En ting er sikkert, og det er at jeg setter så utrolig stor pris på mine venner. Nå er kanskje ikke denne jentegjengen venner som jeg møter så ofte, men de er der. Å vi har det utrolig hyggelig sammen når vi først møtes.
De har både barn og kjæreste å holde fingrene i, og jeg har studiet og mitt hektiske liv. Så når vi først møtes er det himmelsk – rett og slett.
Bildene er ifra hytteturen som vi hadde i fjor høst.
Wenche er ei utrolig flott og morsom dame som jeg har kjent siden 2007 eller 2008, i så fall over ti år. Hun er også utdannet frisør som meg.
Jeg hadde jo et mål i 2018, og det var å bli mer glad i naturen. Jeg er som oftest innendørs å løfter vekter, så målet var å være mer utendørs. Noe det ble en del av.
Men en fjellgeit er jeg nok ikke riktig enda, da det krever nok litt mer tid.
Jeg lo masse på denne turen. Å jeg spiste mye på denne turen. Vi er allerede igang med å planlegge en ny hyttetur, noe jeg virkelig ser frem til. Jeg vil nesten tro at dere som ser bildene kan finne på å dra litt på smilebåndene ved å se på bildene.
Noen ganger lyver bilder, som vi alle er kjente med. Men disse er det lite sensur på. Rett og slett utrolig koselig.
Å som sagt, det skal litt til for meg å bli en fjellgeit. Ikke vet jeg hvordan jeg skal kle meg heller. Om det ble varmt?
Joda, det ble da det.
Oppoverbakker? Joda, det ble da litt av det også.
Klaget jeg? Aldri.
Kaffe og noe å bite i, det er en sikker vinner hos mitt hjerte. Jeg er kjent for å spise mye. Men så er jo mat utrolig godt også da.
Så en skikkelig tur med gode venner, det anbefales.
Nå håper jeg vi får spikret den helgen, å bare bestemme oss. Det handler ofte om å bare sette en dato. I så fall er det en god start.
Å husk det – gode venner vokser ikke på trær, så ta godt vare på de du har.
En ting er sikkert. Og det er at fargerike treningsklær er virkelig noe å foretrekke. Capri-tights ifra min sponsor, Brazfit er snart tilgjengelig på nettbutikken. Jeg var så heldig å få testen ut denne før forkjølelsen tok all min energi.
Den ble testen på både en løpetime og en spinningtime. Høyt liv når det gjelder tights er helt klart min favoritt. Det å holde på å brette opp og passe på at tightsen sitter bra når jeg er på trening har jeg rett og slett ikke tid til. Så høyt liv anbefales virkelig.
Rabattkoden min, randiae20 gir deg 20% avslag, og det er alltid fri frakt.Ganske spreke farger og jeg digger det. Brazfit har både treningsklær som skiller seg ut i form av farger, men også passformen. Jeg kan virkelig gå god for kvaliteten på deres treningsklær. Å det som er så fint er at det passer de aller fleste, uansett størrelse, fasong og ikke minst – alder.
Det hadde selvfølgelig vært kulere å tatt bilder andre steder enn akkurat i min stue, men er man i mindre god form, så er litt bedre enn ingenting. Jeg gleder meg til å få se enda flere nyheter fra Brazfit.
Dersom du skulle lure på noe, så er det bare å legge igjen en kommentar.
Ting kan virkelig snu kjapt. Jeg følte meg i skikkelig god form på lørdag og så frem til en kveld med venner. På jobb var alt bare bra og det så ut for at lørdagen skulle bli fin. Men hvem måtte hjem å legge seg klokken 22.30? Jo, det var meg. 30 åra tok meg skikkelig altså. Å ja, jeg fikk høre det. At jeg nå har blitt så gammel at jeg må hjem å legge meg. Ha-ha, ja de har i grunn lov til å mobbe meg litt der.
Men status for øyeblikket er at jeg har blitt forkjølet og er skikkelig slapp. I går kveld ble jeg nesten akutt kvalm å lå under pleddet med en kopp med varmt vann, honning, ingefær og sitron. Og la meg relativt tidlig også. Så jeg har bare koset meg hjemme med litt studier og kaffe fra morgenen av i dag.
En rolig start på dagen var akkurat det jeg trengte..
Forelesningen er ikke før senere i dag og det kunne ikke ha passet meg bedre. Så litt flaks må jeg jo ha.
Nå er det bare å fortelle seg selv at jeg er frisk som en fisk, ta nesespray, opp med humøret – det er tross alt bare litt slapphet. Ikke noe å henge med leppa for. Okei, jeg kan ikke trene. Men da har jeg noe å glede meg til når jeg blir frisk igjen.
Lag dere selv en god dag. Det er du som er sjefen og det er du som legger opp til hvordan dagen din skal være.
