Prosjekt på hjemmebane – personlig mål økonomisk!

Siste uken har jeg overgått meg selv litt – igjen.

 

Etter endt arbeidsdag har et nytt prosjekt på hjemmebane stått for tur. Nemlig oppussing av bad og vaskerom. Det innebar riving av tak, vegger, isolasjon, dusjkabinett, baderomsinnredning og ikke minst meisling av gulv. Vi har nå jobbet nesten hver kveld i 1,5 uke, og nå er det kun 45 minutter med meisling igjen før vi kan si oss ferdig. Da er det profesjonelle folk som skal inn og bygge opp bad og vaskerom for oss. Og hele motivasjonen til å stå på såpass hardt som vi har gjort er at vi vet at vi om veldig kort tid kan legge verktøyet på hylla – fagfolk kommer inn å fullfører vårt prosjekt.

#Verdtdet

 

Vi har pusset opp over halve huset alene på svært kort tid. Nå skal vi unne oss hjelp og det gleder vi oss til.

 

 

 

 

På grunn av at vi må ut med en ganske stor sum på oppussingen av bad og vaskerom har jeg selv satt meg et personlig mål som skal vare helt til badet og vaskerommet står ferdig. Jeg har nemlig 100% shoppe stopp og det startet 01.01.21. Det vil si at jeg får ikke lov til å kjøpe en fin vase bare fordi den hadde passet perfekt med mine selvplukkede strå. Jeg får heller ikke lov til å kjøpe meg nye klær. Jeg drives jo av konkurranse og konkrete mål, så dette er et eksempel på å være både bevisst på økonomien, men også få den evnen til å se at jeg har alt jeg trenger – og mer til. Personlig så opplever jeg at jeg lærer mye av nettopp det å se at jeg har det jeg trenger.

 

Walk in closet som vi lagde oss i fjor høst har vært en bidragsyter til nettopp det. De aller fleste plaggene mine henger opp på kleshengere og de blir så og si aldri brukt, fordi det er kjappere å plukke fra øverste del i skuffene (og kanskje litt fordi jeg er 162cm). Poenget mitt er at jeg innser at jeg hadde greid meg med halvparten av det jeg har, og behovet for å shoppe har med det begrenset seg veldig. Også er det jo Covid-19 – det er bare å holde seg hjemme mest mulig så finstasen kan bare henge i skapet.

 

Jeg har aldri slitt økonomisk og aldri opplevd det å være blakk eller ha dårlig råd. Jeg har alltid vært fornuftig når det gjelder økonomi, og det er nok årsaken til at jeg har et bevisst forhold til bruk av penger. Jeg har gjort mange dårlige kjøp i form av at jeg har handlet raskt uten å ha tenkt nøye igjennom ting, og jeg har handlet på nettsider av ymse kvalitet. Feilfri er jeg absolutt ikke, men god kontroll – det har jeg. Og det har jeg tenkt å fortsette med. Jeg har inspirert venner med hvordan jeg tenker når det gjelder økonomi, og jeg synes det er inspirerende at de ønsker å lære og få innsikt i hvordan de kan handle smartere.

 

Er det noe jeg brenner for så er det å hjelpe andre, inspirere de og være en god sparringspartner. Det kan være både i sammenheng med trening, jobb, hvordan takle utfordringer eller motgang – jeg blir inspirert av at andre rundt meg lykkes.

 

 

Hva er vel bedre enn å være vitne til nettopp det? Å lykkes…..

 

 

-Randi Annette-

 

BEGYNNER SAKTE MEN SIKKERT Å SE EN ENDE I ALT.

I de siste dagene har jeg vært fullt opptatt med å vaske ut huset til kjæresten min, og det har tatt mye tid. Men utrolig givende også, med tanke på vi vet at vi aldri skal tilbake å vaske eller bære ut tunge ting igjen. Jeg må ærlig innrømme at jeg er ufattelig lei av å bære tunge ting. Alt fra min leilighet i Trondheim til Hitra var første flyttelass. Også mine, samt kjæresten min sine møbler og ting og tang til Frøya. Det er så mye kilo. Og det å bære ut møbler igjennom trange inngangsdører, opp bratte trapper som innebærer en sving, der vegger og vindu må tas hensyn til. KJÆRE VENE – JEG ER SÅ LEI!!

