TRENINGEN ER OG FORBLIR MITT FRISTED

Reklame | Brazfit

Det er ganske kjipt å tenke på hvor lite tid jeg får satt av til min aller største hobby, som er å trene. Men alt til sin tid. Jeg sykler uansett vær dit jeg skal, så det er ikke slik at jeg ikke er i bevegelse. Men det å trene styrke er liksom en treningsform jeg liker veldig godt, så det er litt synd det ikke blir så mye av det som jeg kunne tenkt meg. Men sånn er det bare.

 

Deilig å kjenne at jeg på enkelte øvelser holder meg jevnt sterk, men det er klart at det hadde vært gøy å trent såpass jevnt at jeg har fått økt styrken også. Nå blir det mer som å holde kroppen og helsen vedlike. Og det er greit det også.

 

 

 

Jeg trener på Easyfit og der er det ofre lite folk. Og det passer meg veldig bra nå som jeg snakker og er med folk dagen lang. Treningen blir mer eller mindre som et fristed for meg der jeg bare lar tankene fly, jeg er alene og jeg tar treningen i mitt eget tempo.

 

 

 

 

 

I dag var det en fin kombinasjon av overkropp og underkropp. Og det morsomte av alt var å hoppe opp på stangen og ta 6 lekne pullups. Det føltes lett. Skammelig lett. Jeg har ikke trent pullups i hele år, så noe sier meg at kroppen er sterk, tross lite trening.
Det var dagens blogginnlegg om trening. En video fra da jeg tokk pullups kommer på min instagram etter hvert, @randiae

 

 

Lag dere en god dag.

 

-Randi Annette-

 

 

DET TEKNISKE SVIKTET – DA MÅTTE JEG UTFORDRE MEG SELV

Reklame | Brazfit

Jeg er som kjent veldig gald i mandager av den enkle grunn at da kan jeg starte uken med blanke ark. Og mandag er også en fantastisk dag å starte med en god treningsøkt. Men når jeg ankom treningssenteret så var det noe galt med det tekniske, så jeg kom meg rett og slett ikke inn. Jeg kunne riktig nok ha betalt en drop-in time, men det så jeg på som unødvendig, å betale ekstra for det så jeg på som bortkastet penger. Så da ble det enten å dra hjem og ta en dusj og starte dagen med ingenting eller å faktisk utfordre meg selv.

 

 

Lyst på fine treningsklær som passer godt til all slags trening? Besøk nettsiden til Brazfit og benytt min rabattkode som gir 20% avslag. randiae20

 

 

Og som mange av dere kanskje vet, så er det å jogge noe av det tøffeste jeg utsetter meg selv for. Det er altså det kjipeste jeg gjør når det kommer til trening. Men igjen, så har jeg jobbet godt med meg selv og det å like å jogge i snart to år, og det er heldigvis ikke så ille å jogge lenger, selv om det fortsatt er det kjedeligste jeg vet.

 

Men man må noen ganger sette seg selv i utfordringer og kjipe situasjoner for å takle det å greie å være i disse situasjonene. For livet er slik. Det er ikke bare kos og behagelig. I så fall er mitt liv sånn. Jeg vet ikke med deg.

 

Det ble 3 km løping. Skulle hatt på piggsko, da det var glatt, men det var bare å ta det rolig der det var glatt, så det gikk fint.

 

Starter din uke med trening?

 

-Randi Annette-

JEG VIL SÅ GJERNE INSPIRERE FLERE!

Jeg kjenner at jeg blir så utrolig inspirert av programmer som “Luksus fellen” og “I lomma på Silje”. Hvis det er noe jeg kan med stolthet si at jeg er god på, så er det personlig økonomi. Det har jeg vært helt ifra da jeg flyttet hjemmefra, altså i en alder av 15,5 år. Det var ikke snakk om å mase om penger til ting og tang. Jeg måtte lære meg å leve av det jeg hadde. Og de vanene jeg fikk den gangen har fulgt meg i årene som har gått.

 

Uansett hvor godt jeg har tjent, hvor billig jeg har bodd, så har jeg alltid tenkt to ganger før jeg har kjøpt meg noe. Selvsagt har jeg mistet hodet i en god flyt på shopping jeg også, men jeg har aldri sløset eller hatt dårlig råd. Ikke som fulltidsstudent heller.

 

 

 

 

Mange venner spør meg hvordan jeg greier å planlegge middag fra dag til dag. Hvordan jeg kommer på å ta opp mat fra fryseren og bruke det jeg har, og ikke handle flere ganger i uken. Hvordan greie å leve på en bestemt sum per måned når det kommer til mat. Det er en ting som skiller seg kraftig ut etter min mening, og det er vaner.

