RED BODYSUIT – FOTOSHOOT I MINUSGRADER

Reklame | Brazfit

I helgen som var, var jeg hjemme i havgapet og feiret min godeste pappa som ble 63 år. Det var utrolig hyggelig og avslappende å være hjemme, som vanlig.

Og rett før helgen fikk jeg en pakke fra min sponsor, Brazfit. En knall rød bodysuit med åpen rygg.

 

Brazfit Anticelulit Red Bodysuit – One Piece

  • Stilig Scoop nakke og brede skulderstropper for maksimal komfort
  • Denne fantastike bodysuiten kan brukes til treningsøkten, en uformell ettermiddag, for yoga, løping eller pilates.
  • Tettsittende passform
  • Perfekt for høy ytelse og intensitet
  • Overlegent stoff som er i stand til å transportere bort svette og fuktighet, pustende og beholder fargen godt. Denne har også forskjellige materialer som er basert på kroppens behov. Derfor bør du velge et produkt i et luftig materiale, som tørker fort

 

Materiale: 90% Polyamid, 10% Elastan

 

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg gleder meg til å bruke denne i sommer, når kroppen er litt mer avslappene og når jeg forhåpentligvis er litt mindre hvit i huden. Det var bitende kaldt når disse bildene ble tatt, så derfor kan dere se flere bilder og mer informasjon på Brazfit sin hjemmeside. Sjekk den ut her.

 

Husk at dere kan benytte dere av min rabattkode, randiae20, som gir 20% avslag. På min story på instagram (@randiae) ligger det videoer av meg fra trening der jeg bruker denne bodysuiten.

 

Noen spørsmål? Ikke nøl med å legge igjen en kommentar.

 

-Randi Annette-

MUSKELVEKST OG STYRKE I FULL FOKUS

Reklame | Brazfit

Det er utrolig deilig å kan være frisk og rask, samtidig fortsatt ha muligheten til å holde på med hobbyen som har vært min aller største i mange år – nemlig styrketrening.
Det er enkelte øvelser som er pyton i form av at de er tunge, det tar gjerne litt tid og dagsformen kan påvirke utrolig mye.

 

Men ingenting slår den følelsen av å ha greid å jobbet seg igjennom en tung og langvarig øvelse. Enig?

 

Oppvarming er lurt. Jeg starter alltid med mobilitetsøvelser og tøyeøvelser. Jeg burde ha utført dette nærmere 30 minutter, men det blir oftest mellom 15 og 17 minutter. Må starte litt og litt. Jeg kjenner at jeg blir fort lei etter å ha vært på trening i en times tid. Så jeg vil på en måte fort over til det jeg er der for, nemlig det å løfte jern og bygge muskler.

 

Men, det finnes ingen snarveier, så det må gjøres skikkelig i forkant også for å unngå skader og lignende. Det er min dyrebare lærdom etter mange år med trening, både innen kampsport men også styrketrening.

 

Etter å ha trent mange av mine x antall styrkeprogrammer de siste årene, fikk jeg et styrkeprogram av ei venninne. Kjekt å kunne få slikt. Selv om jeg har god innsikt i hvordan jeg responderer best med styrke, og enkelt kan sette opp noe selv, men det blir en annen drive ved å få noe helt nytt.

(Takk Therese).

 

Jeg har et mål om å trene fem dager i uken, og der har jeg vært tidligere også. Fast fem dager i uken var det i 2016. Nå har jeg blitt fire år eldre siden den gang, men jeg vet jo jeg kan. Samtidig så vet jeg at jo nærmere våren kommer, jo mindre prioritert blir treningen. Så jeg får nyte det nå mens jeg enda kan.

 

Jeg har mine personlige mål, og jeg gleder meg skikkelig til mars for da skal jeg være bra sterk. Også må jeg fokusere mer på sykling utendørs i og med at jeg skal konkurrere i ritt i mai. Jada, det skal da skje no hele tiden. Men det er min drivkraft. Desto mer som skjer og desto mer som krever innsats, desto mer motivert blir jeg.