 

Nå er det bare å finne en ny plass til møblene i vårt nye hjem, og selge unna det vi ikke finner plass til. Vi har gjerne dobbelt opp av det meste, så noe må vi bli kvitt.

 

 

Heldigvis har VI vært veldig flinke før ferien, så vi bruker bare tre dager av ferien vår til å vaske og flytte helt ut. Jeg har også skaffet meg ny maling, en sort og en grønn. Så blir det regnvær så er det en stor fare for at jeg setter igang med malingen, selv om jeg har ferie.

 

Men en ting har jeg lovet meg selv, og det er at mot helgen skal jeg slappe helt av slik at jeg ikke starter på jobb igjen med en sliten kropp. Litt kjipt å være sliten etter ferien tenker jeg. Så med det skal jeg nyte min siste ferieuke fullt ut med alt annet enn tunge løft og den slags.

 

-Randi Annette-

MIN HAGE – 100% HELGAJOBB!

Jeg er så utrolig glad over å ha fått kjøpt drømmehuset. Greit nok det er gammelt, men det er noe som vi kan gjøre noe med. Også den hagen vi har. Utrolig fornøyd med den altså.

 

I helgen har vi hatt over 30 grader og da er det utrolig flott å benytte seg av hagearbeid. Den er ingen tvil om at denne hagen krever at den blir vedlikeholdt, men i og med at utgangspunktet er såpass bra, så er det rett og slett bare kos.

 

 

 

 

 

 

 

 

Plenklipping, luking av ugress, klipping av hekken og vanning av plenen har vært helgens arbeid. Rett og slett stas.

 

 

Nå er det bare å slenge seg på sofaen og nyte kvelden med familien min, i vårt nye hjem.

 

-Randi Annette-

HEKTISK TID – EN SPENNENDE TID I MØTE

Jeg trodde jeg skulle få mer tid til å blogge etter å ha levert bachelor, men der tok jeg feil.

 

Det har gått i ett. Og det har det vel strengt talt gjort i hele 2020, men etter bacheloren ble levert ble det å jobbe. Kroppen har mer eller mindre vært på høygir konstant, og med travle dager på jobb og nedpakking av hus, blir det lite krefter til overs. Men nå som bilen er pakket med masse ting og tang, kan jeg bare slappe av og nyte kvelden før uken starter på ny i morgen.

 

Og morgendagen blir en utrolig stor dag for min del.

 

Da skal jeg nemlig få nøklene til det nye huset, og innflyttningen starter med det samme. Permanent innflytting blir det nok ikke de første dagene, men nærmere helgen er målet. Det skal bli godt å starte et nytt kapittel i et nytt hus, på et nytt sted.

 

Forandring fryder – jeg kan nesten ikke vente. Måtte morgendagen bli perfekt.

 

-Randi Annette-

EN UVANLIG, MEN GOD MORGEN!

Det er lenge siden jeg har vært så rolig som nå en tidlig morgen. Jeg har en eksamen i morgen, men den er jeg idiotsikker på. Den kommer til å gå bra. Samtidig er den så sent som klokken 18.00, så det er ikke noe å stresse over. Endelig kan jeg tillate meg selv å lande litt. Det er et jag til tider, så det å kunne starte dagen rolig med en kopp kaffe, se litt TV og gjøre unna litt husarbeid, er bare helt gull.

En uvanlig, men god morgen.

Til uken skal jeg jobbe ganske bra med bacheloren, i tillegg som jeg skal være i Trondheim noen dager for å jobbe og pakke ned leiligheten min. Så det er ikke rom for å hverken kjede seg eller å sitte i ro. Så med det i betraktning, skal jeg nyte denne morgenen med å ta det litt med ro før jeg starter eksamenslesingen.

 

Kaffe, havregrynsgrøt, en nydelig katt med navn Kikki i fanget og litt TV, så blir dette en flott start på dagen.

 

 

Ønsker dere alle en fin dag videre. Hold ut snøværet, det blir nok bra til slutt.

 

-Randi Annette.

VI HAR KJØPT OSS HUS!

Endelig kan jeg få sagt det – jeg og kjæresten min har kjøpt oss hus. Det er så utrolig koselig, spennende, morsomt og en stor drøm som går i oppfyllelse.

