Utrolig morsomt å plukke bær, men utrolig kjedelig å rense og rengjøre de. Det tok meg flere timer. Og det skal sies at rips er enklere å rense enn solbær. Men det var morsomt å få prøvd seg. Jeg byttet ut sukker med sukrin, for å gjøre det sunnere. Og det med stor suksess.
Med nesten 900 gram solbær ble det to glass med sukkerfritt syltetøy.
Slik kan du lage ditt eget sukkerfritt syltetøy
900 Gram solbær
3 Dl sukrin
Slik gjør du
Ved mye bær kan det være lurt å helle litt og litt over i en kasserolle og rør innimellom. Jeg hadde alt i kasserollen med en gang, fordi jeg ble veldig ivrig på å komme igang. Og det gjorde ingenting. Kok bærene i omtrent 20 minutter, og rør av og til. Når bærene er kokt ferdig, og det begynner å ligne på syltetøy, er det bare å helle over sukrin. Rør godt, og la det koke i noen få minutter.
Hell over i syltetøyglass eller egnede glass. La de stå på benken i en times tid før du setter de i kjøleskapet. Eller nyt syltetøyet ditt på nybakt brød eller ristet brød. Magisk.
Jeg plukket også mye rips, som jeg ikke hadde en plan med. Annet enn at jeg ville ha litt i fryseren. Så langt har de blitt benyttet til frokostsmoothie. Perfekt for barn og voksne.
Oppskriften på frisk ripssmoothie og jordbærsmoothie finner du ved å trykke her.
Og her ser dere to glass med hjemmelagd solbærsyltetøy, sukkerfritt, sunt og godt.
En evighet siden, og det vil kankskje ikke bli en evighet til, men det vil dessverre ikke være i fokus med det første. Jeg snakker om trening. Mange spør meg om jeg er like ivrig fortsatt og om jeg trener. Og det minner meg på hvor lenge det er siden sist jeg trente. Når april nærmet seg ble det rett og slett et tiltak å trene hjemme. Og på grunn av et kne som ikke har samarbeidet så godt så ble det lite løping også. En gåtur i ny og ned var vel det eneste.
Kiloene har rast, så det er ingen tvil om at muskelmassen har forlatt kroppen. Å studere, stresse med eksamener og bachelor, samt flytting og oppussing har nok påvirket kroppen litt også
Siste dagen jeg trente på et treningssenter før alt ble stengt ned. Og siden har jeg ikke vært på et treningssenter.
Når jeg starter på med treningen igjen og melder meg inn i et treningssenter blir nok ikke riktig enda. Jeg håper selvfølgelig at det ikke blir så lenge til, men jeg vil følge med på utviklingen av koronaviruset nå til høstern først.
Har du mistet piffen etter korona, eller har du samme motivajson som tidligere?
Personlig så vet jeg at motivasjonen er der, men jeg kjenner at jeg for første gang på flere år gjør akkurat det jeg vil. Min hverdag har i seks år vært preget av at jeg har vært nødt til å lese og studere. Nå er det kun det å jobbe som krever noe av meg, ellers er jeg ganske så fri. Så jeg nyter rett og slett det å avvente det å melde meg inn på treningssenter litt til. Jeg holder meg i aktivitet og løfter andre ting enn vekter, så det er ingen fare.
Trening er min aller største hobby, og dette er i prinsippet en treningsblogg med innslag av personlige tema. Men trening er så mangt har jeg lært. Og livet er så mye mer enn trening. Og trening er så mye mer enn å løfte vekter.
Når jeg skal starte opp med treningen så skal jeg gjøre det 100%. Og slik ting er nå så vet jeg at jeg ikke har kapasitet til å gi det 100% oppmerksomhet. Så med det får det ligge litt til.
Deilig å ikke ha noe press rundt dette, det må jeg bare få si.
Rett etter frokost, med samme frisyren som jeg våknet i, startet jeg med en real styrkeøkt som fikk svetten til å renne. Det var himla godt å kjenne at pulsen steg og at jeg ble skikkelig sliten.