I går var jeg på min aller første kampsporttrening på nesten tre år. Jeg var skikkelig spent, men jeg var langt ifra nervøs. Jeg gledet meg skikkelig mye til å få kjenne litt adrenalin og ikke minst kjenne på litt skikkelig trøkk!
Det jeg var aller mest spent på var om fallteknikken satt. Og sparkene. Jeg skulle jo bli kastet i bakken og lignende, så jeg var usikker på om mitt brune belte holdt standarden, for da bør man takle å bli kastet og ikke minst lande så behagelig som det lar seg gjøre.
Å joda, den satt!
Avsluttet med noen kamper, og da må jeg innrømme at jeg var litt småredd. Men jeg måtte bare stå i det tenkte jeg. Og jammen gikk det veldig fint det også. Deilig å kjenne at de 9 årene jeg har trent sporten Ju Jitsu fortsatt sitter i kroppen.
Om jeg kommer til å starte på igjen? Ja, jeg tror faktisk jeg kommer til å gjøre det.
I går tok jeg endelig frem kameraet og knipset noen bilder av meg selv. Nemlig noen bilder som jeg kaller for “formbilder”.
For tre år siden gjorde jeg nemlig det samme. Tok på meg bikinien og knipset bilder, samtidig tok mål med målebånd av overarm, lår, legger, mage og bryst. Ikke fordi at jeg skal slanke meg eller bli tynnere- eller det å bli større.
Men jeg synes det er morsomt å følge med hvordan kroppen endrer seg med årene, spesielt med tanke på at jeg har perioder der jeg trener mye, der jeg trener lite og spiser både mindre bra.
Bildet jeg tok januar 2016 hadde jeg lagt bak meg ganske bra med trening i utgangspunktet, men etter å ha satt meg et hardt og tøft mål med Hollywoodtreneren ble det 5 økter pr. uke, ingen alkohol og bare bra mat – i 12 uker. Bildene ble tatt etter omtrent 6 uker, og allerede da hadde jeg blitt utrolig my sterkere i enkelte styrkeøvelser.
Bildet jeg tok januar 2019 hadde jeg lagt bak meg langt mindre treningsøkter, drukket alkohol, og hatt sykdom. Absolutt helt motsatt. Og året 2018 var generelt et år med minimalt med trening, i så fall til å være meg.
I hele 2018 trente jeg totalt 98 ganger. Det er kjempe lite til å være meg.
98 økter fortelt på 12 måneder tilsvarer 8 økter i måneden. Så det blir omtrent 1-2 økter i uken. Så det at kroppen ser så og si helt lik ut, det er utrolig.
Så min konklusjon er at jeg kan faktisk drikke alkohol, trene mindre, men så lenge jeg spiser riktig og beveger meg, så går det fint – utseendemessig. Nå har jeg ikke noe stort mål anngående min trening, annet enn at jeg skal blir veldig glad i kondisjonstreninger og være i god form. Formen og helsen er viktigere enn hvordan jeg ser ut sånn sett, selv om det er fint at man kan forme kroppen sin med trening.
Om jeg kommer til å dele bildene eller ikke er jeg ikke sikker på. Man ser liksom ikke den store forskjellen. Men det var litt morsomt å fortelle dere litt om mine mål og hvor lite jeg faktisk har trent det siste året. Mange har nok et inntrykk av at jeg trener hele tiden, noe jeg kanskje gjør akkurat nå som jeg har litt tid og energi til overs.
Men det er viktig for meg å fortelle det så folk som føler at de ikke strekker til, ikke trenger å kjenne på en dårlig samvittighet. Bare se hvor lite jeg rakk å trene i fjor.
Det å studere tar tid og krefter, sånn er det bare.
Håper du holder på treningsgleden og trener fordi du har lyst, og ikke fordi du føler du må. Som jeg pleier å si til meg selv når jeg føler jeg må rekke over så mye: “Du må ingenting”!
Enkelte dager krever at man passerer den berømte dørstokkmila, og den er de fleste av oss relativt godt kjent med. Selv jeg, bare for å nevne det.
Det er i mange tilfeller vanskelig å komme seg ut døren for å trene, men da er det kjekt å kan trene litt hjemme. Her har jeg satt sammen noen enkle øvelser som fokuserer på magemusklene.
De grå dagene er vi alle kjent med….
Øvelse 1: Butterfly situps
Startsposisjon ser slik ut. Fotsålene skal setter mot hverandre og jeg bruker alltid å ta tak i tærne og presse de i mot meg så jeg får en god startsposisjon. Pass på så du har god plass bak deg til å strekke ut armene.
Også skal du presse føttene godt ned i bakken, stram magen og kom deg opp og strekk armee frem så du tar fingrene på tærne eller enda bedre, på bakken foran tærne.
