En fast tradisjon med grøt lille julaften har det ikke vært, men det har variert. På lik linje som selve middagen på selve julaften. Jeg er ikke så nøye på hva jeg spiser hvilken dag. Av den enkle grunn at jeg vet jeg får spist julemiddag i julen generelt sett.

 

For første gang skal jeg feire julaften sammen med kjæresten min, og denne julen blir feiret hjem til han. Pappa er også med noe jeg er utrolig takknemlig og glad for.

 

Jeg stod for grøtkoking i dag og var sånn middels engasjert i det å vinne, i og med at premien var en gris av typen julemarsipan. Jeg prøvde å forhandle meg frem til en annen premie, men jeg vet at mange har tradisjon med marsipangris, så jeg ga meg fort på den.

 

 

 

Jeg hadde grøt i tre skåler, og satte de på en rekke. Pappa fikk i oppgave å servere oss tre, slik at jeg ikke kunne påvirke hvem som skulle få hvilken skål.

 

 

 

 

 

 

Vinneren ble ikke meg, men min kjæreste. Om han var glad, og passet på at vi fikk dette med oss kan dere være sikre på. Jeg trøstet meg selv med at mennene i huset hadde fått premien uansett dersom jeg hadde vunnet.

 

Sånn passe fornøyd tok jeg med meg en øl, julekjeks og after eight i sofaen.

 

Hvem fikk mandelen hos deg i kveld?

 

Det er kanskje bare de siste fem årene jeg har kjent på at julen kan være en fin tid. Det er ingen tvil på at jeg savner mamma og kunne tenkt meg å skru tilbake tiden. Men jeg finner glede i det å kose meg med de jeg har og det jeg har.

 

Jeg har alltid som ung vært misunnelig på de med store familier, store selskap og den salgs. Men etter å ha fått litt innskt i slike sammenkomster har jeg innsett at de har sine ting som de er misfornøyd med de også. Det er alltid noe med de aller fleste. Enten den fulle onkelen, den som aldri bidrar til oppvask eller mat, og de som bare klager og syter. Så med dette er jeg rimelig fornøyd med å ha få og gode personer rundt meg, enn å ha mange som jeg irriterer meg over.

 

Så med dette ønsker jeg alle en god jul.

 

-Randi Annette-

I tradisjonens tro ble det i år en tur til min godeste fadder i Stjørdal. Pynting av pepperkakehus og baking. Vanligvis er det jeg og sønnen hennes som konkurrerer mot hverandre ved at vi setter sammen ett pepperkakehus, setter oss ved et bord og pynter en side hver. Melisen blir blandet av min fadder slik at vi stiller likt der.

 

Men i år hadde vi begge med oss kjæresten vår, og vi måtte sette sammen huset hver for oss, samt pynte huset. Denne gangen ble det par mot par.

 

Kampmodus

 

 

…les tøysemodus

 

Det ble selvsagt smakt litt på pynten underveis. Kunne naturligvis ikke risikere lavt blodsukker, så det var bare å holde energien oppe.

 

 

 

 

Vi stilte med samme pynt.

 

 

Meget konsentrert her.

 

 

Jeg greier aldri å være seriøs. I fjor hørte jeg min fadder si ordet særr. Og da holdt jeg på å ramle av stolen. Ha-ha. Så jeg skrev “særr” på huset. I år spilte jeg på samme humor, og skrev jeg: “God jul. Særr ass”.

 

 

Men min bedre halvdel var litt flinkere med selve pynten, spør dere meg. Jeg satte seigmenn utenfor, inni og på huset. Noen måtte sørge for den lekne biten, tenkte jeg.

 

 

Kjæresten hans var i fra Røros, så jeg så på henne som en stor konkurrent med en gang. Hun var sikkert bra vant med dette tenkte jeg. Det de fikk som vi gikk glipp av var melis og bomull som de pyntet med. Det løftet huset veldig mye utseende messig synes jeg. Jeg spilte selvsagt på at det var urettferdig, men da ble det sagt at vi også hadde muligheten, men at vi fulgte ikke med. Haha – jeg tullet det vekk å latet som jeg surmulte.

 

Jeg er vel både en dårlig vinner, men også en dårlig taper.

 

 

Deres hus ble veldig fint. Selvfølgelig med melis og bomull…….

 

Greit, jeg skal la det gå. Uansett så vant vi begge. Min fadder er jo så glad i meg, så hun sier aldri at jeg ikke leverer 100%. “Begge husene var kjempe fine. Begge lag vinner”, kunne hun formidle.

 

 

 

 

Vi spilte på lek, farger og moro.

 

 

Ved å trykke her kan dere se hvordan huset ble i fjor, og det første året. Det første året ble tragisk. Bare se selv.

