MAKS AVBREKK FRA VIRUS OG ANDRE BEKYMRINGER

Jeg skal ikke sitte en lørdagskveld å sutre og klage over hvor trasig alt er. Nettopp av den enkle grunn at jeg nå, etter en tung uke, endelig føler at jeg har det ganske bra. Jeg har ikke en jobb å gå til, ikke har jeg krav på dagpenger fordi jeg er fulltidsstudent, jeg har huslån og studielån. Men jeg har heldigvis helsen i godt behold og her jeg er nå føler jeg at jeg er langt vekk ifra virus og alt som har med bekymringer å gjøre.

 

Etter å ha vært innendørs nesten konstant i over en uke, var jeg i kveld ute på en kveldstur og nytet noen timer med kjæresten min og barna hans. Båltenning og pinnebrød med mere. Helt fantastisk og en kveld jeg kommer til å huske resten av mitt liv.

 

 

 

 

Oppskriften på pinnebrødet her var bare helt magisk. Jeg har prøvd en annen oppskrift tidligere, men den ble bare klissete. Denne ble helt perfekt.

Du trenger følgende for 6-7 pinnebrød:

4 dl hvetemel

1/2 ts salt

2 ts sukker

2 ts bakepulver

5 ss olje

ca 1 1/2 dl vann

 

Slik gjør du:

Bland alt det tørre først, og tilsett deretter vann og olje. Rør sammen til en glatt deig.

 

Jeg oppbevarte den i en brødpose.

 

 

Jeg savner vennene mine og pappa, men jeg er glad jeg har noen rundt meg nå som er veldig glad i meg. Utrolig mye ble plutselig både utsatt og snudd på hodet for min del. Men jeg har opplevd verre ting enn dette, og jeg vet det vil komme lysere tider.

 

 

 

 

 

Det å kle seg godt, lukke øynene og bare nyte stillheten.

 

 

Livet.

 

 

 

-Randi Annette-

JEG GA MEG SELV DEN SISTE MULIGHETEN

Reklame | Brazfit

Jeg gikk inn i en vurderingsprosess på onsdag.

Var den siste treningsøkten gjennomført på en stund, eller skulle jeg ta sjansen å trene bare en gang til?!
Jeg valgte å trene i går, men da så tidlig som i halv åtte tiden. Jeg spritet hendene før hver øvelse, vasket over utstyr og var veldig nøye med hygienen, og det var bare tre andre på senteret. Det føltes ikke 100% trygt, men jeg tok alle forhåndregler jeg kunne ta.

 

 

Når jeg kom hjem bestemte jeg meg for å ikke trene noe mer før viruset har dempet seg, og like etter ble alle treningssentre stengt, så da ble det i så fall en enkel oppgave å la være å trene for min del.

 

Jeg har fått ekstremt mange personlige rekorder bare de siste ukene. Jeg har økt med alt fra fem til ti kilo på enkelte øvelser, og var ganske godt i gang til å bygge styrken i den ellers så stressende kroppen. Men nå blir det satt på pause, noe som er fullstendig innafor.

 

Dette viruset har gått til hodet på meg. Jeg er engstelig og utrolig redd for hvordan ting er om noen uker. Livet mitt ble på mange arenaer snudd helt på hodet, og den usikkerheten takler jeg dårlig. Jobb og økonomi er noe som må være på plass. Helsen er også viktig. Nå tar jeg innover meg alle bekymringene til de jeg kjenner også. Sjefene mine, vennene mine, hjemkommunen min Frøya som har mange bedrifter som ikke har det så greit. Det er typisk meg å ta dette inn på meg.

 

Ikke har jeg matlyst og smilet er godt innpakket i en maske som ikke passer til min personlighet over hodet. Enten så går det bra, eller så går det over? Jeg vet ikke helt jeg altså.

 

 

-Randi Annette-

 

TA DERE SAMMEN – SLUTT Å BAGATELLISERE DETTE VIRUSET!

Jeg hadde tenkt å tie, helt til nå når jeg har fått nok.