Øvelse 2: Planke
Dette er øvelsen. Rett og slett stå i en planke. Veldig mange får veldig svai i ryggen så man henger, eller at man stikker rumpa for høyt. Rett og fin planke er enklest å kontrollere ved å bruke et speil når man gjør øvelsen, så man kan se om man har en rett og fin planke.
Vekten skal ligge på underarmene og tærne. Spenn godt i magemusklene og prøv å hold så lenge du greier. Gjenta gjerne 3 ganger. Jeg bruker oftest stoppeklokke på mobilen. Jeg vil anbefale dere som er ny med denne øvelsen å holde 20 sekunder og gjenta 3 ganger.
Ellers kan dere bryne dere på 1 til 3 minutter.
Øvelse 3: Sideplanke
Skulder over albue. Her kan man variere, men min favoritt når det gjelder denne er å strekke den ene armen opp som vist på bildet, følg blikket på fingrene i det du tar den strake armen ned mot gulvet og stikker den mellom kroppen og gulvet så det blir en god vri. Gjenta for eksempel 5 repitisjoner før du bytter side. Gjenta.
Øvelse 4: Båten med rotasjon
Man skal sitte med et konstant spenn i magen. Dersom det blir for tungt, kan man sette hælene i gulvet, men det skal gjøre vondt.
Ved å benytte en manual, en tung bok eller lignende, blir øvelsen tyngre.
Fra side til side. Her pleier jeg å ta 10 stykker på hver side.
Øvelse 5: (Vet ikke hva den heter, men skal forklare).
Det er helt sikkert mange måter å gjøre denne øvelsen på, men slik gjør jeg den:
Jeg har armer og ben rett opp som vist på bildet. Rumpa og overkropp har i startsposisjon kontakt med bakken. Jeg strekker så armene opp mot tærne og rumpa har ikke like mye kontakt med bakken.
Kort fortalt, rumpa og overkroppen er mindre i kontakt med bakken og magen spennes.
Det var fem gode mageøvelser, rett hjem til deg.
Treningsklærne er sponset av Brazfit, og du kan få rabatt på alt i nettbutikken ved bruk av min rattkode: randiae20
Følg de (Brazfit) og gjerne meg (Randiae) på instagram.
Lag dere selv en magisk kveld.
Dette er helt klart min favoritt oppskrift på hjemmelagd knekkebrød. Den slår aldri feil. Inneholder gode og sunne ingredienser.
Oppskriften finner du på blogginnlegget under:
“Når noen strekker ut en arm når jeg kanskje må gjøre noen ærend. Tilbyr seg å kjøre meg så jeg får gjort unna gjøremålene som hadde tatt en evighet dersom jeg skulle ha syklet eller tatt buss. Det å slippe å bære alle posene og løpe for å rekke neste buss så jeg skal slippe å vente så lenge å fryse. Det setter jeg pris på”.
Også hadde jeg en sterk mening om noe som jeg var spent på med tanke på hvordan folk kom til å reagere. Men jeg hadde min mening, jeg så situasjonen fra flere sider, som jeg alltid prøver å gjøre.
Så hadde jeg 30 årsdag, som for meg var en super ekkel dag. Tanken på å bli 30 år var bare helt grusom. Forferdelig, rett og slett. Men dagen i seg selv var helt magisk. Men den følelsen av å ikke være i tjueårene noe mer, den var bitter.
I tillegg var jeg så heldig å få sponset en god del fra et bakeri. Les mer om det på linken under om du vil.
Så når søtsuget nærmet seg, ble det heller litt snacks av denne typen. Utrolig godt, spør du meg.
Så hadde jeg min aller første skikkelige joggetur utendørs alene, 2 desember. Kjempe stolt over det, og jeg må innrømme at jeg nå liker å løpe. Det stiller veldig likt nå faktisk, om jeg skal ta en løpeøkt eller en økt med styrketrening. Det trodde jeg aldri ville skje.
Men det handlet om å tvinge seg selv til å gå litt på tredemøllen før jeg fikk trene styrke. Noen ganger lagde jeg avtaler med meg selv om at etter hver økt, skulle jeg løpe litt. Litt var målet. Og nå er jeg der at jeg kan tenke meg en ren løpeøkt også. Det er en seier.
Men det skal sies at en pulsklokke har ganske mye av æren over motivasjoenen. Det er det ingen tvil om.
Klærne på bildet er sponset av Brazfit.
Og bare noen dager etter dette delte jeg følgende ord med dere:
“Det er faktisk slik at jeg nesten ikke tror det selv. Jeg vet jeg var ute å løp i marka i kveld, hele 5,8 km som er flere mil i mine øyne. Spesielt med tanke på nysnø og utfordrende underlag til tider. Jeg vet jeg fikk sting på slutten. Jeg vet føttene knapt ville rikke på seg, men jeg vet jeg hadde riktig fokus. Jeg tenkte tanker som at dette er godt. Å kjenne på snøen som dalte ned. Se den fine naturen. Jeg fikk etter hvert sting, og det gjorde så vondt. De siste to kilometerne sa jeg stille for meg selv noen gloser. For det gjorde så vondt.