 

Har du en vane med å sjekke fryseren hver uke og ikke minst ta opp middag før du legger deg, eller før du går ut døren om morgenen, da er du på god vei. Jeg kjenner det kribler inne i hele meg når disse programmene ruller over tv skjermen. Jeg kjenner en indre motivasjon, en drivkraft om at jeg vil så veldig gjerne inspirere andre og hjelpe andre til å få opp øynene sine, og da faktisk se hvor enkelt det er hvis man bare ser summene med egne øyne. Det er i prinsippet enkelt, men man må orke å jobbe inn gode vaner.

 

 

 

 

Jeg snakket om mitt engasjement om dette med en venn, og det endte opp med at vedkomemnde ønsket hjelp av meg. Å jeg ble selvsagt i 100 med en gang. Hvis jeg med min personlige erfaring med å leve etter budsjett hver måned, og da aldri gå i minus, kan bidra til at andre får det bedre økonomisk, da er det verdt det. Nå er ikke økonomifag de fagene jeg elsker på studie, men jeg har en forståelse. Og kanskje er jeg mer praktisk anlagt enn det å sette opp budsjett etter direkte eller indirekte metode.

 

Uansett så er poenget mitt at jeg kjenner på at jeg sitter med så mye gode tips og råd, som jeg ikke har tenkt over kan hjelpe andre, men som viser seg at andre faktisk blir veldig inspirert av. Det er nesten så jeg tenker at det er for dumt å ikke gjøre noe med det, når det viser seg at andre blir inspirert. Men hvordan gå frem, tenker jeg. Kanskje du vet?

 

Bloggen min er en plattform som egner seg for nettopp dette. Så kanskje noen innelgg innimellom som tar for seg tips til matbudsjett, fond, BSU, regningskonto og lignene av min personlige erfaring, kan være med å inspirere andre, om det er av interesse med tanke på mine følgere. Jeg vet ikke, så er du en fast leser så må du nesten legge igjen en kommentar så jeg vet at det er noe jeg kan vurdere å gjøre.

 

 

 

 

Jeg har jo mer eller mindre ti baller i luften samtidig, men dette er faktisk noe som trigger meg og gjør noe med meg. Jeg blir veldig engasjert, noe som kan ha noe med at jeg er et konkurransemenneske, og alt som tilsier at det ikke skal gå, det skal gå. Jeg vet ikke. Jeg vet en ting, og det er at jeg har inspirert flere av vennene mine, og kanskje jeg kan inspirere flere. Hvem vet?!

 

 

-Randi Annette-

FORBRUKERNE MÅ FÅ OPP ØYNENE!

Det er skremmende å tenke på hvordan mange håndterer dette med kasting av mat. Enten har forbrukerne for god råd, eller så er forbrukerne ubevisst i forhold til kasting av mat.
Selv om vi ikke ser så mye av rare grønnsaker og lignende, så er det forbrukerne som har påvirket dette. Dersom vi vil ha store gulrøtter og flekkete poteter, så må vi rope høyt, slik at vi blir hørt.

 

Jeg kom over et program i kveld som tok for seg nettopp dette. Og det engasjerte meg veldig.

 

 

Personlig er jeg veldig flink når det kommer til mat på flere områder, og jeg vil gjerne dele mine tips med deg. Både når det gjelder det økonomiske, men også det å hindre at det havner i søppelbøtten.

 

 

Tips på veien:

  • Lag deg en egen matkonto med et bankkort som kun brukes på mat. Med et fast beløp må du faktisk tenke over dine handleturer, og med dette unngår du å kjøpe unødvendig mye. Jeg bruker 2000 til 2500 kr på mat i måneden, men siden august har jeg brukt 1500kr fordi jeg har gjort større innkjøp på frysevarer.
  • Aldri kjøp så mye at du mister oversikten i kjøleskapet og fryseren. Bruk det du har før du kjøper noe nytt. Skulle du få lyst på andre ingredienser til middagen enn det du har planlagt, så sørg for å få brukt opp det som må spises dagen etter.

 

 

  • Sorter fryseren. Kjøtt og fisk i hver sin skuff, og grønnsaker og brød/rundstykker i en annen – slik har jeg det.