 

Nå kjenner jeg at jeg må få sagt min personlige mening rundt dette viruset som har pågått alt for lenge. Jeg får stadig høre at jeg ikke er i en risikogruppe, så dersom jeg skulle bli smittet så merker jeg ingenting. Det går fint. Men hvem kan fortelle meg at det vil gå bra? Hva vet jeg om hva min kropp tåler? Hva med bivirkningen? Hvor mange går ikke rundt med sykdommer de ikke vet de har? Det er mye tanker rundt dette for min del. Jeg velger heller å være forberedt på at det kan ramme meg og min familie, enn å være helt blåst å tenke at jeg aldri vil komme utfor det.

 

Viruset kommer nærmere og nærmere meg i lys av at folk i min krets har noen i sin familie som er smittet. Jeg må faktisk begynne å tenke over hvor jeg går og hvor jeg oppholder meg.

 

 

 

 

Er det steder jeg kan unngå å ferdes, så må jeg faktisk unngå det. Nå er jeg i en vurderingsprosess om jeg skal slutte å trene på treningssenteret for å være enda mer sikker. På treningssentre er det masse folk som ikke forstår viktigheten med å holde seg hjemme dersom de er syke. Jeg spriter hendene mine mange ganger iløpet av treningsøkten for å være helt sikker, men om det er trygt selv med håndvask og spriting av hendene er jeg ikke sikker på.

 

Nå er Handleshøyskolen BI også tatt tiltak, så nå blir det ingen fysiske forelesninger. Så slik det ser ut nå, blir jeg nok svært mye hjemme hos meg selv. Og det må jeg si føles trygt.

 

Jeg ønsker ikke å fremstå som hysterisk eller usaklig. Men jeg vil bare ha en slutt på at folk snakker om viruset som om det var en sterk forkjølelse. Jeg har folk i min familie som er i risikogruppen, og jeg har mistet ett familiemedlem for mye allerede, men det er en annen historie. Stå heller sammen og tør å vis at du er litt engstelig enn å tulle vekk en så alvorlig sak.

 

Takk og god natt.

 

 

-Randi Annette-

 

MASSE TIPS TIL SUNN MAT – PERFEKT FOR DEG SOM TRENER

I bunn og grunn så er sunn mat viktig, uavhengig av om du trener eller ikke. Jeg elsker å lage mat, og er veldig opptatt av hva jeg spiser. Ikke hysterisk på noe som helst måte, men jeg liker å ta vare på helsen min.

 

Nå skal det sies at jeg er veldig heldig som har en pappa som jobber som fisker, og med det har jeg veldig god tilgang på fisk. Og ellers passer jeg på å handle mye av det som er på tilbud, når det kommer til kjøttvarer. Jeg har heldigvis ikke en stor fryser, så jeg slipper å miste oversikten.

 

Så her kommer det noen bilder av det du kan lage deg etter trening, som en sunn middag eller generelt for å ta vare på helsen din.

 

Kokt fisk med søtpotet og salat

 

Hjemmelagde knekkebrød. Oppskriften finner du her

 

 

Deilig smoothie

 

Et kjekt tips er å alltid ha sunn mat på kjøkkenbenken og bordet du har i stuen. Tomater inneholder ingen kalorier (det er skremmende lite), og det demper søtsuget. Mango er også utrolig godt. Jeg er personlig litt lat, så jeg foretrekker stort sett å kjøpe noe jeg kan spise uten å måtte skjære det opp. Eksempelvis bananer, pærer, epler, tomater etc.,

 

 

 

Salat med tunfisk, kylling eller skinke. Jeg spise ekstremt mye salat med tunfisk for noen år tilbake. Å nå når jeg kom over dette bildet fra den gangen, så ble jeg påpinnet dette.

 

Bær med litt honning er også en sikker vinner når søtsuget melder seg. Jeg har alltid bær i fryseren. Kjøpt, vel og merke. Når sommeren kommer skal jeg få plukket litt bær. Det er jo i grunn bare dumt å ikke gjøre det.

