I disse rolige dagene så har man tid til å reflektere, tenke og vurdere.
På den lille øya jeg kommer fra så er det mye, ja, hva skal man si… Baksnakking?
Det er stor forskjell på det å bo i en by enn ei øy, som selvsagt sier seg selv. Det jeg mener er at man skifter gjerne litt personlighet, klesstil og væremåte etter hvert som årene går.
Kommer man i klær man bruker til hverdags i en by, på ei øy som jeg kommer fra, er du pyntet til fest. Å kanskje er det noe man absolutt ikke burde gå med. Det bli snakket om hvordan “ungdommene i dag” kler seg og tar seg ut.
Det er mye hullete bukser, topper med bar rygg og store topper som ser ut som t-shorter i XL. Ja, jeg har prøvd og fikk høre med en gang, “skal det være et stort hull bak på ryggen? Herregud, slik gikk ikke jeg når jeg var barn nei”.
Jeg kunne ikke annet enn å si ja og le i det jeg gikk.
Skummelt å skille seg ut, så vet dere det.
En annen ting jeg kom til å tenke på, var da jeg som 8 år mistet mamma. Jeg husker ikke så mye av tiden da dette skjedde, når det gjelder hvordan dagene mine på skolen var, om jeg var i godt humør eller om jeg gråt masse på skolen.
Det har i grunn vært interessant å vite, om noen husker hvordan jeg var på skolen dagene og tiden etter dette skjedde.
Men en ting husker jeg godt. Det fatter jeg ikke at noen i det hele tatt kunne tenke seg å si.
Det var noe i denne retning, “det er så teit å bruke det at hun savner moren sin som unnskyldning bare for å få oppmerksomhet”.
Da jeg fikk høre av noen at dette ble sagt ble jeg sjokkert og utrolig såret. Det er heldigvis ungdommer som har sagt dette den gangen som kanskje ikke forsto helt hva dette dreiet seg om. Men det sier seg vell selv at et barn savner moren sin som ble revet bort så brått.
På mange måter er jeg glad for at jeg fikk oppleve å vokse opp på ei lita øy og oppleve hvor fint, men samtidig hvor tøft det kan være. Storbyer er greit det også, men helt ikke for stort.
Trondheim er midt i blinken på mange måter. Der har jeg fått venner som jeg vil si med en stor “V”. De har gitt meg så mye glede, latter og opplevelser. Ja, dere vet vell godt selv hvem dere er 🙂
-Randi Annette-
