å male de andre veggene alene…
I morges når jeg stod opp, så jeg på veggene som jeg vil male, å tenkte: denne veggen kan jeg jo male i ettermiddag. Det går så fint så…..
Poenget er at jeg tror vi kvinner glemmer veldig fort hvordan ting faktisk oppleves når det ser litt mørkt ut. Men hallo – kvinner er skapt til å føde. Jeg mener – vi klarer jo alt.
Det er ganske kult å få høre fra kompiser og andre gutter at jeg er så sykt flink og at jeg imponerer. Vil det si at det ikke forventes av meg, eller kvinner generelt? Ikke vet jeg. Men det er visst kanskje litt tøft med kvinner som har bein i nesa og som ikke gjør ting halvveis. Jeg liker å gjøre andre ting enn hva jeg ellers gjør, og jeg elsker å lære nye ting. Utfordringer gir jo mestringsfølelse og selvtillit…
Uansett, jeg er sykt stolt av meg selv. Min aller første malejobb innendørs med tanke på kontrastvegger, ene og alene. Bilder kommer naturligvis. Jeg må bare få festet opp ledningene som henger nå langs veggen. Gruer meg allerede til å legge opp listen med ledningene, da det er litt prakk. Men, jeg får vel til det også..
Husker dere at jeg sa at jeg skulle utføre ulike gjøremål, men at det skal skje i juni? Det gjør nemlig jeg.
I mai, eksamensperioden rettere sagt, så var det så utrolig mye jeg hadde lyst til å gjøre. Men jeg måtte vente til juni. Nå er vi i slutten av juni, og jeg holder fortSatt mitt løfte til meg selv.
Klesskapet er ryddet og malingen er kjøpt inn, og ikke nok med det – stuen har allerede fått ett strøk maling.
Men vasking av vindu og konfyr gjenstår. Og opprydning i skuffer….
I går holdt jeg på fra morgen til kveld. Slik så dagen min ut:
Kl. 07.45 – reiste fra HItra til Trondheim
Kl.. 10.30 – kom til leiligheten min, dro for å kjøpe maling etc
Kl. 11.30 – vasket ned de to veggene som skulle males, startet på maskeringen
Kl. 12.30 – syklet til jobb
Kl. 13.00 – startet på jobb
Kl: 19.45 – farget etterveksten, nappet byn og farget bryn
Kl.20.10 – syklet hjem
Kl. 20.30 – lagde meg middag/kveldsmat
Kl. 21.00 – maskerte ferdig og begynte å male
Kl. 23.45 – rydde sammen og vaske pensler etc
Det er liksom ikke med måte på – her snakker vi om å være effektiv. Jeg går ut i ferie neste uke, så jeg vil ha kommet godt igang, for da er det ekstra kos å komme hjem igjen også. Jeg blir nok ferdig i kveld med malingen av de to veggene. Så får jeg se om jeg begynner på med de andre veggene som skal ha en annen farge i morgen både før, og etter jobb.
Det hadde uten tvil vært kjekt å vært to, det er det vel alltid med slike prosjekt. Men på en annen side så er det godt å utfordre seg selv også. Maskeringen er helt klart det skumleste, i og med at jeg har maskert tak, vegger og kontakter – både høyt og lavt.
Men før jeg hiver meg på malingen etter jobb i kveld, skal jeg kjøpe to nattbord som jeg kom over på Finn.no. Jada, her skal alt skje på en gang.
I går var jeg i bursdag til godeste Nora. Hun fyller ett år i dag, og jeg er superglad over at jeg fikk til å være med på bursdagsfeiringen hennes. Jeg er jo hennes gudmor <3
I går fikk jeg se henne gå også. Det var utrolig morsomt. Det var nesten som å se meg selv da jeg var på utdrikningslag til min søster som ble feiret på lørdagen. He-he. Neida….
Se så fint de har pyntet med ballonger. Jeg spøkte litt med at de kunne få en gutt til, og da kalle han for Aron – les Nora baklengs….
Ei fin og skjønn jente jeg dessverre ikke har hatt så mye tid til. Men det å studere fulltid og jobbe 30-40 % er ganske heftig til tider. Derfor er det ekstra godt å kunne være litt mer tilstede nå når jeg har kun jobb å tenke på og ikke studier.
Jeg kom så klart ikke på å ta bilder av meg sammen med Nora. Det var jo litt synd da. Men, det viktigste er å ha bilder av selveste Nora på hennes første bursdag. Men jeg har andre bilder av oss sammen. Da jeg møtte henne for første gang og i hennes dåp, da jeg fikk bære henne frem.
I går ble jeg invitert med på en fest med masse businessfolk, noe som var kjempe spennende og utrolig morsomt. I og med at jeg studerer så var det en kjempe fin anledning til å få møte folk som har vært i mine sko, for så å se hvor de er nå. Mange av de har studert på BI, og da markedsføringsledelse som jeg gjør nå.
Jeg må innrømme at jeg var veldig usikker i februar om jeg skulle ta valget om å faktisk spare ut denne panneluggen, eller ikke. Jeg skulle operere meg 15 februar, og kom til å være sykemeldt i minst tre uker. Og jeg hadde jo mine erfaringer med pannelugg, så jeg visste at den måtte stelles hver eneste dag, hvis ikke kom jeg ikke til å se ut.
