OPPSKRIFT PÅ SUNN SNACKS

Jeg er kjent for å være glad i mat. Kjent for å snakke om neste måltid i det jeg sitter å spiser. Mat er veien til hjerte – i så fall mitt.

 

Det å bruke tid og penger på mat er for meg en stor prioritering. Det kan være alt ifra det å gjøre lunsjen litt ekstra interessant og fristende, til å variere med å legge på noen skiver agurk eller paprika på brødskiven. For meg er variasjon viktig, mest fordi at jeg veldig fort kan bli matlei.

 

Oppskriften er enkel:

1 Ss kos

2 Ss hygge

Valgfri mengde grønnsaker

Maaruddip – hollyday for eksempel med en boks creme fraiche.

 

Greit nok dippen ikke er av den sunne typen, men så mye sunt snacks veier opp for den. Og er man ekstra nøye så kan man lage dipp selv også.

 

 

 

 

 

 

 

Noe for deg?

 

#sunn #snacks #helse #kos #hygge #blomkål #paprika #agurk #dipp #gulrot #grønnsaker #maarud #maaruddip #cremefraiche #tine

-Randi Annette-

STOR TAKK TIL SOKNEDAL BAKERI & KONDITORI

Reklame | Soknedal bakeri & konditori

Her er det ikke vanskelig å la seg friste. Jeg var så heldig å få inngå et samarbeid med Soknedal bakeri & konditori Ilsvika i forhold til min 30 årsdag. Ja, det er skikkelig rart å si det, men min 30 årsdag.
De er nyoppstartet i Ilsvika i Trondheim og de kan by på mye god å bite i til en ganske rimelig pris, sammenlignet med deres konkurrenter.

 

Alt fra bakevarer til kaker var noe av det de kunne by meg på på min store dag.

 

Her ser dere litt av dere utvalg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Du kan følge de på facebook ved å trykke her og deres instagramkonto, @soknedal

Deres åpningstider i Desember:
(De holder åpent med vanlige tider til 23 desember).
24: Åpent kl 9.30-15.00 
25. og 26: stengt
27. 28. 29. og 31: Åpent 9.30-15.00

Vanlig åpningstid fra 2. januar

 

 

Vel hjem kom jeg med mye godt som jeg skulle servere gjestene mine.

 

 

 

 

 

 

Visste dere at jeg som ung ble kalt for bollejenta fordi jeg alltid kjøpte meg 8 pk med boller? Jeg elsker boller enda den dag i dag.

 

 

 

 

Suksessterte eller gulkake, som jeg kaller det. Min favoritt nummer en. Jeg elsker denne kaken.

 

 

 

 

Franske makroner. De selges i 6-pk. De var skikkelig gode. Ekstremt godt til en kopp kaffe.

 

 

Og min egen hjemmelagd gele med smak av jordbær. Den fikk jeg masse skryt av. Men sjokoladepuddingen er kjøpt i butikk.

 

 

 

 

Croissant – det er nesten bedre enn boller. Det er faktisk bedre en boller. Jeg elsker det.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tusen takk til Soknedal bakeri & konditori Ilsvika for et godt samarbeid. Dette gjorde dagen min ti ganger lettere til min 30 årsdag. Med det å sitte å lese og skrive til eksamen så var dette en stor lettelse når leiligheten skulle fylles med gjester.

Tusen takk til alle som prioriterte å komme i bursdagen.

 

#soknedalbakeri #soknedal #bakeri #bursdag #bakst #kaker #ilsvika #trondheim

-Randi Annette-

DEN JÆVLA ABORTLOVEN.

Øker barnetrygden og man skal på den andre siden ta vekk muligheten om abort. Jeg føler dette på en og samme nyhetssending gjorde meg bare forvirret. Selv jeg er snart 30 år (vi snakker timer…). Jeg er singel, jeg har ingen barn og ja, jeg har kjent på dette presset i mange år, men jeg kan rett og slett ikke ta stilling til det.

 

Jeg er idiotsikker på en ting. Det er at jeg kommer aldri i verden til å sette et barn til verden bare for å gjøre det, eller bare for at samfunnet forventer det av meg som en kvinne. Og med den debatten om abortloven, så strider det veldig i negativ retning for min del å skal ta sjansen på å bli gravid, for så å risikere å få et foster som ikke utvikler seg normalt, som vil leve med smerter og den slags.

