JEG FRYKTET DET VERSTE – MEN DET BLE EN SKIKKELIG OPPTUR

Reklame | Brazfit

 

Etter å ha sittet på baken i seks timer med studiene i dag, kom jeg meg omsider opp av stolen. Jeg fant frem treningsklærne og treningsmatten, og begynte å tøye. Jeg skulle for første gang siden juni løpe utendørs. Knærne mine har ikke vært glade i løping, og jeg har jobbet hardt med å gjøre alt etter boken siden sommer.

 

En utrolig dyktig kiropraktor har hjulpet meg. På det første møtet med han, oppfordret jeg han til å være skikkelig streng med meg. Dersom han sa ting halvhjertet eller ikke var streng, kom jeg mest sannsynlig til å være flink de første ukene, også droppe øvelser og lignende. Jeg skulle møte uttøying for første gang etter møtet med han.

Og kroppen her har knapt opplevd det. Men jeg ba virkelig om å få kjeft hvis jeg ikke gjode hjemmeleksen min, så jeg turte selvfølgelig ikke annet enn å gjøre som jeg fikk beskjed om.

 

 

Omsider kom jeg meg utendørs. Etter hvert begynte jeg å jogge. Målet var å jogge mellom to og tre kilometer. Og skulle smerten melde seg i knærne, skulle jeg stoppe. Klok av skade.

 

Etter 1,5 km slet jeg med pusten. Da var det bare å bite tennene sammen å fokusere på noe annet enn ubehage jeg kjente når jeg pustet. Pusten ble roligere etter to kilomenter, og det kjentes ut som det skulle bli en lek. Det ble totalt 3,19 km – smertefritt vel og merke. Målet var ikke å fokusere på tid, men mer kroppen. Nå skal det gå en liten uke til neste løpeøkt, så jeg ikke starter for hardt. Da er jeg på en måte tilbake til start igjen.

 

 

Dette var utrolig morsomt. Jeg er skikkelig glad nå. Ikke at jeg liker å løpe, for det gjør jeg ikke. Men nå kan jeg jobbe med å like det, i og med at jeg ikke har vondt. Jeg er ganske rar på den måten. Det jeg ikke liker og ikke mestrer, det skal jeg bli god på. Eller, en bedre versjon av meg selv i så fall.

 

Hurra for meg og mine knær – vi er friskmeldt!

EN SKIKKELIG GOD OG LAT DAG

I dag har jeg virkelig fått slappet av. Og det med god samvittighet. Jeg hadde en plan om å trene i dag, men fant fort ut at jeg heller hadde lyst til å ligge i sofaen i hele dag med pc og bøker. Ingenting er som å ligge i sofaen og slappe av med god samvittighet, fordi jeg også har fått studert. Det er noe som skjer hver eneste dag, så det å unne meg å bare være innendørs en hel dag var virkelig deilig.

 

Været har vært utrolig fint i dag også, så jeg burde absolutt vært utendørs. Men jeg gjør så mye av det jeg føler jeg må gjøre, og det jeg faktisk er nødt til å gjøre, at en hel dag i sofaen var på sin plass. Når skjedde det sist, tenker jeg.

 

 

Foto: Cassandra Coste

 

I morgen er det en ny dag med nye muligheter. Jeg er rimelig klar for en ny uke nå. Det betyr en ny uke med nye muligheter, og er det noe jeg liker, så er det nye muligheter.

 

Lag dere en fantastisk flott kveld.

 

-Randi Annette-

RABATTKODE OG EN GLADNYHET

Reklame | Brazfit

Det er ingen tvil om at jeg har funnet ut av hva kroppen min trenger når den er stresset. Jeg kunne ha sovnet i går på timen jeg var på når det nærmet som slutten. Jeg snakker om Yoga.
Pulsen var nærmere 35 og jeg visste ikke om kroppen var på vei til å sovne, eller enda verre, å dø. Det var skikkelig merkelig å kjenne på. En stresset kropp har godt av Yoga, uansett hvor sliten den er. Det er i så fall min mening.

 

På onsdag var jeg hos kiropraktoren som kunne fortelle meg en gladnyhet. Han hadde gode nyheter når det kom til kneet mitt, men det var verre med nakken. Om det er stress som forårsaker det er jeg veldig sikker på. Men da er trening generelt en fin avkobling.

 

Nå som kneet mitt er veldig bra, kan jeg begynne å trene som normalt igjen. Det betyr utrolig mye for meg. Nå kan jeg bygge litt muskler igjen, og ikke minst jogge så smått igjen. Ikke at jeg er så glad i det å jogge, men jeg skal bli god der jeg ikke er så flink. Så da må jeg trene på mine svakheter.