Jeg synes hjemmetrening er så kjedelig og det sitter ufattelig langt inne å gidde å i det hele tatt vurdere det. Men jeg holder på å knekke en kode som skal til for at jeg skal få lyst til å trene hjemme. Og dersom jeg finner ut at det er det lille som skal til for at jeg faktisk fullfører en treningsøkt hjemme, så skal jeg gledelig dele den med dere. Så følg med.
Etter å ha trent 30 minutter innendørs, tok jeg med meg strikket mitt utendørs for å ta resten av økten ute. Da fikk jeg frisk luft, samt knipset noen bilder.
Jeg tok med meg sovesveisen og et strikk, og økten kunne starte.
Øvelse nummer 1: Ha strikket nederst ved anklene som anvist på bildet. Jeg utfører øvelsen ved at strikket er konstant i spenn, også beveger jeg med sidelengs med en liten knekk i knærne. Eksempelvis 10 steg til høyre, for så å ta 10 steg til venstre. 3 runder.
Øvelse nummer 2:
Her kan det være kjekt å støtte seg til en vegg, en stol eller lignende, slik at man står staiblt. Ellers prøv å stå stabilt som mulig med den ene foten, og strekk ut den ene foten godt ut til siden, og før den sakte tilbake. 10 stykk per side. 3 runder.
Øvelse nummer 3:
Her kan du også holde deg fast i noe om du føler for det. Stå stabilt med den ene foten, og spark bak med den andre. Sakte tilbake i startsposisjon før du sparker igjen. 10 stykk per fot. 3 runder.
Dette var min andre treningsøkt på en hel måned. Utrolig lite til å være meg, men som sagt så er ikke hjemmetrening min favolitt. Ikke fordi jeg ikke oppnår ønsket effekt, men jeg tror det handler om å få det inn som rutine. Jeg blir veldig svett og sliten med de øvelsene jeg gjør med vekter og strikk, så det er ikke kvaliteten det går på.
Lag dere en god dag. Med eller uten trening. Nå skal jeg ut å gå meg en lang tur med god avstand fra andre.
Det er ganske kjipt å tenke på hvor lite tid jeg får satt av til min aller største hobby, som er å trene. Men alt til sin tid. Jeg sykler uansett vær dit jeg skal, så det er ikke slik at jeg ikke er i bevegelse. Men det å trene styrke er liksom en treningsform jeg liker veldig godt, så det er litt synd det ikke blir så mye av det som jeg kunne tenkt meg. Men sånn er det bare.
Deilig å kjenne at jeg på enkelte øvelser holder meg jevnt sterk, men det er klart at det hadde vært gøy å trent såpass jevnt at jeg har fått økt styrken også. Nå blir det mer som å holde kroppen og helsen vedlike. Og det er greit det også.
Jeg trener på Easyfit og der er det ofre lite folk. Og det passer meg veldig bra nå som jeg snakker og er med folk dagen lang. Treningen blir mer eller mindre som et fristed for meg der jeg bare lar tankene fly, jeg er alene og jeg tar treningen i mitt eget tempo.
I dag var det en fin kombinasjon av overkropp og underkropp. Og det morsomte av alt var å hoppe opp på stangen og ta 6 lekne pullups. Det føltes lett. Skammelig lett. Jeg har ikke trent pullups i hele år, så noe sier meg at kroppen er sterk, tross lite trening. Det var dagens blogginnlegg om trening. En video fra da jeg tokk pullups kommer på min instagram etter hvert, @randiae
Jeg er som kjent veldig gald i mandager av den enkle grunn at da kan jeg starte uken med blanke ark. Og mandag er også en fantastisk dag å starte med en god treningsøkt. Men når jeg ankom treningssenteret så var det noe galt med det tekniske, så jeg kom meg rett og slett ikke inn. Jeg kunne riktig nok ha betalt en drop-in time, men det så jeg på som unødvendig, å betale ekstra for det så jeg på som bortkastet penger. Så da ble det enten å dra hjem og ta en dusj og starte dagen med ingenting eller å faktisk utfordre meg selv.