Men det skjærer så enormt i hjertet mitt med å si det også, for det å velge vekk et barn med kroniske sykdommer for eksempel, ja, det gjør vondt å si hva jeg ville gjort. Man kan vel aldri vite før man er der. Men ja, det er noe med det å høre hva de sier de som har vært igjennom dette. De sier jo at de ville valgt noe annet om de hadde visst det de vet i dag.

 

Den jævla abortloven – ja, den har to sider. Noen strider i mot den slik den er nå, mens andre håper den vil bli uendret.

Det jeg vil passe på å understreke her er at ingen barn eller mennesker er mer verdt enn andre. Men etter å ha lest og hørt debatter der mødre og fedre står frem og forteller at de ville valgt abort dersom de hadde visst det de vet i dag, ja, så får det meg til å tenke.

Men det å friste med en barnetrygd som øker med 1000 kroner i året, ja da har man liksom løst verdensproblemer. Da er det bare å sette i gang å tørtrene og produsere. Så enkelt kan det sies, ja, men så enkelt er det nok ikke.

 

Skulle denne loven tre i kraft og gjøre abort umulig, så er det faktisk en så stor risiko for at 1000 kroner ekstra i året ikke vil påvirke. For de som tør å stå frem å fortelle den tøffe sannheten om all den bekymringene det innebærer å få et barn med en utfordring fra dag en, ja, det treffer meg. Barn kan i seg selv være utfordrende, jeg vet det. Men i dette tilfelle handler det om å sette et barn til verden som i verstefall ikke vil få det så bra med tanken på helsen.

 

Så da er det plutselig bingo. Skal man ta sjansen, eller ikke. Skal man tenke at man skal bli mamma fordi man lever bare en gang? Man kan garantere at man får 1000kr ekstra i barnetrygd da.

Dette er et så himla tøft tema og det provoserer mange. Selv er jeg ingen ekspert. Men det jeg vet er at jeg skal ikke sette et barn til verden for en hver pris. Hverken for barnet selv, eller meg. Kunne man spådd fremtiden, å visst at barnet ville fått det bra, levd lenge og ikke hatt smerter. Da ville jeg satt barnet til verden selv med en sykdom.

 

Huff, det gjør så vondt å skrive om dette. Det er et dilemma. Jeg aner ikke hva jeg tenker eller hva jeg ville gjort. Men det er vitkig å snakke om vanskelig tema som dette. Men dersom det bare innebærer smerte, kronisk sykdom, mye tårer og bekymringer, da er det kanskje ikke verdt det.

 

Og i så fall ikke for en sum på 1000 kroner ekstra i året.

 

#barnetrygd #abort  #abortlov #abortloven #debatt #politikk

-Randi Annette-

 

5 TING JEG SETTER PRIS PÅ.

Enkelte personer skiller seg ganske enkelt fra andre. Du har de du vet om. De du forholder deg til fordi du ikke har noe valg. De du kjenner. De du er glad i og de som skiller seg ut fra alle disse – nemlig de som gjør det lille ekstra.

 

Det lille ekstra for meg er å få noe uventet, for eksempel.

 

Nr1:

Som for eksempel når jeg sitter på skolen. Når en venn skal fylle på sin vannflaske og tilbyr seg å fylle på min. Det er noe som jeg enkelt kunne gjort selv, men å få et slikt tilbud er noe jeg setter pris på. Eller når man skal hente noe som også jeg må skaffe meg, så blir jeg husket.

 

Det setter jeg pris på.

 

Nr2:
Når noen strekker ut en arm når jeg kanskje må gjøre noen ærend. Tilbyr seg å kjøre meg så jeg får gjort unna gjøremålene som hadde tatt en evighet dersom jeg skulle ha syklet eller tatt buss. Det å slippe å bære alle posene og løpe for å rekke neste buss så jeg skal slippe å vente så lenge å fryse.

 

Det setter jeg pris på.

 

Nr3:
Når jeg kan komme hjem til meg selv til ferdig middag. Ja, det skjedde faktisk allerede på lørdag. Da hadde jeg ei supergod venninne som fikk nøklene mine for å dra hjem til meg. Men selv måtte jeg på jobb etter å ha jobbet med studier på skolen i flere timer. Hjem kom meg til dekket bord, søtsaker fra Nidar og en flakse rødt som vi delte. Vi koset oss og lo masse.