 

Huset på Frøya har vi sett på siden februar, og nå på fredag fikk vi endelig oppfylt drømmen vår.

 

Jeg gråt mange ganger på fredag, av ren glede. Det var en stor opplevelse å ta det steget med noen. Jeg kjøpte min første leilighet da jeg var 25 år, men dette var større. Nå har jeg leid ut min leilighet i Trondheim, og nå satser jeg fullt og helt på kjærligheten og det jeg har drømt om i et helt år. Jeg skal bo med MIN familie, i VÅRT hus, ikke så alt for langt unna der jeg er oppvokst (selv om det er på en annen øy, så er det bare noen minutter unna med båt).

 

Jeg har aldri greid å sett for meg at jeg skulle flytte fra Trondheim. Aldri. Men det har tydeligvis noe med kjemi å gjøre. Man kjenner tydeligvis veldig godt når brikkene faller på plass, når man møter den rette, som det så fint heter. Aldri i livet om jeg hadde turt å gjøre det her om jeg var litt i tvil. Alt føles så rett. Så trygt. Så ekte.

 

 

 

Vi feiret på fredag. Jeg var helt utladet. Eksamenslesing, flytting også nervene som kommer i slike situasjoner. Det var ikke bare bare. Men så deilig det var å føle på en seier.

 

Å skulle flytte og satse, kjenne på at jeg starter på en måte på en ny reise. Jeg har en bachelor innen markedsføringsledelse i boks 3. juni. Også det her.

 

I januar i år så jeg frem til juni, når jeg skulle reise til Italia eller Spania å feire at jeg hadde fullført en bachelor, en gave til meg selv. Når ikke det ble noe av, så skal jeg innrømme det at et huskjøp topper alt som den ferien måtte innebære. Dette er for min del noe av det største valget jeg har tatt. Skummelt? Ja, om jeg tenker over alt som kan være skummelt med det. Men jeg er så sikker. Hva har jeg å tape? Ingenting.

 

Nå legger jeg bak meg seks år med studiet, og nå kan jeg komme tilbake til en hverdag med jobb. Ingen studier. Den følelsen tør jeg ikke tenke på. Magisk. Rett og slett.

 

Og bare for å nevne det, så er det nå et hus på Ansnes til salgs. Så det er bare å løpe å kjøpe, eller ta kontakt for mer informasjon.

 

 

-Randi Annette-

TA DERE SAMMEN – SLUTT Å BAGATELLISERE DETTE VIRUSET!

Jeg hadde tenkt å tie, helt til nå når jeg har fått nok.

 

Nå kjenner jeg at jeg må få sagt min personlige mening rundt dette viruset som har pågått alt for lenge. Jeg får stadig høre at jeg ikke er i en risikogruppe, så dersom jeg skulle bli smittet så merker jeg ingenting. Det går fint. Men hvem kan fortelle meg at det vil gå bra? Hva vet jeg om hva min kropp tåler? Hva med bivirkningen? Hvor mange går ikke rundt med sykdommer de ikke vet de har? Det er mye tanker rundt dette for min del. Jeg velger heller å være forberedt på at det kan ramme meg og min familie, enn å være helt blåst å tenke at jeg aldri vil komme utfor det.

 

Viruset kommer nærmere og nærmere meg i lys av at folk i min krets har noen i sin familie som er smittet. Jeg må faktisk begynne å tenke over hvor jeg går og hvor jeg oppholder meg.

 

 

 

 

Er det steder jeg kan unngå å ferdes, så må jeg faktisk unngå det. Nå er jeg i en vurderingsprosess om jeg skal slutte å trene på treningssenteret for å være enda mer sikker. På treningssentre er det masse folk som ikke forstår viktigheten med å holde seg hjemme dersom de er syke. Jeg spriter hendene mine mange ganger iløpet av treningsøkten for å være helt sikker, men om det er trygt selv med håndvask og spriting av hendene er jeg ikke sikker på.

 

Nå er Handleshøyskolen BI også tatt tiltak, så nå blir det ingen fysiske forelesninger. Så slik det ser ut nå, blir jeg nok svært mye hjemme hos meg selv. Og det må jeg si føles trygt.