 

Restemiddag eksister ikke i mitt hjem etter å ha prøvet og feilet. Jeg tar opp middag fra fryseren hver eneste dag som jeg på forhånd har veid og fryst ned i passende posjoner, og jeg veier pasta/ris før jeg koker for å unngå å kaste mat. Dette har jeg gjort helt siden 2015.

Men skulle det bli igjen middag, så egner det seg fint som et lite måltid etter trening, som matpakke på jobb eller skole.

 

Du kommer langt med tre grønnsakstyper med kjøtt eller fisk. Enkelt og sunt. Mat som mer eller mindre lager seg selv er jo supert. Og foretrekker du ferdigkuttet grønnsaker så er det i hvertfall en lek.

 

 

Dippen kan du velge selv. Hollyday er min favoritt. Men det er i grunn bare å blande gode krydder i en boks med lettrømme, creme fraiche.

 

 

Dette var litt tips for deg som vil ha kjekke, raske tips etter trening, eller når søtsuget skulle melde seg. Det er klart vi skal kose oss med snop og lignende også, men hensikten med dette blogginnlegget var å gi dere inspirasjon i tilfeller der dere ønsker å velge noe sunt fremfor noe usunt.

 

Noe du lurer på? Ikke nøl med å legge igjen en kommentar.

 

-Randi Annette-

100% INNENDØRS – 100% LATSKAP

Det er både kjipt og godt på en og samme tid. I dag har jeg faktisk vært innendørs 100%. Ikke en eneste luftetur. Men tiden har fløyet avgårdet, så plutselig var det kveld. Jeg har nesten konstant jobbet med marketsrett i hele dag, og jeg har tydeligvis vært i en god flyt i og med at jeg knapt har sett på klokken.

 

Og nå er jeg i en vurderingsprosess der jeg enten velger å slenge meg på sofaen til jeg skal legge meg, eller om jeg skal ta på meg skoene for en kveldstur.

 

 

 

Det oppleves sikkert veldig rart for mange av dere at jeg har vært innendørs i hele dag og studert, noe jeg godt kan forstå. Men dagene mine er ellers så hektiske, og i dag når jeg kunne være hjemme, så var det utrolig godt å kunne være ene og alene. Og nødvendig, med tanke på å få jobbet godt med studiet.

Men om det blir riktig å kalle meg selv for lat, er jeg ikke så sikker på. Men i lys av at jeg har vært innendørs i hele dag, ja, så kanskje jeg er litt lat.

 

 

Nå er jeg redd sofaen vinner i kveld. Men kvelden er vel enda ung – kanskje.

#optimist

 

-Randi Annette-

MIN KJÆRE MAMMA <3

Det er rart å tenke på alle årene som bare flyger av gårde. Plutselig er jeg selv mye eldre. Det er vanskelig å fatte hvor årene har blitt av. Jeg er nå 31 år og det er rart å tenke på at mamma ville vært 62 år i dag. Det er kjempe rart for meg å se for meg det, men det gjør skikkelig godt å skrive her om akkurat dette. Mamma dukker opp i tankene mine veldig ofte. Det er godt, men samtidig veldig vondt. Spesielt nå som jeg er hjemme til pappa. Jeg kommer liksom ikke nærmere følelsen av den dagen hun gikk bort eller mamma generelt. Det var her jeg så henne sist, for over tjue år siden.

 

 

 

Jeg må innrømme ovenfor meg selv at dagen føles litt tom. Eller, dagen er fin på en måte, men jeg kjenner på meg at jeg ikke er 100% sprudlende. Men det er også greit. Men jeg begynner å kjenne på hvor mye som har skjedd på disse årene, som hun ikke har vært en del av. Folk kan si at hun er med meg og ser meg, men jeg må innrømme at jeg sliter med å forstå eller tenke sånn. Det er selvfølgelig en trøst, og det er klart jeg aller helst skulle ønske at det er akkurat sånn det er. At hun hjelper meg med å dytte meg i riktige retninger og ser hvor flink jeg er. Og det sier jeg med stolthet, fordi jeg har oppnådd utrolig mye fordi jeg har satset og gått for det jeg vil.