 

 

  • Tørt brød? Benytt en brødrister eller en mikrobølgeovn. Da blir den som fersk igjen ( her tok jeg meg selv i det å NESTEN kaste noe av et brød i kveld. Helt til at jeg kom på at jeg kunne riste de to skivene). #Matskamnesten.
  • Kjøper du inn 2 kg med kylling eller lignende, så frys ned i posjoner på for eksempel 200 til 250 gram. Slik bruker du ikke for mye penger, og du lager nok mengde slik at du ikke kaster noe “rester”.
  • Skulle det bli noe til overs, spar til dagen etter. Enten som matpakke, noe kjapt før trening eller lignende. Bruk fantasien.

 

 

  • Slitne grønnsaker? Legg de i en bolle med isbiter og vann i 10 minutter. De blir som ferke (dette har jeg ikke testet, men jeg har sett at dette skal være genialt).

 

Der jeg har noe å lære er disse små agurkbitene som blir igjen. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke spise hele agurken. Siste biten kaster jeg ofte har jeg sett. Med mindre jeg kutter den opp i biter for taco og lignende. Kanskje det er rett og slett en stygg uvane? Men mye handler om å bli bevisst, så det er kanskje greit å tenke over hva man gjør når det kommer til det som havner i søppelbøtten.

 

 

Jeg skal skjerpe meg og bli mer bevisst – hva med deg?

 

-Randi Annette-

JEG FØLER JEG HAR 100% KONTROLL. DET SKREMMER MEG!

Det har ikke vært så alt mange situasjoner som denne for min del. Jeg opplever at jeg ligger et hestehodet foran skjema med tanke på eksamensperioden. Jeg har jobbet utrolig godt og strukturert fra dag en, på tross av at jeg er utrolig lei av å studere. Men den staheten er og forblir min gode venn. Det kan ha en sammenheng med at jeg har kun en gruppeeksamen og de fire andre eksamene er på en måte opp til meg selv.

 

Jeg liker å jobbe godt og vil gjerne føle meg ferdig noen uker før en innlevering eller rett og slett før eksamensperioden starter. Det kan enten gå skikkelig bra, eller gå sånn passe. Faren med at jeg føler meg såpass klar kan selvfølgelig være at jeg slapper mer av når det nærmer seg. Men igjen så er det godt å kan gå inn i eksamensperioden å være litt avslappet.

 

Jeg skal selvsagt jobbe og stå på til siste dag, men det er ubeskrivelig deilig å kjenne på denne følelsen.

 

 

Tenk at jeg nå skal begynne å søke jobb. Det er så utrolig deilig å tenke på. Det hjelper selvsagt på motivasjonen.

 

 

Nå er det bare å fokusere og gjøre den jobben som må gjøres. Og det i et behagelig tempo, for en gang skyld.

Lag dere en magisk kveld.

 

-Randi Annette-

JEG FRYKTET DET VERSTE – MEN DET BLE EN SKIKKELIG OPPTUR

Reklame | Brazfit

 

Etter å ha sittet på baken i seks timer med studiene i dag, kom jeg meg omsider opp av stolen. Jeg fant frem treningsklærne og treningsmatten, og begynte å tøye. Jeg skulle for første gang siden juni løpe utendørs. Knærne mine har ikke vært glade i løping, og jeg har jobbet hardt med å gjøre alt etter boken siden sommer.

 

En utrolig dyktig kiropraktor har hjulpet meg. På det første møtet med han, oppfordret jeg han til å være skikkelig streng med meg. Dersom han sa ting halvhjertet eller ikke var streng, kom jeg mest sannsynlig til å være flink de første ukene, også droppe øvelser og lignende. Jeg skulle møte uttøying for første gang etter møtet med han.

Og kroppen her har knapt opplevd det. Men jeg ba virkelig om å få kjeft hvis jeg ikke gjode hjemmeleksen min, så jeg turte selvfølgelig ikke annet enn å gjøre som jeg fikk beskjed om.

 

 

Omsider kom jeg meg utendørs. Etter hvert begynte jeg å jogge. Målet var å jogge mellom to og tre kilometer. Og skulle smerten melde seg i knærne, skulle jeg stoppe. Klok av skade.

 

Etter 1,5 km slet jeg med pusten. Da var det bare å bite tennene sammen å fokusere på noe annet enn ubehage jeg kjente når jeg pustet. Pusten ble roligere etter to kilomenter, og det kjentes ut som det skulle bli en lek. Det ble totalt 3,19 km – smertefritt vel og merke. Målet var ikke å fokusere på tid, men mer kroppen. Nå skal det gå en liten uke til neste løpeøkt, så jeg ikke starter for hardt. Da er jeg på en måte tilbake til start igjen.