Lyst på fine treningsklær som passer godt til all slags trening? Besøk nettsiden til Brazfit og benytt min rabattkode som gir 20% avslag. randiae20
Og som mange av dere kanskje vet, så er det å jogge noe av det tøffeste jeg utsetter meg selv for. Det er altså det kjipeste jeg gjør når det kommer til trening. Men igjen, så har jeg jobbet godt med meg selv og det å like å jogge i snart to år, og det er heldigvis ikke så ille å jogge lenger, selv om det fortsatt er det kjedeligste jeg vet.
Men man må noen ganger sette seg selv i utfordringer og kjipe situasjoner for å takle det å greie å være i disse situasjonene. For livet er slik. Det er ikke bare kos og behagelig. I så fall er mitt liv sånn. Jeg vet ikke med deg.
Det ble 3 km løping. Skulle hatt på piggsko, da det var glatt, men det var bare å ta det rolig der det var glatt, så det gikk fint.
Jeg kjenner at jeg blir så utrolig inspirert av programmer som “Luksus fellen” og “I lomma på Silje”. Hvis det er noe jeg kan med stolthet si at jeg er god på, så er det personlig økonomi. Det har jeg vært helt ifra da jeg flyttet hjemmefra, altså i en alder av 15,5 år. Det var ikke snakk om å mase om penger til ting og tang. Jeg måtte lære meg å leve av det jeg hadde. Og de vanene jeg fikk den gangen har fulgt meg i årene som har gått.
Uansett hvor godt jeg har tjent, hvor billig jeg har bodd, så har jeg alltid tenkt to ganger før jeg har kjøpt meg noe. Selvsagt har jeg mistet hodet i en god flyt på shopping jeg også, men jeg har aldri sløset eller hatt dårlig råd. Ikke som fulltidsstudent heller.
Mange venner spør meg hvordan jeg greier å planlegge middag fra dag til dag. Hvordan jeg kommer på å ta opp mat fra fryseren og bruke det jeg har, og ikke handle flere ganger i uken. Hvordan greie å leve på en bestemt sum per måned når det kommer til mat. Det er en ting som skiller seg kraftig ut etter min mening, og det er vaner.
Har du en vane med å sjekke fryseren hver uke og ikke minst ta opp middag før du legger deg, eller før du går ut døren om morgenen, da er du på god vei. Jeg kjenner det kribler inne i hele meg når disse programmene ruller over tv skjermen. Jeg kjenner en indre motivasjon, en drivkraft om at jeg vil så veldig gjerne inspirere andre og hjelpe andre til å få opp øynene sine, og da faktisk se hvor enkelt det er hvis man bare ser summene med egne øyne. Det er i prinsippet enkelt, men man må orke å jobbe inn gode vaner.
Jeg snakket om mitt engasjement om dette med en venn, og det endte opp med at vedkomemnde ønsket hjelp av meg. Å jeg ble selvsagt i 100 med en gang. Hvis jeg med min personlige erfaring med å leve etter budsjett hver måned, og da aldri gå i minus, kan bidra til at andre får det bedre økonomisk, da er det verdt det. Nå er ikke økonomifag de fagene jeg elsker på studie, men jeg har en forståelse. Og kanskje er jeg mer praktisk anlagt enn det å sette opp budsjett etter direkte eller indirekte metode.
Uansett så er poenget mitt at jeg kjenner på at jeg sitter med så mye gode tips og råd, som jeg ikke har tenkt over kan hjelpe andre, men som viser seg at andre faktisk blir veldig inspirert av. Det er nesten så jeg tenker at det er for dumt å ikke gjøre noe med det, når det viser seg at andre blir inspirert. Men hvordan gå frem, tenker jeg. Kanskje du vet?
Bloggen min er en plattform som egner seg for nettopp dette. Så kanskje noen innelgg innimellom som tar for seg tips til matbudsjett, fond, BSU, regningskonto og lignene av min personlige erfaring, kan være med å inspirere andre, om det er av interesse med tanke på mine følgere. Jeg vet ikke, så er du en fast leser så må du nesten legge igjen en kommentar så jeg vet at det er noe jeg kan vurdere å gjøre.