 

 

Jeg husker jeg alltid var flink med å lage bursdagskort til mamma da hun hadde bursdag. Jeg lagde også kaffe og frokost på sengen når hun hadde bursdag, og spesielt på morsdagen. Da var jeg rask med å stå opp for å få noen bonuspoeng for å være en flink jente som satte pris på henne. Jeg sitter i skrivende stund å smiler når jeg tenker på det. Jeg ser for meg den lille jenta jeg var med blonde lokker i håret. Knapt en halv meter over bakken med et oppspilt ansikt, som få kunne unngå å smile til. Det å banke forsiktig på soveromsdøren for så å servere frokost med pålegget jeg visste ville falle i smak.
Og en klem og noen ord om hvor glad jeg var i henne.

 

Selv om jeg ikke har mamma ved meg lengre, så lever jeg på minnene. Jeg har kanskje et hav av ord jeg ikke fikk sagt og mange opplevelser hun ikke fikk være en del av. Men, jeg kan ikke gjøre noe med det som har skjedd. Eller, jeg kan velge å grave såret dypere, eller snu perspektivet mot det positive i livet. For det er slik som vi alle vet innerst inne. At livet må gå videre.

 

Og det er kun opp til oss selv hvordan vi vil leve det. Hodet og tankene kan vi styre selv, så godt som. Gjør det beste utav det. Det vil ingen av oss angre på. For jeg vet jeg ikke er den eneste som har mistet noen så nær, så dette budskapet er til dere som kjenner på noe lignende <3

 

 

Selv om du ikke er her mamma, gratulerer med dagen.

 

-Randi Annette-

LATSKAP OG UNNSKYLDNINGER

Det var jammen meg på tide. I dag fikk jeg byttet en bryter til en dimmer, og det skulle jeg ha gjort noen år nå. Det har liksom bare blitt utsatt fordi det var en liten detalje jeg kunne leve med, for så si det på den måten. Men ja, det er utrolig godt å ha en lampe som ikke står på full guffe til en hver tid.

 

Og nå som det er gjort, så kommer jeg stadig på flere ting som jeg gjerne skulle ha gjort. Som å vaske vindu, vaske kjøkken, rydde i klesskap og skuffer. Jeg har så lite lyst til å bruke tid på det, og jeg er redd det vil bli utsatt en stund til. Det er stort sett bare jeg selv som både ser og vet om disse gjøremålene, men det er noe med den følelsen å bare få ting gjort.

 

 

 

 

Jeg har de siste årene tatt en skikkelig opprydning og vasking etter hvert semester. Da har jeg en trang til å rydde i papirer som har en tendens til å samle seg opp (skjønner ikke hvor alt kommer fra. En skulle tro jeg har studert). Uansett så er det deilig å kaste. Jeg elsker å kaste. Og da snakker jeg om løse ark som ligger i skuffer og den slags, så det å rydde er kanskje et passende ord til det jeg prøver å formidle.

 

Nå sitter jeg med prosjektoppgave som handler om kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Et skikkelig spennende og givende fag. Kjenner igjen en del fra da jeg selv var leder, samt de lederne jeg har jobbet sammen med igjennom mange år. Man blir aldri ferdig utlært. Det er helt sikkert.

 

Planen min er å jobbe litt til, så får jeg se om jeg går over til bacheloroppgaven eller om jeg blir såpass at jeg rydder i noen skap eller skuffer. Kvelden får vise, rett og slett.

 

Lag dere en fin kveld.

 

-Randi Annette-

JEG VIL SÅ GJERNE INSPIRERE FLERE!