 

Jeg ønsker ikke å fremstå som hysterisk eller usaklig. Men jeg vil bare ha en slutt på at folk snakker om viruset som om det var en sterk forkjølelse. Jeg har folk i min familie som er i risikogruppen, og jeg har mistet ett familiemedlem for mye allerede, men det er en annen historie. Stå heller sammen og tør å vis at du er litt engstelig enn å tulle vekk en så alvorlig sak.

 

Takk og god natt.

 

 

-Randi Annette-

 

LATSKAP OG UNNSKYLDNINGER

Det var jammen meg på tide. I dag fikk jeg byttet en bryter til en dimmer, og det skulle jeg ha gjort noen år nå. Det har liksom bare blitt utsatt fordi det var en liten detalje jeg kunne leve med, for så si det på den måten. Men ja, det er utrolig godt å ha en lampe som ikke står på full guffe til en hver tid.

 

Og nå som det er gjort, så kommer jeg stadig på flere ting som jeg gjerne skulle ha gjort. Som å vaske vindu, vaske kjøkken, rydde i klesskap og skuffer. Jeg har så lite lyst til å bruke tid på det, og jeg er redd det vil bli utsatt en stund til. Det er stort sett bare jeg selv som både ser og vet om disse gjøremålene, men det er noe med den følelsen å bare få ting gjort.

 

 

 

 

Jeg har de siste årene tatt en skikkelig opprydning og vasking etter hvert semester. Da har jeg en trang til å rydde i papirer som har en tendens til å samle seg opp (skjønner ikke hvor alt kommer fra. En skulle tro jeg har studert). Uansett så er det deilig å kaste. Jeg elsker å kaste. Og da snakker jeg om løse ark som ligger i skuffer og den slags, så det å rydde er kanskje et passende ord til det jeg prøver å formidle.

 

Nå sitter jeg med prosjektoppgave som handler om kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Et skikkelig spennende og givende fag. Kjenner igjen en del fra da jeg selv var leder, samt de lederne jeg har jobbet sammen med igjennom mange år. Man blir aldri ferdig utlært. Det er helt sikkert.

 

Planen min er å jobbe litt til, så får jeg se om jeg går over til bacheloroppgaven eller om jeg blir såpass at jeg rydder i noen skap eller skuffer. Kvelden får vise, rett og slett.

 

Lag dere en fin kveld.

 

-Randi Annette-

JEG VIL SÅ GJERNE INSPIRERE FLERE!

Jeg kjenner at jeg blir så utrolig inspirert av programmer som “Luksus fellen” og “I lomma på Silje”. Hvis det er noe jeg kan med stolthet si at jeg er god på, så er det personlig økonomi. Det har jeg vært helt ifra da jeg flyttet hjemmefra, altså i en alder av 15,5 år. Det var ikke snakk om å mase om penger til ting og tang. Jeg måtte lære meg å leve av det jeg hadde. Og de vanene jeg fikk den gangen har fulgt meg i årene som har gått.

 

Uansett hvor godt jeg har tjent, hvor billig jeg har bodd, så har jeg alltid tenkt to ganger før jeg har kjøpt meg noe. Selvsagt har jeg mistet hodet i en god flyt på shopping jeg også, men jeg har aldri sløset eller hatt dårlig råd. Ikke som fulltidsstudent heller.

 

 

 

 

Mange venner spør meg hvordan jeg greier å planlegge middag fra dag til dag. Hvordan jeg kommer på å ta opp mat fra fryseren og bruke det jeg har, og ikke handle flere ganger i uken. Hvordan greie å leve på en bestemt sum per måned når det kommer til mat. Det er en ting som skiller seg kraftig ut etter min mening, og det er vaner.

 

Har du en vane med å sjekke fryseren hver uke og ikke minst ta opp middag før du legger deg, eller før du går ut døren om morgenen, da er du på god vei. Jeg kjenner det kribler inne i hele meg når disse programmene ruller over tv skjermen. Jeg kjenner en indre motivasjon, en drivkraft om at jeg vil så veldig gjerne inspirere andre og hjelpe andre til å få opp øynene sine, og da faktisk se hvor enkelt det er hvis man bare ser summene med egne øyne. Det er i prinsippet enkelt, men man må orke å jobbe inn gode vaner.