 

 

 

Dagen etter bakte jeg og min fadder sjokoladekjeks som var utrolig gode. Huset skal vi knuse på nyåret. Det er også tradisjon.

 

Nå er det jammen meg ikke lenge til julaften er her. Dagene som kommer nå skal jeg nyte. Natt til i går sov jeg 9 timer. I natt sov jeg10 timer. Det er godt å sove ut. Slappe av og roe ned.

 

Håper dere greier å slappe av. Innse hva som er viktig å bruke tiden og energien på. Det som en ikke får gjort er ikke noe å tenke på. Prøv å fokusere på det som er viktig. Nemlig deg selv. Alle andre må ta litt ansvar de også. Ikke glem det.

 

 

-Randi Annette-

Nå har jeg tatt skikkelig juleferie, og det er lite tvil om at det trengs.

 

Det ble utført fem eksamener dette semesteret, og så langt har jeg fått tilbake fire. Jeg har aldri prestert så godt i et semester før, så dette har vært utrolig morsomt. Godt å se at jeg får igjen for den tiden og innsatsen jeg legger i studie mitt. Og ikke minst at karakterene tydeligvis bare blir bedre og bedre.

 

 

Jeg hadde min siste eksamen 5 desember og jeg startet i full jobb mandag 9 desember. Stappfulle lister fra start til slutt har virkelig tatt på, men jeg elsker å jobbe under press, så det var noe som ga meg energi også på en måte. Men nå når jeg har tatt juleferie og ikke skal på jobb, tar jeg meg fortsatt i det at jeg må lese til eksamen. Plutselig oppstår det et indre stress om at jeg ikke kan dra på besøk, ikke være lenge ute på ærend, fordi jeg må hjem å lese.

 

Nå når jeg innså at jeg tenker at jeg må lese i det jeg ikke skal på jobb, så innså jeg at jeg må koble helt av. Jeg er ganske ivrig nå i og med at jeg har bare fem måneder til jeg er ferdig utdannet, men jeg kjenner at jeg kan ikke tenke skole nå. Jeg må koble av – helt av.

 

 

 

Neste semester kommer til å bli krevende på mange måter. En bacheloroppgave skal skrives, en gruppeeksamen skal i tillegg til dette utføres, samt to skoleeksamener. Så det er mye i vente, så jeg må bare koble av nå og ta neste semester neste år.

 

I dag skal jeg reise hjem til pappa, til hjemplassen min. Der vet jeg at jeg får koblet av. Og det trengs.

 

Å du, husk at du ikke må stresse. Julen kommer likevel. Og de du sliter med å tilfredstille, få fornøyd eller noe lignende, de må du bare ikke bruke energien din på. Tenk på hva du vil. Det er en gang i året at det er jul, grip den. Hverken jeg eller du vet hvordan julen 2020 vil bli.

 

 

Ønsker dere alle en fin dag og god helg.

 

-Randi Annette-

I går hadde jeg tidenes opplevelse. 2,5 time med spa, ene og alene. Jeg skal innrømme at tanken på at det kom til å bli kjedelig å sitte i badstuen og boblebadet alene slo meg. Men om jeg trengte det, var det ingen tvil om. Jeg holdt riktig nok på å sovne i badstuen, og jeg var veldig glad for at jeg var alene så jeg fikk slappet av. Det å prate gjør jeg hele dagen på jobb, så det var godt å ha det stille rundt meg.

 

Deretter ble det fotpleie og etter det nakke og rygg massasje. Nå sitter jeg med babyføtter, en nakke som føles ut som den kan snurres helt rundt. Helt fantastisk. Nå tenker jeg hvor kjekt det er å ønske seg gavekort på spa. Det kommer jeg aldri på. Kanskje jeg ser et større behov for noe annet enn det å bli dullet med. Ikke vet jeg.

 

 

 

 

Grunnen til at jeg ikke kommer på å gjøre det i Trondheim er nok fordi det koster en god del. Også blir det bare ikke prioritert. I utlandet er jeg flinkere til å komme på å gjøre slike ting. Men nå har jeg riktig nok vært student i snart seks år også. Før det var jeg kjempeflink. Da var det ansiktspleie og fotpleie 3-4 ganger i året.

Jeg tenker som så at man kan spare mye på en måned ved å droppe å dra på byen, unngå unødvenige kjøp. Da er det jo plutsleig penger til overs. Det er bare å bli mer bevisst.

 

Dette var noe jeg virkelig trengte nå. Etter hvert semester burde studenter unne seg slike ting.

 

Liker du spa og det å ta vare på din egen velvære i en hektisk hverdag? Jeg anbefaler det virkelig. Ikke sett deg selv sist, men heller først når du ser en gylden mulighet. Du kommer ikke til å angre.