Jeg kjenner at jeg blir så utrolig inspirert av programmer som “Luksus fellen” og “I lomma på Silje”. Hvis det er noe jeg kan med stolthet si at jeg er god på, så er det personlig økonomi. Det har jeg vært helt ifra da jeg flyttet hjemmefra, altså i en alder av 15,5 år. Det var ikke snakk om å mase om penger til ting og tang. Jeg måtte lære meg å leve av det jeg hadde. Og de vanene jeg fikk den gangen har fulgt meg i årene som har gått.

 

Uansett hvor godt jeg har tjent, hvor billig jeg har bodd, så har jeg alltid tenkt to ganger før jeg har kjøpt meg noe. Selvsagt har jeg mistet hodet i en god flyt på shopping jeg også, men jeg har aldri sløset eller hatt dårlig råd. Ikke som fulltidsstudent heller.

 

 

 

 

Mange venner spør meg hvordan jeg greier å planlegge middag fra dag til dag. Hvordan jeg kommer på å ta opp mat fra fryseren og bruke det jeg har, og ikke handle flere ganger i uken. Hvordan greie å leve på en bestemt sum per måned når det kommer til mat. Det er en ting som skiller seg kraftig ut etter min mening, og det er vaner.

 

Har du en vane med å sjekke fryseren hver uke og ikke minst ta opp middag før du legger deg, eller før du går ut døren om morgenen, da er du på god vei. Jeg kjenner det kribler inne i hele meg når disse programmene ruller over tv skjermen. Jeg kjenner en indre motivasjon, en drivkraft om at jeg vil så veldig gjerne inspirere andre og hjelpe andre til å få opp øynene sine, og da faktisk se hvor enkelt det er hvis man bare ser summene med egne øyne. Det er i prinsippet enkelt, men man må orke å jobbe inn gode vaner.

 

 

 

 

Jeg snakket om mitt engasjement om dette med en venn, og det endte opp med at vedkomemnde ønsket hjelp av meg. Å jeg ble selvsagt i 100 med en gang. Hvis jeg med min personlige erfaring med å leve etter budsjett hver måned, og da aldri gå i minus, kan bidra til at andre får det bedre økonomisk, da er det verdt det. Nå er ikke økonomifag de fagene jeg elsker på studie, men jeg har en forståelse. Og kanskje er jeg mer praktisk anlagt enn det å sette opp budsjett etter direkte eller indirekte metode.

 

Uansett så er poenget mitt at jeg kjenner på at jeg sitter med så mye gode tips og råd, som jeg ikke har tenkt over kan hjelpe andre, men som viser seg at andre faktisk blir veldig inspirert av. Det er nesten så jeg tenker at det er for dumt å ikke gjøre noe med det, når det viser seg at andre blir inspirert. Men hvordan gå frem, tenker jeg. Kanskje du vet?

 

Bloggen min er en plattform som egner seg for nettopp dette. Så kanskje noen innelgg innimellom som tar for seg tips til matbudsjett, fond, BSU, regningskonto og lignene av min personlige erfaring, kan være med å inspirere andre, om det er av interesse med tanke på mine følgere. Jeg vet ikke, så er du en fast leser så må du nesten legge igjen en kommentar så jeg vet at det er noe jeg kan vurdere å gjøre.

 

 

 

 

Jeg har jo mer eller mindre ti baller i luften samtidig, men dette er faktisk noe som trigger meg og gjør noe med meg. Jeg blir veldig engasjert, noe som kan ha noe med at jeg er et konkurransemenneske, og alt som tilsier at det ikke skal gå, det skal gå. Jeg vet ikke. Jeg vet en ting, og det er at jeg har inspirert flere av vennene mine, og kanskje jeg kan inspirere flere. Hvem vet?!

 

 

-Randi Annette-

KLAR, FERDIG, TREN?!

Jeg kjenner jeg begynner å bli rimerlig klar for syrefest, svette og progresjon. En uke med forkjølelse er mer enn nok for min min del. Det er noe med det å være skikkelig klar for noe, uansett hva det er, for så å møte motgang. Nå går jeg litt frem og tilbake i tankene, om jeg skal trene i morgen eller gi det en dag til. Jeg tror formen i det alarmen ringer i morgen får avgjøre det.