 

Det setter jeg pris på.

 

 

Nr4:
Når noen får for seg å overraske meg med  å lage en matpakke til meg fordi de kjenner meg så godt. At jeg er et matvrak og kjenner at det aldri kan bli nok mat. Og ikke minst når det topper seg med en liten lakris eller en liten juice i tillegg.

 

Det setter jeg pris på.

 

Nr5
Når noen overrasker meg med hjemmelagd kake eller sjokolade for å øke motivasjonen, få meg til å smile og få meg til å se lyst på det jeg strever med. Det viser at de tenker på meg. Eller rettere sagt, at de tenkte på meg i det de kom på å ta dette med til nettopp meg.

 

Det setter jeg pris på.

 

Dere kan se at jeg generelt blir veldig glad for veldig lite. Men blir ekstremt glad når det innebærer noe jeg kan spise. Det er nesten nifst hvor mye jeg kan finne på å spise og ikke minst hvor ofte. Mat for meg er noe jeg alltid koser meg med. Jeg elsker å spise mat, men også det å lage mat.

 

Men dette sier mye om mine venner. De kjenner meg og vet hva jeg setter pris på. Det er forskjell på venner. Noen er bedre enn andre – sånn er det bare.

 

Hva setter du pris på? Legg gjerne igjen en kommentar.

JEG FÅR DET MESTE UNNA!

Det er mang en ball i luften i disse dager, men på tross av det så får jeg gjort unna det som må gjøres. Alt ifra det å få unna oppgaver som krever sitt, til å dra byen rundt for å få brukt opp gavekort. Men gavekort er gull da.

 

Jeg er så fryktelig stresset om dagen, og nå er det litt over en uke til første eksamen, og den uken har jeg ikke bare en , men to. Det går virkelig unna nå så nå er det full fokus med og uten grupper.

 

Masse gjøremål, men jeg får det meste unna, relativt fort – heldigvis.

 

Jeg kjenner jeg sakte men sikkert begynner å bevege meg inn i en boble. Der jeg er konsentrert og målrettet. Man må være målrettet skal man komme noen vei. Det gjelder jo alt, forsåvidt. Men dette semesteret krever virkelig mye, da vi jobber masse i grupper, så man er avhengig av hverandre. Så det er en kabal som skal gå opp der også.

Men på tross av mye planlegging og organisering, så går det bra. Jeg har blit en reser på planlegging, så det er virkelig morsomt å se hvor mye jeg får presset inn iløpet av en dag.

 

Hva med deg? Mange baller i luften om dagen?

 

Ha en fortsatt fin kveld.

 

-Randi Annette-

 

ER JEG KLAR NÅ DA?

Reklame | Brazfit

Jeg har vært helt snål i hele dag. Energien har vært på topp i hele dag, og jeg vet ikke om det var musikken som bestod av alt fra rock til Backstreet Boys fra morgenen av som gjorde det, men jeg kan love dere at det ble bra med dansing, synging og risting på hodet (jeg kjenner faktisk snev av stølhet i nakken på grunn av det… Så det gikk ikke rolig for deg. For å si det sånn).

 

Men musikk fører til god stemning, så ja, kanskje det var det? Pluss at jeg kjente at formen var litt bedre i dag, som betyr at jeg kan trene i morgen. Å som jeg gleder meg. Jeg tror ikke jeg kommer til å sovne med det første i kveld, for det er som lille julaften, faktisk. Helt sant. Jeg ser så frem til å trene i morgen.

 

 

 

Har du det på samme måte når det har gått noen dager eller uker siden sist du trente? Jeg trente sist gang på mandag denne uken. Så det er ikke så lenge siden, men det er lenge nok.

 

#trening #motvasjon #Motivert #helse #gym

-Randi Annette-

 

DEN JÆVLA KLUMPEN

Jeg tenkte bare, du kødder med meg nå??!!