 

.Randi Annette-

Nå er det ubeskrivelig godt å være ferdig med studiene for i år. Det er som om en ny verden åpner seg etter endt eksamensperiode. Min femte og siste eksamen hadde jeg for en uke siden, der jeg hadde muntlig eksamen i internship der jeg snakket om min arbeidsperiode hos Toyota Bilia her i Trondheim. 10 minutter presentasjon med powerpoint der jeg viste noen av bildene jeg brukte til annonseringer når jeg jobbet der, en konkurranse jeg lagde for Toyota Norge, samt en video for Lexus. Det var spennende og veldig skummelt på mange måter. Ordet eksamen i seg selv er skummelt.

 

Det gikk kjempe bra, og det kunne ikke gått bedre. Så det var veldig deilig å forlate skolen med et stort smil.

 

Nesten en uke siden, men bedre sent enn aldri…..

 

Turen gikk til Røros noen timer etter det der jeg skulle besøke min tante og onkel som bor der. Julemarked med skikkelig julestemning var virkelig flott. Jeg hadde med meg kameraet mitt, men jeg orket ikke å ta det med. Det er skikkelig synd med tanke på bloggen min, som fortjener gode og fine bilder. Nå angrer jeg selvfølgelig, men der og da var fokuset mer på det å nyte og se det som var, enn hvordan bildene eventuelt skulle bli på bloggen.

 

 

Etter denne turen dro jeg til Stjørdal, men det kommer et eget blogginnlegg om den turen litt senere.

 

Nå om dagen er det litt sår hals, høyt tempo på jobb og masse godt humør. Det å være frisør 100% er virkelig morsomt. Men jeg har glemt hvor tøft det er å stå og jobbe så mye. Jeg har hatt skikkelig store utfordringer med tanke på kunder som skal ha store forandringer. Det er skikkelig morsomt å få prøvd seg litt. Bilder legger jeg ut på min hårkonto, @hair_randiae (dere må gjerne følge min ordinære konto også, @randiae).

 

Nå skal jeg lade opp til en ny arbeidsdag. Føttene er ømme og da passer det bra med 2,5t med spa i morgen. Massasje av rygg, nakke og føtter. Om jeg gleder meg!

 

Lag dere en magisk kveld.

 

-Randi Annette-

Hahaha- jeg ler av meg selv nå. Jeg får tårer i øynene og jeg føler jeg har mistet huet fullstendig. Kontrollen er ikke tilstede. Jeg tør ikke å tenke på hvordan følelse som treffer meg i morgen, når jeg har det slik som jeg har det nå.

I morgen er nemlig min siste eksamen i mitt nest siste semester på Handleshøyskolen BI.

#tørnestenikketenkepådet

 

 

Det er helt sjukt å tenke på. Jeg har lest og pugget dagesvis. Greit nok dette semesteret har vært det enkleste med tanke på stress, da jeg har jobbet svært lite i tillegg til studiene. Det har helt klart hjulpet på både karakterene og helsen. Men hey – i morgen er det juleferie fra skolebenken.

 

 

Nå har jeg hatt 4 eksamener og den siste er i morgen. Det er nesten så jeg ikke tror det. Selv om det ikke er den verste eksamenen jeg skal ha i morgen, så blir det noe helt annet enn hva jeg har gjort på BI. Jeg skal ha en muntlig eksamen og presentere min internship som jeg hadde hos Toyota Bilia. I 10 minutter skal jeg greie å fange oppmerksomheten, unngå tiks og jernteppe. Jaja, det blir nok å gå bra. Jeg har bestemt meg for det.

 

Om litt skal jeg på skolen å øve der jeg skal ha denne eksamenen. Det blir noe annet enn å øve hjemme i studen for seg selv. Men øvelse gjør mester sies det.

 

Tenk at lille meg snart har en bachelorgrad. Jeg håper at neste semester blir et fint semester, slik at jeg kan si meg ferdig i juni 2020. Så langt har jeg stått i alle fag og prestert veldig bra på de aller fleste. Selv om jeg ikke skal legge opp til noe press der, da jeg synes det står respekt av folk som i det hele tatt greier å stå i det som kreves når man studerer på BI. Det er ikke barneskirenn, for å si det mildt.

 

 

 

 

Men når jeg nå snakker om meg selv og mitt tilfelle, så er jeg utrolig glad og stolt av meg selv at jeg har greid å stått i det, ikke strøket på noe og på tross av mye motgang, har greid å takle det. Det har kostet både helse, sosiale ting, muligheten til å jobbe i tillegg med mere, men jeg ser nå at det har lønnet seg. De som er vennene mine er der hele tiden.

 

Det er bedre å gi 100% når man først har gått inn i dette, enn å bruke lengre tid på det som kan være gjort på tre år. Folk har naturligvis sine grunner til at det tar lengre tid, jeg sier ikke noe på det. Alt kan ikke planlegges før man står i det.