 

Ellers har jeg mer eller mindre svevd på en rosa sky siden fredag. Kjent på en enorm stolthet og mestringsfølelse. Det er godt med slike opplevelser i en ellers hektisk hverdag. Det gir en ny giv samtidig som jeg har noe å se tilbake på.

 

Nå er januar snart over, og våren nærmer seg sakte men sikkert. I disse dager ser jeg etter sydentur, og jeg skal sørge for å få hoppet på det flyet rimelig kjapt etter bachelorfesten som er helt i starten på juni. Det er fire år siden jeg var i syden sist, og det er på høy tid at min blå/hvite kropp får skikkelig sol på kroppen. Og den turen håper jeg blir spikret innen denne uken, så jeg har noe å se frem til. For det trenger jeg kjenner jeg. Noe fint å se frem til har vel aldri skadet.

 

 

Har du en favoritt når det kommer til sydentur? Legg gjerne igjen en kommentar.

 

-Randi Annette-

NOK EN UTFORDRING – I MORGEN SKJER DET

I morgen tidlig skal jeg ut i en utfordring, igjen. Sist gang jeg gjorde noe lignende var når jeg var daglig leder. Da ble jeg intervjuet på en felles ledersamling. På en scene foran omtrent 300 stykker som var økonomer, frisører, direktører og lignende.

 

Tema den gangen var å formidle hva jeg gjorde for å lykkes med min salong (som jeg drev igjennom firmaet) og som daglig leder. Det var skummelt på mange måter, men det som gjorde at det ikke ble så skummelt var nok belysningen. Da var det mye lys på meg og scenen, så 300 mennesker ble så og si ikke synlig, pluss at jeg hadde en dialog med en som intervjuet meg, så publikum så jeg ikke på så veldig mye. Men i morgen dere. I morgen….

 

 

 

 

Nå er det litt over en måned siden jeg avsluttet min siste eksamen, som var i henhold til mitt internship som jeg hadde hos Toyota Bilia i Trondheim. Da skulle jeg ha en muntlig eksamen og snakke foran to sensorer. Og jeg presterte veldig bra i det faget og da får man som fortjent. Eller hva jeg skal si.

 

Poenget er at BI ønsket at jeg skulle snakke om min opplevelse av å være internship. Så i morgen skal jeg snakke om dette til omtrent hundre stykker. Og da er det i et auditorium, full belysning og de ser ned på meg og jeg opp på de. Men jeg skal ikke gjøre det noe større enn hva det er, for da blir jeg nervøs. Det er ikke mange minuttene heller, men jeg har en tendens til å prate. Jeg elsker å prate. Så jeg får håper jeg ikke blir for engasjert. Det hadde blitt flaut.

 

Jeg vil prestere best mulig, og jeg vet at uansett hvor mye jeg øver, så sier jeg aldri helt det jeg hadde tenkt. Så jeg tenker at jeg får en utfordring, jeg griper den og jeg får noe utav det. Det er bare å vinne på å gjøre dette, rett og slett. Så får jeg tenke at jeg har gjort dette før, og jeg kommer til å må gjøre det igjen senere i livet. Jeg skal jo i bunn og grunn bare være stolt over å blitt valgt til å gjøre dette. Så det er bare å kjøre på.

 

Strengt tatt så er det ikke slik at dette er så viktig, eller så stort eller hva jeg skal si. Men det går mye i det samme i min hverdag som student. Så når det faktisk skjer noe annet enn det vanlige, så er det gøy å fortelle dere det. At det skjer noe annet enn at jeg bare løfter vekter.

 

 

Hvis du vil se på min internship, og du er nysgjerrig på hva det innebærer, så har jeg mange flotte øyeblikk som ligger på storyen på instagramkontoen min (@randiae), som heter “studietiden”. Jeg ser på den hver eneste uke. Drømmer meg bort til de fine øyeblikkene. Og det skal være mit budskap i morgen. Grip muligheten og nyt tiden. Plutselig er den over.

 

 

-Randi Annette-