 

Og en ting som jeg kjenner er deilig og utrolig morsomt, er at bloggen begynner sakte men sikkert å våkne til live igjen. Det er kjempe morsomt. Det har lenge vært instagram som har vært den plattformen jeg har publisert innhold på, men nå blir det litt andre boller her på bloggen også. Håper dere synes det er hyggelig å følge med, og kanskje dere får litt motivasjon av å følge meg.

 

Dere må gjerne legge igjen en kommentar dersom dere ønsker at jeg skal fortelle noe eller formidle min erfaring fra noe spesifikt innen trening, så skal jeg svare så godt jeg kan.

Instagram, @randiae

 

 

Lag dere en god kveld. Det er tross alt snart helg.

 

-Randi Annette-

My wish was to become a popstar

 

Men slik ble det altså ikke.

Som liten så jeg opp til Britney Spears. Jeg manglet bare utseende, stemmen og selvtilliten. Så det ble ikke noe av denne drømmen.

 

Jeg var i bursdag i går og vi skulle kle oss ut som det vi ville bli når vi ble voksne. Jeg kunne selvsagt kledd meg ut som frisør, men det første som slo meg var popstjerne. Og da kunne jeg slippe unna med masse sminke og løsvipper. Det er ikke ofte jeg sminker meg såpass mye som jeg gjorde i går, men jeg syntes det var utrolig godt og morsomt å kunne gjøre det.

 

 

 

 

 

 

 

Det ble en hvit shorte som jeg knytet til en magetopp, og en grå kort jakke som jeg aldri bruker. Samt en hullete dongeribukse.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var morsomt å høre hva de andre på bursdagen hadde kledd seg ut som. Det var mange barndomsdrømmer som dessverre ikke hadde gått i oppfyllelse. Alt ifra designer og bonde, til ninja og prinsesse.

Men det hadde blitt mye fint av disse menneskene – tross alt. En koselig og fin feiring av godeste Vero.

 

 

Og som den glade bursdagsjenten jeg er, så teller jeg nå ned til min egen bursdag som er 22 november. Om jeg gleder meg? Jeg elsker bursdagen min.

 

Lag dere en magisk dag.

 

-Randi Annette-

EN SKIKKELIG GOD OG LAT DAG

I dag har jeg virkelig fått slappet av. Og det med god samvittighet. Jeg hadde en plan om å trene i dag, men fant fort ut at jeg heller hadde lyst til å ligge i sofaen i hele dag med pc og bøker. Ingenting er som å ligge i sofaen og slappe av med god samvittighet, fordi jeg også har fått studert. Det er noe som skjer hver eneste dag, så det å unne meg å bare være innendørs en hel dag var virkelig deilig.

 

Været har vært utrolig fint i dag også, så jeg burde absolutt vært utendørs. Men jeg gjør så mye av det jeg føler jeg må gjøre, og det jeg faktisk er nødt til å gjøre, at en hel dag i sofaen var på sin plass. Når skjedde det sist, tenker jeg.

 

 

Foto: Cassandra Coste

 

I morgen er det en ny dag med nye muligheter. Jeg er rimelig klar for en ny uke nå. Det betyr en ny uke med nye muligheter, og er det noe jeg liker, så er det nye muligheter.

 

Lag dere en fantastisk flott kveld.

 

-Randi Annette-

RABATTKODE ER ALLTID KJEKT Å FÅ. SÅ HER FÅR DERE EN

Reklame | Brazfit

Om det er noe jeg liker å få rabatt på, så er det blant annet klær, og ikke minst treningsklær. Da er det ekstra stas å kan gi dere en rabattkode som gir 25% avslag.

 

 

 

Rabbatkoden du trenger er: brazfit25
På bildene har jeg klær i størrelse S.

 

 

 

 

 

 

 

Selv skal jeg gjøre meg klar for Yoga om ikke så alt for lenge. Det er medisin til kroppen, spør dere meg.