 

 

Treningsklær fra Brazfit.

 

Og da hjelper det med friske farger.

 

 

 

Trenger du påfyll i din treningsgarderobe? Husk at du kan benytte deg av min rabattkode som gir 20% avslag, randiae20. Direkte til nettsiden her.

 

 

 

Kneet er friskmeldt, kroppen er mykere og jeg er klar for å jobbe strategisk med treningen.

 

Har du satt dine treningsmål? Ha en riktig flott kveld.

 

-Randi Annette-

“Sånn særr? Ja, typ drit særr!”

Nå kan jeg virkelig si at jeg føler meg gammel. I en alder av 30 år så legger jeg merke til denne måten folk snakker til hverandre på i dag. Eller valg av ord, rettere sagt. Men det gjelder både de som er typ 14, men også 40. Så dere den?

 

 

 

 

Ordet “typ” merker jeg at folk nesten bevisst bruker i sitt vokabular. Jeg tror jeg hørte det ordet for første gang for ett år siden på skolen. Å nå er det mer og mer av det ordet. Jeg husker når jeg selv var 14 år og begynte å erstatte ordet “unnskyld” med “sorry”, og da gjerne med litt kroppsspråk. Da følte jeg meg kul og ikke minst sett og hørt. Rart å tenke på nå, men det er ærlig sagt.

 

Jeg skal innrømme at jeg har merket meg ordet “typ” og har tenkt at det var en kreativ twist å legge inn i en setning. Men jeg kjenner at det ordet ikke ligger naturlig hos meg, så jeg tror man må tenke over det for å bruke det. Slik jeg gjorde når jeg var 14 og begynte å si “sorry”. Det blir faktisk litt komisk.

 

Så hver gang noen sier ordet “typ“, da smiler jeg litt ekstra merker jeg. Ikke at det er noe galt ved at folk bruker det, men det er litt facinerende å se hvor påvirket vi kan bli av miljø og kanskje de vi ser opp til.

 

 

 

 

Legger man til seg slike vaner bevisst? Jeg tviler på at det er noen som vil innrømme det:
ja, faktisk så har jeg fokusert på det ordet, fordi det er litt annerledes. Ja, litt kult – typ!”.

 

Det er jo veldig typisk meg å legge merke til uvaner, kroppsspråk og måten folk snakker på. Men som sagt, så sier jeg ikke det er noe galt ved at folk bruker slike ord, mer at jeg blir fascinert over dette.
Har du selv tenkt over dette eller noe lignende med andre ord?

 

 

-Randi Annette-

HER LADES MINE BATTERIER ALLER BEST!

Snakk om å være bra heldig med været.

 

I går kom jeg til min kjære hjemplass, Mausund. Været var mye bedre enn jeg hadde håpet på. Ikke et eneste vindpust. Solen varmet og sjøen lå stille. Helt magisk – rett og slett.

 

 

 

En båttur med pappa gjorde utrolig godt. Det er lenge siden jeg og pappa har tatt oss en kjøretur med båt bare for turen sin del. Som oftest er jeg med fiskerbåten hans der vi drar opp til 120 teiner. Men denne gangen tok vi en mindre båt da vi skulle se om vi hadde fått noe fisk, samtidig som vi skulle kjøre oss en tur.

 

Vi drog ruser (garn), der vi fikk to store torsker, og noen små krabber som vi guidet hjem igjen. Far og dattertid – den er hellig. Jeg fikk et tilbakeblikk fra da jeg var yngre. Da var det dette vi gjorde sammen.

En gang pappajente, alltid pappajente.

 

 

 

 

 

 

 

30 år gammel (les ung), men det å være med pappa på sjøen og det å være i hans selskap blir jeg aldri for gammel til. Det er helt sikkert.

 

 

 

-Randi Annette-

SKREMMENDE HVOR FORT TIDEN GÅR

Det er ganske skremmende, spør dere meg. Det er oktober allerede om en uke og jeg må innrømme at det ikke passer helt inn med hvor jeg er. At det er høst er det ingen tvil på, men at oktobermåneden er like rundt hjørnet får meg til å grøsse litt. At det er nærme til eksamen. Min bursdag (som jeg gleder meg til. Jeg blir aldri for voksen til å elske det å ha bursdag. Jeg starter å telle ned allerede fire – fem måneder før. Okei greit. Faktisk syv til åtte også. Ja, jeg elsker det bare). 

 

 

Også har vi julen. Dette går så fort. Men det er mye positivt i det at tiden går fort også. Det tyder på at jeg har det bra og at jeg ikke minst er snart ferdig som student.