Jeg husker det første året som student var utfordrende. Jeg forstod jeg jobbet alt for mye i tillegg til studiet. Slet med å bytte om rollene. Fulltidsstudent og deltidsjobb – ikke motsatt. Hadde jeg ikke tatt meg selv i nakken å jobbe mindre og fokusere på studiene, ville det ikke gått like bra. Det sier seg selv at man må ta et fulltidsstudie som en fulltidsjobb. Men jeg trengte at forelesere og rådgivere fortalte meg dette. Enten jobbe deg i hjel, møte veggen og slite deg ut. Eller jobbe mindre, fokusere på skolen.

 

Jeg tror ikke alle forstår hvor mye dette faktisk krever. Selv kunne jeg ikke forestille meg hvor tøft dette var før jeg selv satt midt oppe i det. Så man gjør seg noen tanker. Det sies at karakterer ikke betyr så mye når man skal søke jobb. Men når man vet hvor mange som skal søke jobb, og da gjerne mye av de samme jobbene, så kan det i enkelte tilfeller være at de sammenligner karakterer. Arbeidsgivere tenker så forskjellig.

 

Personlighet og erfaring teller mye, men er det tre personer det står i mellom i en intervjuprosess, alle tre er like hyggelige og har en giv i seg, så er det kanskje karakterene som vil hjelpe arbeidsgiver å velge. Jeg vet ikke. Det er nok ingen fasit. Man vil kanskje som student trøste seg med at arbeidsgivere ikke ser på karakterer, men jeg ville ikke ha senket skuldrene å tatt sjansen på det. Man vet jo aldri. Arbeidsgivere er forskjellige, på lik linje som studenter.

 

 

Men nå er det nok refleksjoner for i dag for min del. Nå skal jeg til skolen for å øve på muntlig eksamen.

Tvi -tvi.

 

-Randi Annette-

 

Strømmende smerter meldte seg fra skulder og opp mot nakken for tre uker siden. Skikkelig ubehagelig.

 

Forrige uke endte det opp med at jeg ble kvalm, uvel, og nærmest sengeliggende en uke. I tre dager ble jeg liggende inne med solbriller, jeg sov midt på dagen som gjorde at jeg ikke sov på natten. Spenningshodepine vel og merke. Ja, det var maks uflaks med tanke på eksamen.

 

Men heldigvis har jeg jobbet godt hele semesteret med alle fagene, så jeg var ikke så stresset. Litt selvfølgelig fordi jeg vil oppnå best mulig karakter. Men man kan aldri vite når man blir syk.

 

Når fredagen kom var jeg mye bedre og jeg leste noen timer på dagen, og tok kvelden fri med en strekk på sofaen. Lørdagen var jeg i veldig god form, og jeg var klar for å koble av litt med et julebord med jobben til min bedre halvdel. Bøkene tok jeg med meg på hotellet. Ble det lest? Jeg så vel over en modell jeg var litt usikke på, slik at jeg kunne ha den i bakhodet utover kvelden.

 

Strålende fornøyd, formen var mye bedre og jeg var klar for å senke skuldrene litt og kose meg maks.

 

Jeg tror det var en som likte å se at jeg både lo, koset meg, danset og nytet denne kvelden. Det var mer som god stemning fra start til slutt.

 

Hotell Frøya er virkelig å anbefale. Fine rom, bra service, maksimal ytelse når det kommer til tilstedeværelse og det å se oss som gjester (jeg har studert mye av dette innen markedsføring og jeg sier ikke at jeg sitter med noe fasit, men det jeg kan si er at de virkelig gjør ting etter boken).

Ikke sponset, vel og merke. Bare ærlig sagt.

 

 

Deilig for oss begge å få litt avkobling. Han har en hektisk hverdag han også, så det å koble av gjorde susen for oss begge.

 

 

En natt på hotell skal jeg virkelig prioritere når jeg blir ferdig med utdannelsen. Det er en luksus som jeg absolutt skal unne meg innimellom.

 

 

 

Og i dag var dagen kommet…

 

I dag hadde jeg den tretimers eksamen. Og jeg følte jeg gjorde det skikkelig bra. Jeg er så utrolig glad for at jeg står på såpass mye fra starten. Tenk hvis jeg ikke hadde vært godt forberedt til denne eksamenen, og samtidig ble syk en hel uke før. Da hadde jeg fått panikk. Det er idiotsikkert.

 

Håper denne spenningshodepinen slipper. Det hadde vært godt nå. Det er bare en eksamen igjen, og den er på torsdag. Jeg kan nesten ikke tro det. Snart kan jeg senke skulderene igjen. Tro meg – jeg teller ned.

 

-Randi Annette-