Pusten var helt gåen. Smerten økte betraktelig. Det var ren smerte. Men jeg vistse jeg ikke kom til å dø. Det stod ikke på livet liksom. Så det var bare å bite tennene sammen. Jeg hadde et behov, å det var å kjenne på en annen smerte enn det jeg kjenner på til daglig. Tidsklemma og alt som skal pugges til eksamen. Jeg har fire eksamener hengende over meg. Jeg var nødt til å komme meg ut på en tøff løpetur. En løpetur for meg er i utgangspuntket tøft, da jeg jobber skikkelig mye med meg selv til bli glad i det.
Tvinger meg selv, rett og slett. Det er den eneste måten å oppleve mestring på. Det er ved prøving og ved feiling. Å jeg har bestemt meg for å løpe en del nå, så da er det ingen vei tilbake”.
Det var i grunn det. Det ble omsider juleferie. Der jeg hadde tre økter med løping. En på 4,3 km og de to siste på 7,5 km.
Jeg blogget omtrent ingenting. Jeg ga oppmerksomhet til andre ting enn denne pc’en som jeg hadde brukt mer enn nok tid på når jeg studerte og jobbet mot eksamen. Å jeg ville fokusere på andre ting enn det jeg burde gjøre, å heller det jeg ville gjøre. Jeg kunne alltids ha blogget, skrevet og delt noe med dere. Men jeg valgte å være effektiv på sosiale medier, å heller bruke Instagramkontoen, @randiae.
Det krevde bare få minutter. Det var viktig for meg å slappe av og lade opp.
Så dette var siste del av året 2018.
Hvis du vil lese om de andre innleggene der jeg tok for meg del 1 – 3 av året 2018, kan du klikke deg inn direkte:
“Ene og alene stod jeg der å dro benker frem og tilbake. Malte høyt, malte lavt. Kom sevfølgelig borti det hvite taket med den gråfargede malekosten. Full panikk og måtte gnikke det vekk. Ja, det var til tider strevsomt. Det var litt mørkt en stund – for å si det sånn….”.
Jeg malte ganske mye av leiligheten min, noe jeg er skikkelig stolt over. I så fall med tanke på at jeg stod opp å malte før og etter jobb. Jeg var vel strengt tatt ustoppelig.
Jeg har fått mye fine tilbakemeldinger av jobben jeg gjorde. Det ble skikkelig fint, om jeg kan si det selv.
Så tok jeg ferie og besøkte søskebarnet mitt og barna. Ungene kaller meg tante, vil leke, hoppe på trampoline og sitte i fanget. Jeg sier hverken nei til å bli kalt tante eller til å få leket meg litt. Barn er og forblir fantastiske.
Så ble det festival på Mausund.
Bøgdabråk. Dette var andre gangen jeg skulle se de live i året 2018.
Å dette bildet taler vel for seg selv. Magisk. Denne uken må bare oppleves.
Så oppdaget jeg dette mesterverket.
Sa jeg at jeg er glad i barn?
Men de blir også veldig glad i meg.
Og det er jeg veldig glad for. Jeg har enda kontakt med tidligere tantebarn, og jeg er her så lenge de vil ha meg her. Jeg snur ikke ryggen min til noen personer, så lenge de er verdt min oppmerksomhet.
Så var jeg på laksefiske for første gang i mitt liv. I 32 grader. Mer om det trenger jeg vel ikke å si.
Så ble det enda mer ferie, hjemme hos pappa. Da fikk vi fikset litt ved til vinteren.
Finnes det noen nordmenn som er brunere enn dette? Fiskere får i så fall brunfarge.
Det ble også noen tidlige morgener ute på havet for min del også. Var med pappa på jobb. Skikkelig gøy. Jeg skulle mer enn gjerne hatt fri en måned å jobbet med dette. Bare for å få mer innsikt i jobben som pappa har. Man står opp tidlig, men det har jeg ingen problem det. Arbeidsdagen er også over omtrent klokken 13.00. Det er jo perfekt på sommeren, spør du meg.
Og man vet aldri hva man får i disse teinene. Det er krabbe vi vil ha selvfølgelig.
Så var ferien over. Hverdagen tilbake.
Så skrev jeg om ett av mine fadderbarn som hadde bursdag 1 august. Mikael <3
Han har jeg naturligvis klippet noen ganger. Her var han litt yngre og ble med meg hjem i fra jobb. Kult hår hører med når jeg er fadderen hans.
Så kom den dagen jeg hadde sett skikkelig frem til. Min storesøster skulle gifte seg, som dere kan lese mer om på linken under.