 

 

Med dager som jeg har innimellom er det kanskje ikke rart at dagene går fort. Bare dagen i dag er en kabal i seg selv, men jeg er heldigvis veldig flink når det kommer til struktur og det å få til mye på kort tid. Bare se her.

 

Nå skal jeg på jobb (frisørjobben) for å farge mitt eget hår. Deretter skal jeg på skolen å jobbe i gruppe fra 11 til 14.30. Så skal jeg tilbake på jobb å jobbe til sent i kveld, også skal jeg ta MR av mitt godeste (les vondeste…) kne. Så ja, det blir fort jul med slike dager. Heldigvis så er det ikke flest av disse dagene.
Jeg vil heller ha en dag fylt med spennende ting enn å gå i disse rutinene hver eneste dag.

 

 

Hva med deg? Er du glad i en variert hverdag eller er faste rutiner aller best? Legg gjerne igjen en kommentar.

 

-Randi Annette-

ÅRETS STØRSTE TRENINGSMÅL RETT I DASS!

Reklame | Brazfit

Da var det bare å innse at jeg ikke kan stille i år på årets største mål og happening – for min del. WOX Trøndelag var mitt største mål for i år. Kjøpte billett i starten av året og var skikkelig klar for å trene meg sterk mot hinderløpet, som nå ikke blir noe av.

 

 

 

 

Med tanke på formen så er ikke den rustet for et slikt løp. En ting er at jeg har trent utrolig lite de siste tre månedene på grunn av ferie og sykdom. I ferien var jeg rett og slett på ferie, og trente ikke noe som helst. Men da var det fortsatt lenge igjen til løpet, så jeg stresset ikke med det. Men sykdom kommer jo ofte uventet, og formen har vært litt av og på. Og når den ble bra og det var tre uker igjen til hinderløpet, ble jeg frarådet å delta av min kiropraktor – selvfølgelig.

 

 

 

 

Grunnen til at jeg ikke kan stille er fordi jeg har en del svakheter i føttene som gjør at knærne mine ikke tåler løping så godt. For svake/stramme ankler og lår som må mykes opp betraktelig. Men dette er noe jeg holder på å rydde opp i nå til kiropraktor. Men i og med at løpet er om 1,5 uke, så sier det seg selv at jeg ikke er bra til da. Så billetten er solgt, og jeg skal innrømme at det ikke var lett å legge den ut for salg. Å enda verre når folk faktisk spurte om å få kjøpe den.
Det positive i salget var at hun som kjøpte den hadde lest om WOX på bloggen min helt tilfeldig å av den grunn fått lyst til å prøve. Så jeg kan tydeligvis det å markedsføre og gi et godt omdømme for det jeg brenner for her på bloggen.

 

 

Det var ikke noe trøst å få igjen pengene en gang. Men at jeg får tid og mulighet til å få orden på kroppen slik at den kan takle slike utfordringer, det er det beste plasteret på såret. Å enda godt er det at det ikke er snakk om mine organer. Men faktisk noe jeg kan tøye og røske tak i – bokstavelig talt. Det er ikke verre enn det, og det skal jeg være glad over.

 

 

 

 

Men det er klart det er både trist og leit at jeg ikke kan delta. Jeg kan ikke komme på å ha satt meg et mål også trekke meg eller ikke fullføre. Så dette er jeg ikke vant til. Jeg er vant til å greie det jeg vil. Men denne gangen må jeg bite i det sure eple. Nå høres jeg bra dramatisk ut, jeg vet. Men for meg er det et nederlag å ikke kunne slite meg igjennom dette. Jeg får håpe jeg er mer heldig neste år.

 

2020, det skal bli mitt år – bring it!

 

 

 

 

-Randi Annette-

 

 

JEG ER SÅ HIMLA LYKKELIG!

Jeg holdt nærmest på å gå av skaftet i gårkveld når jeg satt for meg selv i stuen min. Plutselig så føltes det ut som at jeg faktisk reflekterte og “var til stedet”, om dere skjønner hva jeg mener med det. Tenkte litt over hvordan dagen hadde vært og hva jeg hadde gjort. Kort fortalt så hadde jeg veldig mange mestringsfølelser og jeg kastet meg ut for utfordringer jeg taklet utrolig bra, og som jeg lyktes med.

 

 

 

 

Kort fortalt så jobbet jeg veldig utenfor komfortsonen på min nye racersykkel. Der var jeg ganske langt ned i kjelleren to ganger, men jeg mestret det. Jeg forhandlet meg til en avtale som trer i kraft fra nyåret og jeg var på et møte.