 

 

 

 

Jeg snakket om mitt engasjement om dette med en venn, og det endte opp med at vedkomemnde ønsket hjelp av meg. Å jeg ble selvsagt i 100 med en gang. Hvis jeg med min personlige erfaring med å leve etter budsjett hver måned, og da aldri gå i minus, kan bidra til at andre får det bedre økonomisk, da er det verdt det. Nå er ikke økonomifag de fagene jeg elsker på studie, men jeg har en forståelse. Og kanskje er jeg mer praktisk anlagt enn det å sette opp budsjett etter direkte eller indirekte metode.

 

Uansett så er poenget mitt at jeg kjenner på at jeg sitter med så mye gode tips og råd, som jeg ikke har tenkt over kan hjelpe andre, men som viser seg at andre faktisk blir veldig inspirert av. Det er nesten så jeg tenker at det er for dumt å ikke gjøre noe med det, når det viser seg at andre blir inspirert. Men hvordan gå frem, tenker jeg. Kanskje du vet?

 

Bloggen min er en plattform som egner seg for nettopp dette. Så kanskje noen innelgg innimellom som tar for seg tips til matbudsjett, fond, BSU, regningskonto og lignene av min personlige erfaring, kan være med å inspirere andre, om det er av interesse med tanke på mine følgere. Jeg vet ikke, så er du en fast leser så må du nesten legge igjen en kommentar så jeg vet at det er noe jeg kan vurdere å gjøre.

 

 

 

 

Jeg har jo mer eller mindre ti baller i luften samtidig, men dette er faktisk noe som trigger meg og gjør noe med meg. Jeg blir veldig engasjert, noe som kan ha noe med at jeg er et konkurransemenneske, og alt som tilsier at det ikke skal gå, det skal gå. Jeg vet ikke. Jeg vet en ting, og det er at jeg har inspirert flere av vennene mine, og kanskje jeg kan inspirere flere. Hvem vet?!

 

 

-Randi Annette-

HELT SKUTT!

Det har vært litt av en uke, men for ikke å snakke om – for en dag!
Du kan lese mer om hva jeg har gjort i dag på linken her.

 

Jeg har vært forkjølet hele uken, og sovet lite fordi jeg har tenkt mye på hvordan jeg skulle formidle med beste evne det jeg hadde lyst til å sette søkelys på, og ikke minst hvordan min presentasjon skulle se ut (powerpoint). Men når jeg la meg i gårkveld, og når jeg stod opp i dag, var jeg ikke nervøs lenger. Men mer eller mindre fit for fight.

 

Presentasjonen min gikk veldig bra, selv om jeg selv oppfattet meg selv som nervøs, så syntes ikke det ifølge tilbakemeldinger fra de som hørte på. Dagen i dag har gitt meg mye. En ting er å få høre smigrende ord fra salgssjefen i Toyota Bilia, men også de andre fra de ulike bedriftene. At jeg som frisør etter 14 år er så tøff å snu om på livet og sette meg på skolebenken. Det var mye inntrykk og jeg svevde flere timer etterpå, av ren lykke og mestringsfølelse.

 

 

 

 

Vel hjem kom jeg og var mer eller mindre som en drusilla kanin. Det førte til at jeg ryddet og vasket leiligheten min, selv om jeg innerst inne var sulten og veldig trøtt. Men det var en fin måte å få ut litt adrenalin på, for kroppen var full av det nemlig.

 

Etter litt taco ble jeg skikkelig sigen. Så sigen at jeg la meg til å sove på sofaen, fra halv fem til halv seks. Og da i en time. Ellers hadde jeg vært nødt til å legge meg til å sove nå, og det er alt for tidlig. Det er rart hvordan forkjølelse, lite søvn og det å gå utenfor komsortsonen gjør med en. Jeg opplevde det som en utlandning på en måte. Men det har vært mye ny informasjon også i henhold til bachelor og andre kurs jeg har vært med på igjennom BI denne uken også. Så det har skjedd ganske mye hver dag.

 

I morgen skal jeg slappe av med studie hjemme før jeg skal stikke på jobb å jobbe noen timer. Så jeg gleder meg utrolig mye til en rolig start, våkne til en ren og fin leilighet og bare ta det med ro. Det er en god start på dagen det.

 

 

Nå skal jeg kose meg med litt skjermtid og ta litt helg. Lag dere en magisk kveld.

 

 

-Randi Annette-