 

 

Dette var utrolig morsomt. Jeg er skikkelig glad nå. Ikke at jeg liker å løpe, for det gjør jeg ikke. Men nå kan jeg jobbe med å like det, i og med at jeg ikke har vondt. Jeg er ganske rar på den måten. Det jeg ikke liker og ikke mestrer, det skal jeg bli god på. Eller, en bedre versjon av meg selv i så fall.

 

Hurra for meg og mine knær – vi er friskmeldt!

RABATTKODE OG EN GLADNYHET

Reklame | Brazfit

Det er ingen tvil om at jeg har funnet ut av hva kroppen min trenger når den er stresset. Jeg kunne ha sovnet i går på timen jeg var på når det nærmet som slutten. Jeg snakker om Yoga.
Pulsen var nærmere 35 og jeg visste ikke om kroppen var på vei til å sovne, eller enda verre, å dø. Det var skikkelig merkelig å kjenne på. En stresset kropp har godt av Yoga, uansett hvor sliten den er. Det er i så fall min mening.

 

På onsdag var jeg hos kiropraktoren som kunne fortelle meg en gladnyhet. Han hadde gode nyheter når det kom til kneet mitt, men det var verre med nakken. Om det er stress som forårsaker det er jeg veldig sikker på. Men da er trening generelt en fin avkobling.

 

Nå som kneet mitt er veldig bra, kan jeg begynne å trene som normalt igjen. Det betyr utrolig mye for meg. Nå kan jeg bygge litt muskler igjen, og ikke minst jogge så smått igjen. Ikke at jeg er så glad i det å jogge, men jeg skal bli god der jeg ikke er så flink. Så da må jeg trene på mine svakheter.

 

 

Treningsklær fra Brazfit.

 

Og da hjelper det med friske farger.

 

 

 

Trenger du påfyll i din treningsgarderobe? Husk at du kan benytte deg av min rabattkode som gir 20% avslag, randiae20. Direkte til nettsiden her.

 

 

 

Kneet er friskmeldt, kroppen er mykere og jeg er klar for å jobbe strategisk med treningen.

 

Har du satt dine treningsmål? Ha en riktig flott kveld.

 

-Randi Annette-

MYK SOM EN KATT

Reklame | Brazfit

Jeg er så utrolig glad og fornøyd med egen innsats når det kommer til det å tøye ut og jobbe med mobilitetsøvelser for å få en bedre helse. Nå har jeg ikke jogget på over tre uker og knapt trent tung styrke. Kun fokusert på hjemmeleksen fra kiropraktoren, og det har ført til at jeg er mindre støl og jeg har blitt mer mobil.

 

Senere i dag skal jeg til kiropraktoren, så jeg håper han merker en forskjell. Sist gang merket han ikke så stor forskjell, så jeg håper jeg får en annen beskjed i dag.

 

 

Dette bildet skal jeg ta vare på for å sammenligne med. Her er jeg ikke så myk akkurat (2 uker siden).

Myk som en katt er kanskje veldig overdrevent, men er jo stor forskjell på meg nå merker jeg.

 

Det er to ting jeg aldri har likt, ja nærmest hatet det.

  1. løping
  2. uttøying

 

Nå har jeg i underkant av ett år tvunget meg utenfor komfortsonen å jobbet med det å like å jogge. Det krevde mye av meg, men jeg greide å komme dit at jeg faktisk begynte å like det.

 

Uttøying slet jeg mye med for bare tre uker siden. Jeg likte det ikke fordi jeg slet med å puste når jeg tøyde ut. Litt utålmodig kanskje? Uansett, jeg opplever mestring fordi jeg innser at jeg blir mykere og jeg innser at jeg får jammen meg til å puste.

 

VI har jo kanskje lett for å unngå ubehagelige og kjedelige ting. Men jeg blir så inspirert av å lære mer om meg selv og det å utfordre, så nå er jeg helt sikker på at jeg kommer til å tøye ut nesten hver eneste dag. For hvem vil ikke være smertefri, myk og føle seg bra?

 

 

-Randi Annette-

ÅRETS STØRSTE TRENINGSMÅL RETT I DASS!

Reklame | Brazfit

Da var det bare å innse at jeg ikke kan stille i år på årets største mål og happening – for min del. WOX Trøndelag var mitt største mål for i år. Kjøpte billett i starten av året og var skikkelig klar for å trene meg sterk mot hinderløpet, som nå ikke blir noe av.