Jeg har jo mer eller mindre ti baller i luften samtidig, men dette er faktisk noe som trigger meg og gjør noe med meg. Jeg blir veldig engasjert, noe som kan ha noe med at jeg er et konkurransemenneske, og alt som tilsier at det ikke skal gå, det skal gå. Jeg vet ikke. Jeg vet en ting, og det er at jeg har inspirert flere av vennene mine, og kanskje jeg kan inspirere flere. Hvem vet?!
Det er skremmende å tenke på hvordan mange håndterer dette med kasting av mat. Enten har forbrukerne for god råd, eller så er forbrukerne ubevisst i forhold til kasting av mat. Selv om vi ikke ser så mye av rare grønnsaker og lignende, så er det forbrukerne som har påvirket dette. Dersom vi vil ha store gulrøtter og flekkete poteter, så må vi rope høyt, slik at vi blir hørt.
Jeg kom over et program i kveld som tok for seg nettopp dette. Og det engasjerte meg veldig.
Personlig er jeg veldig flink når det kommer til mat på flere områder, og jeg vil gjerne dele mine tips med deg. Både når det gjelder det økonomiske, men også det å hindre at det havner i søppelbøtten.
Tips på veien:
Lag deg en egen matkonto med et bankkort som kun brukes på mat. Med et fast beløp må du faktisk tenke over dine handleturer, og med dette unngår du å kjøpe unødvendig mye. Jeg bruker 2000 til 2500 kr på mat i måneden, men siden august har jeg brukt 1500kr fordi jeg har gjort større innkjøp på frysevarer.
Aldri kjøp så mye at du mister oversikten i kjøleskapet og fryseren. Bruk det du har før du kjøper noe nytt. Skulle du få lyst på andre ingredienser til middagen enn det du har planlagt, så sørg for å få brukt opp det som må spises dagen etter.
Sorter fryseren. Kjøtt og fisk i hver sin skuff, og grønnsaker og brød/rundstykker i en annen – slik har jeg det.
Tørt brød? Benytt en brødrister eller en mikrobølgeovn. Da blir den som fersk igjen ( her tok jeg meg selv i det å NESTEN kaste noe av et brød i kveld. Helt til at jeg kom på at jeg kunne riste de to skivene).#Matskam – nesten.
Kjøper du inn 2 kg med kylling eller lignende, så frys ned i posjoner på for eksempel 200 til 250 gram. Slik bruker du ikke for mye penger, og du lager nok mengde slik at du ikke kaster noe “rester”.
Skulle det bli noe til overs, spar til dagen etter. Enten som matpakke, noe kjapt før trening eller lignende. Bruk fantasien.
Slitne grønnsaker? Legg de i en bolle med isbiter og vann i 10 minutter. De blir som ferke (dette har jeg ikke testet, men jeg har sett at dette skal være genialt).
Der jeg har noe å lære er disse små agurkbitene som blir igjen. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke spise hele agurken. Siste biten kaster jeg ofte har jeg sett. Med mindre jeg kutter den opp i biter for taco og lignende. Kanskje det er rett og slett en stygg uvane? Men mye handler om å bli bevisst, så det er kanskje greit å tenke over hva man gjør når det kommer til det som havner i søppelbøtten.
Jeg skal skjerpe meg og bli mer bevisst – hva med deg?
Det har ikke vært så alt mange situasjoner som denne for min del. Jeg opplever at jeg ligger et hestehodet foran skjema med tanke på eksamensperioden. Jeg har jobbet utrolig godt og strukturert fra dag en, på tross av at jeg er utrolig lei av å studere. Men den staheten er og forblir min gode venn. Det kan ha en sammenheng med at jeg har kun en gruppeeksamen og de fire andre eksamene er på en måte opp til meg selv.