ÅRETS STØRSTE TRENINGSMÅL RETT I DASS!

Reklame | Brazfit

Da var det bare å innse at jeg ikke kan stille i år på årets største mål og happening – for min del. WOX Trøndelag var mitt største mål for i år. Kjøpte billett i starten av året og var skikkelig klar for å trene meg sterk mot hinderløpet, som nå ikke blir noe av.

 

 

 

 

Med tanke på formen så er ikke den rustet for et slikt løp. En ting er at jeg har trent utrolig lite de siste tre månedene på grunn av ferie og sykdom. I ferien var jeg rett og slett på ferie, og trente ikke noe som helst. Men da var det fortsatt lenge igjen til løpet, så jeg stresset ikke med det. Men sykdom kommer jo ofte uventet, og formen har vært litt av og på. Og når den ble bra og det var tre uker igjen til hinderløpet, ble jeg frarådet å delta av min kiropraktor – selvfølgelig.

 

 

 

 

Grunnen til at jeg ikke kan stille er fordi jeg har en del svakheter i føttene som gjør at knærne mine ikke tåler løping så godt. For svake/stramme ankler og lår som må mykes opp betraktelig. Men dette er noe jeg holder på å rydde opp i nå til kiropraktor. Men i og med at løpet er om 1,5 uke, så sier det seg selv at jeg ikke er bra til da. Så billetten er solgt, og jeg skal innrømme at det ikke var lett å legge den ut for salg. Å enda verre når folk faktisk spurte om å få kjøpe den.
Det positive i salget var at hun som kjøpte den hadde lest om WOX på bloggen min helt tilfeldig å av den grunn fått lyst til å prøve. Så jeg kan tydeligvis det å markedsføre og gi et godt omdømme for det jeg brenner for her på bloggen.

 

 

Det var ikke noe trøst å få igjen pengene en gang. Men at jeg får tid og mulighet til å få orden på kroppen slik at den kan takle slike utfordringer, det er det beste plasteret på såret. Å enda godt er det at det ikke er snakk om mine organer. Men faktisk noe jeg kan tøye og røske tak i – bokstavelig talt. Det er ikke verre enn det, og det skal jeg være glad over.

 

 

 

 

Men det er klart det er både trist og leit at jeg ikke kan delta. Jeg kan ikke komme på å ha satt meg et mål også trekke meg eller ikke fullføre. Så dette er jeg ikke vant til. Jeg er vant til å greie det jeg vil. Men denne gangen må jeg bite i det sure eple. Nå høres jeg bra dramatisk ut, jeg vet. Men for meg er det et nederlag å ikke kunne slite meg igjennom dette. Jeg får håpe jeg er mer heldig neste år.

 

2020, det skal bli mitt år – bring it!

 

 

 

 

-Randi Annette-

 

 

HELT UTSLÅTT – HELT KRISE

På torsdag begynte jeg å kjenne på en skikkelig kvalme og var virkelig ikke i form. I går var jeg mye bedre igjen og følte meg i god form i dag. I og med at jeg ikke har trent siden torsdag og ikke har vært helt i form i det siste, bestemte jeg meg for å utføre noen mobilitetsøvelser med egen kroppsvekt for å trene opp knærne mine som trenger en del mobilitetstrening.

 

 

I tillegg utførte jeg noen lette styrkeøvelser der høyeste vekt var 20 kg, nettopp på grunn av at formen ikke har vært så bra i det siste. Og resultatet av det? Joda, jeg ble i skikkelig dårlig form. Tilbake til start.

 

 

 

Etter trening spiste jeg litt og måtte bare innse at jeg måtte legge meg i sengen. Og der sovnet jeg. I morgen er første skoledag og jeg skulle egentlig på jobb, men jeg måtte endre timelisten min for jeg har ikke sjans. På skolen må jeg da det er første skoledag og det er snakk om kun tre timer der jeg skal sitte rett opp og ned. Det må jeg bare greie.