 

I tillegg til alt dette så føler jeg meg så ufattelig heldig. Heldig fordi jeg har fått lov til å komme inn i et fantastisk miljø på Toyota Bilia på Leangen der jeg trives så godt at jeg sliter med å sove om nettene. Og det er fordi jeg gleder meg sånn til jeg skal på jobb. Samtidig har jeg blitt frisk (jeg var forkjølet og skikkelig dårlig annen hver dag nærmest i to uker), og nå kan jeg trene igjen. Så jeg sover jo dårlig fordi jeg gleder meg til å stå opp tidlig for å trene også.

 

Også er jeg på mitt siste skoleår og jeg har en ubeskrivelig flott og snill kjæreste. Gode venner og noe å se frem til hver eneste dag. Ingen dag er lik og jeg elsker det. Jeg sier ikke noe av dette for å få andre til å føle seg noe dårligere, men heller det å vise at man kan faktisk greie det å bruke tid og energi på det som gir mye tilbake.

 

Jeg var også innom frisørjobben min å jobbet litt etter skolen i dag. Det er også en arbeidsplass der jeg trives svært godt. Så da er det fint å kunne stikke innom der også.

 

 

 

Det er klart jeg kan grave ned i mørke tanker og ting som kanskje kan få meg til å føle meg trist, men det er så utrolig dumt å gjøre det. Etter å ha reflektert over hva jeg har, hva jeg har fått til og ikke minst bruke energien på det som faktisk gir meg mye tilbake, så føler jeg at jeg blomstrer. Klisjé eller ei. Det er akkurat sånn jeg har det nå.

 

 

Jeg er så himla lykkelig!

 

 

 

-Randi Annette-

EN TING JEG TYDELIGVIS IKKE HAR KONTROLL PÅ

Nesten litt flaut men det magiske ordet er…

 

 

Permisjon.

Hva det går ut på trodde jeg at jeg hadde kontroll på. Joda, jeg var klar over at det skulle innebære å ikke jobbe, men jeg har jo ikke hatt permisjon. Jeg setter meg jo opp på jobb jeg. Jeg fikk permisjon fra min deltidsjobb (frisør) fordi jeg skulle jobbe som markedskonsulet (internship) og studere to fag til.

 

Men før det brenner rundt meg (som det vil gjøre om fire – fem uker), så setter jeg meg opp på jobb når jeg ser jeg kan, for å hjelpe mine faste kunder. Og når det begynner å brenner rundt meg så blir det så hektisk at jeg holder på å gå av skaftet – helt sikkert.

 

 

 

 

Men permisjon ja, det er noe jeg tydeligvis ikke har full kontroll på. Men nå har det seg slik at frisørjobben gir meg veldig mye. Mestring, den gode samtalen, en jobb jeg vet jeg er kjempe flink i og ikke minst, der jeg trives veldig godt. Og da sier det seg selv at jeg sliter meg å holde meg unna 100%.
Men jeg tenker at dette går fint nå, så får jeg ta den permisjonen på alvor om tre ukers tid.

 

Permisjon ja – jeg får lære meg dette…..

 

 

-Randi Annette-

 

 

HELT UTSLÅTT – HELT KRISE

På torsdag begynte jeg å kjenne på en skikkelig kvalme og var virkelig ikke i form. I går var jeg mye bedre igjen og følte meg i god form i dag. I og med at jeg ikke har trent siden torsdag og ikke har vært helt i form i det siste, bestemte jeg meg for å utføre noen mobilitetsøvelser med egen kroppsvekt for å trene opp knærne mine som trenger en del mobilitetstrening.

 

 

I tillegg utførte jeg noen lette styrkeøvelser der høyeste vekt var 20 kg, nettopp på grunn av at formen ikke har vært så bra i det siste. Og resultatet av det? Joda, jeg ble i skikkelig dårlig form. Tilbake til start.

 

 

 

Etter trening spiste jeg litt og måtte bare innse at jeg måtte legge meg i sengen. Og der sovnet jeg. I morgen er første skoledag og jeg skulle egentlig på jobb, men jeg måtte endre timelisten min for jeg har ikke sjans. På skolen må jeg da det er første skoledag og det er snakk om kun tre timer der jeg skal sitte rett opp og ned. Det må jeg bare greie.

 

Og er formen bedre i morgen så får jeg ta en vurdering da. Men i og meg at jeg er så dårlig etter 25 minutter med så og si ikke noe som kan kalles for trening, da skal det tydeligvis svært lite til før kroppen blir utslitt slik det er nå.

 

Utrolig leit og kjedelig, men når jeg først blir syk så blir jeg virkelig syk….. Ja, jeg synes utrolig synd i meg selv. Jeg har ikke tid til å bli syk .

 

Uansett – lag dere en fin søndag. Selv prøver jeg å ikke bli stresset over at jeg er blitt syk, men det er lettere sagt enn gjort.

 

-Randi Annette-