Jeg liker å jobbe godt og vil gjerne føle meg ferdig noen uker før en innlevering eller rett og slett før eksamensperioden starter. Det kan enten gå skikkelig bra, eller gå sånn passe. Faren med at jeg føler meg såpass klar kan selvfølgelig være at jeg slapper mer av når det nærmer seg. Men igjen så er det godt å kan gå inn i eksamensperioden å være litt avslappet.
Etter å ha sittet på baken i seks timer med studiene i dag, kom jeg meg omsider opp av stolen. Jeg fant frem treningsklærne og treningsmatten, og begynte å tøye. Jeg skulle for første gang siden juni løpe utendørs. Knærne mine har ikke vært glade i løping, og jeg har jobbet hardt med å gjøre alt etter boken siden sommer.
En utrolig dyktig kiropraktor har hjulpet meg. På det første møtet med han, oppfordret jeg han til å være skikkelig streng med meg. Dersom han sa ting halvhjertet eller ikke var streng, kom jeg mest sannsynlig til å være flink de første ukene, også droppe øvelser og lignende. Jeg skulle møte uttøying for første gang etter møtet med han.
Og kroppen her har knapt opplevd det. Men jeg ba virkelig om å få kjeft hvis jeg ikke gjode hjemmeleksen min, så jeg turte selvfølgelig ikke annet enn å gjøre som jeg fikk beskjed om.
Omsider kom jeg meg utendørs. Etter hvert begynte jeg å jogge. Målet var å jogge mellom to og tre kilometer. Og skulle smerten melde seg i knærne, skulle jeg stoppe. Klok av skade.
Etter 1,5 km slet jeg med pusten. Da var det bare å bite tennene sammen å fokusere på noe annet enn ubehage jeg kjente når jeg pustet. Pusten ble roligere etter to kilomenter, og det kjentes ut som det skulle bli en lek. Det ble totalt 3,19 km – smertefritt vel og merke. Målet var ikke å fokusere på tid, men mer kroppen. Nå skal det gå en liten uke til neste løpeøkt, så jeg ikke starter for hardt. Da er jeg på en måte tilbake til start igjen.
Dette var utrolig morsomt. Jeg er skikkelig glad nå. Ikke at jeg liker å løpe, for det gjør jeg ikke. Men nå kan jeg jobbe med å like det, i og med at jeg ikke har vondt. Jeg er ganske rar på den måten. Det jeg ikke liker og ikke mestrer, det skal jeg bli god på. Eller, en bedre versjon av meg selv i så fall.
Det er ingen tvil om at jeg har funnet ut av hva kroppen min trenger når den er stresset. Jeg kunne ha sovnet i går på timen jeg var på når det nærmet som slutten. Jeg snakker om Yoga. Pulsen var nærmere 35 og jeg visste ikke om kroppen var på vei til å sovne, eller enda verre, å dø. Det var skikkelig merkelig å kjenne på. En stresset kropp har godt av Yoga, uansett hvor sliten den er. Det er i så fall min mening.
På onsdag var jeg hos kiropraktoren som kunne fortelle meg en gladnyhet. Han hadde gode nyheter når det kom til kneet mitt, men det var verre med nakken. Om det er stress som forårsaker det er jeg veldig sikker på. Men da er trening generelt en fin avkobling.
Nå som kneet mitt er veldig bra, kan jeg begynne å trene som normalt igjen. Det betyr utrolig mye for meg. Nå kan jeg bygge litt muskler igjen, og ikke minst jogge så smått igjen. Ikke at jeg er så glad i det å jogge, men jeg skal bli god der jeg ikke er så flink. Så da må jeg trene på mine svakheter.
Treningsklær fra Brazfit.
Og da hjelper det med friske farger.
Trenger du påfyll i din treningsgarderobe? Husk at du kan benytte deg av min rabattkode som gir 20% avslag, randiae20. Direkte til nettsiden her.
Kneet er friskmeldt, kroppen er mykere og jeg er klar for å jobbe strategisk med treningen.
Har du satt dine treningsmål? Ha en riktig flott kveld.