 

Og er formen bedre i morgen så får jeg ta en vurdering da. Men i og meg at jeg er så dårlig etter 25 minutter med så og si ikke noe som kan kalles for trening, da skal det tydeligvis svært lite til før kroppen blir utslitt slik det er nå.

 

Utrolig leit og kjedelig, men når jeg først blir syk så blir jeg virkelig syk….. Ja, jeg synes utrolig synd i meg selv. Jeg har ikke tid til å bli syk .

 

Uansett – lag dere en fin søndag. Selv prøver jeg å ikke bli stresset over at jeg er blitt syk, men det er lettere sagt enn gjort.

 

-Randi Annette-

JEG KAN ENDELIG SI MEG FERDIG MED 2/3 ÅR PÅ BI!

Først må jeg bare si beklager så enormt mye med at dette blogginnlegget er skikkelig rotete med tanke på bildene. Det ble tatt bilder med ulike mobiler i går og det vises ganske godt da det er ulike størrelser og kvalitet på bildene. Jeg tenkte å lage de like store, men de ble bare skurrete. Så da får jeg bjuda på med et slik innlegg denne gangen.

Kameraet mitt er ikke her nå, så om det skulle bli litt ymse bilder så tenker jeg at det får ha sin sjarm det også.

 

I går hadde jeg avsluttningsfest for venner fra klassen. Jeg og en til lagde taco og gjorde alt klart til våre flotte venner skulle komme Det var så koselig.

 

Jeg pyntet meg i går, første gang på skikkelig lenge. Rettet ut håret og oppdaget at håret mitt hadde jammen meg blitt langt siden sist. Jeg klipte ganske mye slutten av april, og siden har jeg knapt krøllet eller gjort noe som helst med håret. Så det var gøy å se at håret hadde blitt langt. Haha – jeg har knapt sminket meg eller sett meg selv i speilet de siste 6 ukene. Så mye som skjer.

Og når det gjelder det der så nevnte jeg at jeg var 30 år til en i klassen, å det slo meg at jeg har knapt registrert det eller har sagt til noen at jeg er 30 år. Det var skikkelig rart å høre seg si: jeg er 30 år. Å jeg har bursdag i november. Jeg ble rett og slett skremt over hvor fort dette halvåret har gått. Kjære vene – tenkte jeg. Det går så alt for fort.

 

 

Skikkelig glad jente som kunne smile med god grunn. Men så tom i hodet samtidig.

 

 

 

Litt av maten vi hadde fikset. Glemte selvfølgelig å ta bildet av bordet når det var dekket med masse deilig mat. Men minnene har jeg med meg.

 

 

Det ble også tatt noen bilder. Dette var gøy.

 

 

 

 

 

Ellers har jeg gått 6 km i dag med ei venninne fra klassen. Det var skikkelig koselig. Å nå holder jeg seriøst på å sovne. Jeg skal løpe 5 km i kveld, jentebølgen. Så jeg må faktisk legge meg å sove en liten halvtime om jeg skal greie det. Jeg har hodepine også, så det er sikkert ikke det smarteste jeg gjør. Men nå er jeg kjent for å legge smerte til siden og fullføre målet. Å da selvfølgelig angre etterpå. Det er ikke så farlig, tenker jeg.

 

 

 

Å med dette bildet sier jeg – lag dere en super dag.

 

 

-Randi Annette-

HÅPLØS SITUASJON -SOM Å REDDE JORDKLODEN VED Å PLUKKE PLASTIKK

Selv med alt presset som er så har jeg nå med 2 ukers mellomrom mellom den nest siste og siste eksamen fått tid til å lande litt – tenke litt.

 

For det første så har jeg tenkt masse på mamma. Jeg har ikke hatt lyst til å fortelle det eller hatt behov for å si noe om det heller, men jeg skal være åpen og ærlig å fortelle at jeg har savnet henne ekstremt mye i det siste.
Kanskje har jeg blitt påminnet henne ekstra mye nå fordi ene venninnen min mistet sin pappa og hun andre jeg kjenner mistet sin mamma – begge nå i mai.