Å ligge å føle seg hjelpesløs i utgangspunktet og da i tillegg se ut som et dass fordi panneluggen lever sitt eget liv – nei takk. Jeg valgte å spare den ut.
Det er ganske typete med pannlugg. Men etter to år med pannelugg var jeg kjempe lei og veldig klar for en forandring. Men ulempen nå er jo at dager jeg rett og slett ikke orker å legge så alt for mye arbeid i håret, så ser jeg jo bare utrolig kjedelig ut. Så den panneluggen skulle man virkelig kunne hatt av og på som man ville…
Dere vet jo at folk bruker hair extensions som kan klipses på håret for å få tykkere eller lengre hår. Ja, og slik skulle det ha vært med denne luggen også.
Men nå som det er sommer (i så fall ifølge kalenderen….), så er det faktisk godt å kan sette håret vekk og ikke tenke på luggen. Så konklusjonen er vel at jeg ikke savner luggen litt engang…
Har du eller har du vurdert pannelugg? Det anbefales. Det er jo rå kult!
Jeg var litt i tvil på om jeg skulle legge ut alle disse bildene i og med at jeg selv også synes det er litt ubehagelig. Men vår verden har jo en historie, tenker jeg.
Dag to i Krakow startet med en gåtur. Det var en varm gåtur etter en fuktig kveld natten før. Vi gikk i 28 varmegrader og syntes at livet var ganske fint da vi stoppet opp for å ta en pause før vi skulle besøke museet som skulle fortelle oss en viktig og gripende historie.
Jeg og kjæresten min der vi stoppet opp for en matbit og litt drikke før vi gikk videre til museet.
Her står vi utenfor og ser på alle de som var der under krigen. Har dere sett filmen Schindlers liste? Jeg vil anbefale å se den før dere besøker denne plassen.
Fysj, så ekkelt..
Her ser vi det de lagde på denne fabrikken. Helt sykt bra utstilt spør dere meg.
Her står det litt om filmen. Kilden er hentet fra Wikipedia.
Filmen og boka bygger på virkelige hendelser under andre verdenskrig og handler om Oskar Schindler, en tyskentreprenør som kom til Kraków i Polen i 1939 for å tjene penger. Oskar Schindler, som i filmen spilles av Liam Neeson, var medlem av nazistpartiet og ville ha innflytelse på nazistene og spanderte mye godt på dem. På fabrikkene hans ansatte han jøder til å jobbe. Regnskapsføreren hans, Itzhak Stern, som han hadde stor tiltro til, var også jøde. Jøder ble forfulgt av nasjonalsosialistene og sendt til konsentrasjons- og utryddelsesleirer. Jøder som var arbeidsdyktige fikk Blauschein.
Jeg skal innrømme en ting, og det er at jeg kjente på at det var skikkelig tungt å stå opp i dag når alarmen ringte klokken 08.00. Jeg hadde en avtale med ei venninne om at vi skulle trene sammen på 3T-ILSVIKA klokken 08.30. Jeg stod ikke opp før klokken var 08.15. Jeg hadde ikke sjans. Men jeg var på trening 08.33, så jeg vil si det var innafor.
Jeg kjørte igang en treningsøkt med syv ulike øvelser som vi kjørte noen runder på. Jeg kan ikke huske å ha svettet så mye på trening bare ved å trene styrke. Det var helt villt. Men så godt.
Nandita Myre Paulsen er fotograf og tok noen bilder av meg. De er ikke redigerte, bare heldig med lyset. Bildene er tatt med mobil.
3T-Ilsvika er utrolig flott. Jeg har blitt skikkelig glad i dette senteret. Det er så lyst og fint. Nede i kjelleren kan jeg leke litt apekatt med tanke på alt de har av utstyr. Jeg elsker å prøve nye ting som er utfordrende.
Denne stangen lå der ferdig med 60 kg, så jeg tok noen reps her også. Etter treningen vel og merke, så jeg var god og varm.
Hva er vel ikke bedre enn å legge seg ned i sofaen etter en fantastisk dag på jobb? Jeg har jobbet fra ett til åtte med så mange ulike kunder som ville så mye forskjellig.
En utrolig spennende og morsom arbeidsdag får jeg vel si. Det å være frisør er så utrolig morsomt og fint. Jeg føler meg ganske heldig som har denne evnen til å gjøre folk så glade ved å gi litt ekstra massasje, lette deres hverdag og gjøre en forskjell. Det å klippe og farge er en kunst. Ja, det er en fin dag å se tilbake på, det er helt sikkert.
I kveld slapper jeg bare av og tar livet med ro. Men om litt blir det leggetid.
I morgen skal jeg tilbake på jobb igjen, og jeg kan med hånden på hjerte si at jeg gleder meg skikkelig. Hvor heldig jeg er som har en jobb jeg trives godt med, der jeg får brukt mine evner og ikke minst dele så mange timer sammen med noen jeg setter pris på. Ja, jeg sier det som det er jeg. Jeg trives så godt i yrket at jeg finner ikke ord. 12 år har jeg jobbet som frisør. Det er kult å tenke på det.
Nå skal jeg slappe av litt til før det blir leggeitd. Gleder meg til å legge meg, det er også en god følelse.