 

 

 

 

Med tanke på formen så er ikke den rustet for et slikt løp. En ting er at jeg har trent utrolig lite de siste tre månedene på grunn av ferie og sykdom. I ferien var jeg rett og slett på ferie, og trente ikke noe som helst. Men da var det fortsatt lenge igjen til løpet, så jeg stresset ikke med det. Men sykdom kommer jo ofte uventet, og formen har vært litt av og på. Og når den ble bra og det var tre uker igjen til hinderløpet, ble jeg frarådet å delta av min kiropraktor – selvfølgelig.

 

 

 

 

Grunnen til at jeg ikke kan stille er fordi jeg har en del svakheter i føttene som gjør at knærne mine ikke tåler løping så godt. For svake/stramme ankler og lår som må mykes opp betraktelig. Men dette er noe jeg holder på å rydde opp i nå til kiropraktor. Men i og med at løpet er om 1,5 uke, så sier det seg selv at jeg ikke er bra til da. Så billetten er solgt, og jeg skal innrømme at det ikke var lett å legge den ut for salg. Å enda verre når folk faktisk spurte om å få kjøpe den.
Det positive i salget var at hun som kjøpte den hadde lest om WOX på bloggen min helt tilfeldig å av den grunn fått lyst til å prøve. Så jeg kan tydeligvis det å markedsføre og gi et godt omdømme for det jeg brenner for her på bloggen.

 

 

Det var ikke noe trøst å få igjen pengene en gang. Men at jeg får tid og mulighet til å få orden på kroppen slik at den kan takle slike utfordringer, det er det beste plasteret på såret. Å enda godt er det at det ikke er snakk om mine organer. Men faktisk noe jeg kan tøye og røske tak i – bokstavelig talt. Det er ikke verre enn det, og det skal jeg være glad over.

 

 

 

 

Men det er klart det er både trist og leit at jeg ikke kan delta. Jeg kan ikke komme på å ha satt meg et mål også trekke meg eller ikke fullføre. Så dette er jeg ikke vant til. Jeg er vant til å greie det jeg vil. Men denne gangen må jeg bite i det sure eple. Nå høres jeg bra dramatisk ut, jeg vet. Men for meg er det et nederlag å ikke kunne slite meg igjennom dette. Jeg får håpe jeg er mer heldig neste år.

 

2020, det skal bli mitt år – bring it!

 

 

 

 

-Randi Annette-

 

 

ENDELIG VAR DAGEN HER. FØRSTE PÅ TO UKER!

Reklame | Brazfit

Endelig var dagen her og jeg kunne faktisk gjøre som jeg planla for noen dager tilbake. Nemlig det å trene i dag. Nå er det nøyaktig to uker siden sist jeg trente og jeg kan nesten ikke beskrive hvor glad jeg er nå for at jeg har en form som tilsier at det å trene er helt greit.

 

Formen har vært svært ustibil. Følt meg skikkelig slapp og syk i to til tre dager. Også følte jeg meg mye bedre, nesten frisk. Men det stemte absolutt ikke dagen etter. Så jeg vet ikke jeg hva det er. Men nå har jeg virkelig et håp om at sykedager er historie og at jeg kan begynne å trene mot hinderløpet som er om bare tre uker.

 

 

 

 

Jeg har fått litt flere kilo på kroppen etter eksamensperiode i mai, en lang sommerferie i juli og med sykdom halve august. Men jeg tror dette er første gangen i mitt liv at jeg føler meg så avslappet i forhold til egen kropp. Jeg vet jeg ikke er feit og tjukk, for å bare understreke det. Jeg er sunn og frisk og normal – akkurat som man skal være. Men jeg er avslappet med tanke på kroppen generelt. Jeg trives veldig godt faktisk.

 

Det å bli 30 år gjør en mer sikker på seg selv. Og det er godt. Ta det til dere alle sammen – kropp er langt ifra alt her i livet. I går spiste jeg smågodt også så jeg er ikke firkantet av meg akkurat. Tvert i mot – haha.

 

 

 

Nå er det bare tre uker igjen til jeg skal delta på hinderløpet WOX Trøndelag, så jeg ligger svært dårlig an. Men det skal bli en kul opplevelse uansett hvordan formen blir til da. Jeg trente i kveld og jeg har mistet utrolig mye styrke. Men håper at kroppen min husker at jeg har vært sterk så den kommer seg på topp om ikke så alt for lenge.

 

 

 

 

Trening er livet. Det gir meg i så fall utrolig mye.

 

 

Hva med deg? Er trening like viktig for deg med tanke på ditt humør og livsglede?

 

-Randi Annette-