 

 

Selvfølgelig skulle jeg våkne med en klump i halsen. Jeg aner ikke hvor den kom ifra, men halsen var skikkelig øm og vond. Men med en kopp te med honning fra morgenen av, gjorde susen. Så håper jeg at jeg ikke våkner med denne klumpen igjen i morgen. Plutselig smalt det liksom. Uten forvarsel…

 

Jeg har min første eksamen om to uker å jeg kjenner at jeg ikke har tid til å bli syk. For når passer det å bli syk liksom…..
Det er mye som skjer om dagen, det er det ingen tvil på. Så det er kanskje ikke så rart at jeg kjenner på dette. 

 

Den klumpen jeg har i halsen håper jeg forsvinner fort. Jeg orker faktisk ikke å være syk nå. Nå vil jeg trene og være i form. Få mer energi. Ja, jeg vil være frisk. Jeg har jo bursdag snart også. Det må vi ikke glemme…..

 

-Randi Annette-

TAKK FOR TILBAKEMELDINGER PÅ DET JEG GJØR

Reklame | Brazfit

Jeg trener selvfølgelig for min egen helse og for å få mer energi i hverdagen. Min hverdag er ubeskrivelig hektisk og det er liten tvil om at trening har hjulpet meg til å prestere med det jeg gjør ellers. Motivasjon må man ha i bunn, det er det ingen tvil på.

 

Bare i dag har jeg blitt kontaktet av tre gutter som har kommentert treningen min. At jeg er til inspirasjon gjør meg utrolig glad. Det gir meg noe, nemlig at det jeg gjør via mine mediekanaler gjør en forskjell. Det gir ikke bare meg noe å vise til, med tanke på min progresjon, men folk har tydeligvis en glede av det.

 

Følg meg på instagram, @randiae og min egen facebookside. Link her.

 

I dag stod jeg opp litt over seks for å trene. Stort fokus på skuldre, bryst, biceps og triceps som var midt i blinken. Jeg elsker å trene overkropp.

 

Det er så deilig å kjenne at det brenner i musklene. At jeg nesten ikke greier å løfte mer, men greier det så akkurat. Og med tilbakemeldinger på treningen min er helt klart noe jeg setter pris på. Jeg trenger motivsjon i perioder jeg også. 

 

Hvem trenger ikke det?

 

Har du trent i dag? Legg gjerne igjen en kommentar.

 

#trening #styrketrening #helse #Motivasjon

-Randi Annette-

JEG TAKLER DET BEDRE – MEN FORTVILELSEN BLIR STØRRE

Målet var å legge det vekk. Ikke tenke. Ikke føle. Ikke forestille. Ikke…

 

22 år er gått. 22 år! Det helt utenkelig. Å ja, jeg takler tapet over mamma bedre enn noen sinne. Det er utrolig godt. Nå er jeg ikke lei meg, trist og føler at livet min består av en tung bagasje som tynger meg både innvendig og utvendig. Jeg er ikke trist og lei meg halve året som før. Oktober til april var i svært mange år utrolig heftig for meg. Ja, helt til jeg var 24 år, tror jeg.

 

 

Det går bra. Helt til det ikke går bra. En fyrstikk som er nytent kan sammenlignes med et år. Året går. Å plutselig er november her. 8 november kommer. Du bestemmer deg for at i år så skal du fikse denne dagen. I år skal jeg takle det litt bedre enn i fjor..

Og du ender opp med å brenner deg. Igjen. Og igjen. Og – igjen. Det svir. Det gjør vondt. Det føles så forbannet urettferdig. Jeg kjenner på sinne. Svært sterkt sinne. Så mye sinne og fortvilelse at jeg ikke finner ord. Hvorfor liksom. Hvorfor?

 

Uansett så har jeg gjort det jeg kan gjøre for å gjøre dagen best mulig. Jeg startet med en fantastisk god frokost med en god venn. Kaffe, smoothie, ulike slag av brødbakst. Jeg tenkte at dette vil gjøre dagen.

 

Helt til jeg satte meg ned med den ene studentgruppen min, å jeg knakk sammen. Jeg knakk fullstendig sammen. Så fortvilet. Så tom og så hjelpesløs. Gode klemmer ble delt. Det ble latter til slutt og jeg jobbet for å holde fokus.

 

Videre til en annen studentgruppe for å jobbe med et annet fag. Der var det full fokus på jobben som skulle gjøres. Jeg lo mye som jeg alltid gjør. Fikk meg selv til å tro at jeg hadde det bra og ikke tenkte på mamma. Noe jeg selvfølgelig gjorde.