 

Jeg er så utrolig teit, eller hvilke ord man enn måtte ønske å beskrive meg med, alt for følelsesladet da kanskje. Et følelsesladet menneske. Jeg føler alt for enkelt med andre i sorg. Jeg vil liksom ikke at noen andre skal være trist. Eller det å måtte oppleve det jeg gjorde i 1996. Men sånn er det bare.

 

Jeg har kontaktet de som opplevde dette og jeg har på en måte gjort det jeg kan gjøre. Det å skrive en melding. Det å ta kontakt nå og da er noe jeg vet man setter så stor pris på.
Selv er jeg utrolig glad for at jeg har pappa i familien min som følger opp og bryr seg om hva jeg står i akkurat nå. Det er jo nærmest gratis i dag å skrive en melding eller å ringe. Men det betyr så enormt mye. Senest akkurat nå ringte han meg. Vi lo masse, som vi alltid gjør. Verdens beste pappa – det har jeg! Kanskje fordi vi begge gir og tar – som det så fint heter. Begge tar kontakt jevnlig. Det skal ikke mer til.

En relasjon er mellom to parter, som jeg har lært teorien av dette semesteret. Å den er avhengig av at begge jobber for at relasjonen skal holde seg sterk. Det hjelper lite med enveis kommunikasjon…

 

 

 

Jeg føler meg veldig heldig som er frisk. Som har bra økonomi. Kan studere det jeg nesten ikke kan vente med å få jobbet med. Det å ha en kjæreste. Gode venner som tar kontakt og som er der for meg. Som sier at jeg er så sprudlende og god. Da blir jeg glad da.

 

Det at jeg tenker på mamma nå i disse dager gjør godt for meg. Jeg kommer aldri til å glemme henne eller få smerten helt vekk. Men jeg liker at den er der på en måte også. Kanskje er det en følelse av at man har akseptert at livet ble som det ble. Lært å leve med den. Det er en del av meg.

 

Jeg er bare så utrolig takknemlig for livet jeg har fått. Jeg kunne jo hatt det så mye verre. Men det er lov å synes synd i seg selv. Noe sier meg at jeg har blitt litt tankefull etter å ha sett episoder fra “jeg mot meg”. En dokumentar om ungdommer med skikkelige vansker og angst. Selv er jeg helt frisk og har heldigvis for min del, aldri hatt slike problemer. Men jeg synes virkelig synd i de som ikke får hjelp.

 

Alle fortjener å ha det bra. Være trygg. Ha et hjem å komme til. Jeg vil liksom at alle skal ha det bra jeg. Å samtidig så ser jeg hvor hjelpesløs jeg faktisk er. Det er som å plukke plastikk for å redde jordkloden…. Umulig?!

 

 

Words….

 

 

-Randi Annette-

SHOOT! ME – MY SELF – AND I

Jeg har virkelig ikke roen i meg. Studie står i fokus, slik som det også skal være. Jeg har også såvidt kommet godt igang med treningen, men det å jobbe med foto og blogg blir derimot nedprioritert, helt til nå.

 

 

I går hadde jeg en egentid, som jeg velger å kalle det. Da stod det mellom det å trene eller å gjøre noe jeg virkelig hadde lyst til. Så da ble det sistnevnte, og en liten fotoshoot hjemme i stuen. Underkroppen er såpass mørbanket etter de tre treningsøktene jeg har hatt så langt denne uken, så en dag uten trening gjorde nok bare godt.

 

3 bilder tatt av meg med selvutløseren.

 

 

 

 

 

 

 

 

Utrolig morsomt å ta noen bilder uten hestehale og treningsklær også.

 

Men nå kaller jobben. Å som jeg gleder meg til å komme på jobb igjen – jeg elsker virkelig jobben min!

 

Lag dere en god dag.

 

-Randi Annette-