Så over til den tredje studentgruppen å jobbe med nok et fag. Før jeg skulle på jobb. Der koser jeg meg alltid å ikke minst få møte de fantastiske kundene jeg har hatt igjennom så mange år nå. Og de beste medarbeiderne.

 

 

Så syklet jeg hjem. Kjente at hvert tråkk igjennom de pedalene på sykkelen fikk meg til å få ut frustrasjonen. Få ut alle tanker og følelser jeg hadde holdt inne i meg igjennom dagen. Hvert tråkk ga meg noe. Jeg fikk ut litt frustrasjon, men ikke nok. Så jeg dro rett på spinning klokken sju i kveld. Der jeg kjente at tårene presset på, fordi hvert eneste tråkk jeg gjorde la jeg noe i.

 

Smerte. Fortvilelse. Sinne. Ja, jeg ga alt. Jeg har aldri i mitt liv prestrert såpass bra på en spinningtime før. Merkelig nok….

 

Vel hjem kom jeg, der jeg lagde meg en sen og god middag. Serranoskinke som jeg surret rundt en indrefilet. Hjemmelagd tzatziki og søtpotetfries. Spiste og gråt. Endelig kunne jeg gi slipp. Få alt ut…..

 

Slik som lyset som jeg tente for mamma. Såvidt det var en flamme. Så svak på en måte….

 

En rar sammenligning. Men, nå lyser det så sterkt og fint. Å her sitter jeg nå å kjenner at jeg føler meg lettere. Jeg kan sitte å slappe av. Smile. Kose meg under pleddet, dele min nære og personlige historie med dere.

 

Det er alt for mye tabu i verden. Å jeg er ikke en som tenker å være en som ikke viser flere sider av meg selv. Jeg har ikke noe å legge skjul på. Jeg er et menneske jeg også, som deg. Å vil jeg dele min historie, så gjør jeg det.

 

 

En ting jeg har merket meg, er at det er folk som er over femti år også, som skriver et hjerte over tapet etter sine foreldre på facebook. Skriver det offentlig.
Så jeg må vel bare innse at jeg vil kjenne på dette resten av livet jeg også. Å nå blir jeg 30 år om 14 dager. 22 november. Det kommer også til å bli en spesiell dag på mange måter. Men fin, det skal den bli.

 

Jeg takler det bedre, men fortvilelsen større. Fordi det blir flere og flere år siden sist hun ga meg en klem. Siden hun nusset meg god natt. Men, jeg henger ikke med hodet av den grunn.

 

Min storesøster, mamma og meg.

 

Men jeg tilltater meg å være trist og lei meg. For jeg er tross alt et menneske jeg også.

 

#mamma #mor #lys #sorg #tap #kjærlighet

-Randi Annette-

JEG HAR EN STOR KAMEL Å SVELGE

Jeg trives utrolig godt med min nåværende hårfrisyre da den krever minimalt. Men pannelugg er så utrolig kult. Det er så typete, stilig og .. Ja, jeg liker det veldig. Men jeg må innrømme at jeg ikke orker tanken på å ha det nå.

 

Jeg har en stor kamel jeg må svelge… For en ung Randi Annette i tidlig tjueårene sa følgende…..

 

Når jeg blir 30 år, så skal jeg klippe meg pannelugg og en bobfrisyre, så jeg slipper å se så gammel ut…………..

 

For når du er 20 år, så er 30 år gammelt. Det kan vi aller fleste kjenne oss igjen i, om vi er ærlige med oss selv. Nå er det nemlig ikke mange ukene til jeg har bursdag og faktisk fyller 30 år.

Jeg kan ikke tro det. Ikke ser jeg ut som jeg er 30 år og jeg føler meg ikke mye eldre enn 21 år i dag. Så det å se tilbake på det jeg sa om de som er 30 år, ja det er en kamel å svelge der…..

 

Kjenner du deg igjen med tanke på å tro at en bestemt alder er å være gammel, men så innser du selv når du er der, at du er like ung i hodet som du var den gangen du tenkte nettopp dette?

 

Legg gjerne igjen en kommentar om du kjenner deg igjen.

 

-Randi Annette-