EN UVANLIG, MEN GOD MORGEN!

Det er lenge siden jeg har vært så rolig som nå en tidlig morgen. Jeg har en eksamen i morgen, men den er jeg idiotsikker på. Den kommer til å gå bra. Samtidig er den så sent som klokken 18.00, så det er ikke noe å stresse over. Endelig kan jeg tillate meg selv å lande litt. Det er et jag til tider, så det å kunne starte dagen rolig med en kopp kaffe, se litt TV og gjøre unna litt husarbeid, er bare helt gull.

En uvanlig, men god morgen.

Til uken skal jeg jobbe ganske bra med bacheloren, i tillegg som jeg skal være i Trondheim noen dager for å jobbe og pakke ned leiligheten min. Så det er ikke rom for å hverken kjede seg eller å sitte i ro. Så med det i betraktning, skal jeg nyte denne morgenen med å ta det litt med ro før jeg starter eksamenslesingen.

 

Kaffe, havregrynsgrøt, en nydelig katt med navn Kikki i fanget og litt TV, så blir dette en flott start på dagen.

 

 

Ønsker dere alle en fin dag videre. Hold ut snøværet, det blir nok bra til slutt.

 

-Randi Annette.

VI HAR KJØPT OSS HUS!

Endelig kan jeg få sagt det – jeg og kjæresten min har kjøpt oss hus. Det er så utrolig koselig, spennende, morsomt og en stor drøm som går i oppfyllelse.

 

Huset på Frøya har vi sett på siden februar, og nå på fredag fikk vi endelig oppfylt drømmen vår.

 

Jeg gråt mange ganger på fredag, av ren glede. Det var en stor opplevelse å ta det steget med noen. Jeg kjøpte min første leilighet da jeg var 25 år, men dette var større. Nå har jeg leid ut min leilighet i Trondheim, og nå satser jeg fullt og helt på kjærligheten og det jeg har drømt om i et helt år. Jeg skal bo med MIN familie, i VÅRT hus, ikke så alt for langt unna der jeg er oppvokst (selv om det er på en annen øy, så er det bare noen minutter unna med båt).

 

Jeg har aldri greid å sett for meg at jeg skulle flytte fra Trondheim. Aldri. Men det har tydeligvis noe med kjemi å gjøre. Man kjenner tydeligvis veldig godt når brikkene faller på plass, når man møter den rette, som det så fint heter. Aldri i livet om jeg hadde turt å gjøre det her om jeg var litt i tvil. Alt føles så rett. Så trygt. Så ekte.

 

 

 

Vi feiret på fredag. Jeg var helt utladet. Eksamenslesing, flytting også nervene som kommer i slike situasjoner. Det var ikke bare bare. Men så deilig det var å føle på en seier.

 

Å skulle flytte og satse, kjenne på at jeg starter på en måte på en ny reise. Jeg har en bachelor innen markedsføringsledelse i boks 3. juni. Også det her.

 

I januar i år så jeg frem til juni, når jeg skulle reise til Italia eller Spania å feire at jeg hadde fullført en bachelor, en gave til meg selv. Når ikke det ble noe av, så skal jeg innrømme det at et huskjøp topper alt som den ferien måtte innebære. Dette er for min del noe av det største valget jeg har tatt. Skummelt? Ja, om jeg tenker over alt som kan være skummelt med det. Men jeg er så sikker. Hva har jeg å tape? Ingenting.

 

Nå legger jeg bak meg seks år med studiet, og nå kan jeg komme tilbake til en hverdag med jobb. Ingen studier. Den følelsen tør jeg ikke tenke på. Magisk. Rett og slett.

 

Og bare for å nevne det, så er det nå et hus på Ansnes til salgs. Så det er bare å løpe å kjøpe, eller ta kontakt for mer informasjon.

 

 

-Randi Annette-

TA DERE SAMMEN – SLUTT Å BAGATELLISERE DETTE VIRUSET!

Jeg hadde tenkt å tie, helt til nå når jeg har fått nok.

 

Nå kjenner jeg at jeg må få sagt min personlige mening rundt dette viruset som har pågått alt for lenge. Jeg får stadig høre at jeg ikke er i en risikogruppe, så dersom jeg skulle bli smittet så merker jeg ingenting. Det går fint. Men hvem kan fortelle meg at det vil gå bra? Hva vet jeg om hva min kropp tåler? Hva med bivirkningen? Hvor mange går ikke rundt med sykdommer de ikke vet de har? Det er mye tanker rundt dette for min del. Jeg velger heller å være forberedt på at det kan ramme meg og min familie, enn å være helt blåst å tenke at jeg aldri vil komme utfor det.

 

Viruset kommer nærmere og nærmere meg i lys av at folk i min krets har noen i sin familie som er smittet. Jeg må faktisk begynne å tenke over hvor jeg går og hvor jeg oppholder meg.

 

 

 

 

Er det steder jeg kan unngå å ferdes, så må jeg faktisk unngå det. Nå er jeg i en vurderingsprosess om jeg skal slutte å trene på treningssenteret for å være enda mer sikker. På treningssentre er det masse folk som ikke forstår viktigheten med å holde seg hjemme dersom de er syke. Jeg spriter hendene mine mange ganger iløpet av treningsøkten for å være helt sikker, men om det er trygt selv med håndvask og spriting av hendene er jeg ikke sikker på.

 

Nå er Handleshøyskolen BI også tatt tiltak, så nå blir det ingen fysiske forelesninger. Så slik det ser ut nå, blir jeg nok svært mye hjemme hos meg selv. Og det må jeg si føles trygt.

 

Jeg ønsker ikke å fremstå som hysterisk eller usaklig. Men jeg vil bare ha en slutt på at folk snakker om viruset som om det var en sterk forkjølelse. Jeg har folk i min familie som er i risikogruppen, og jeg har mistet ett familiemedlem for mye allerede, men det er en annen historie. Stå heller sammen og tør å vis at du er litt engstelig enn å tulle vekk en så alvorlig sak.

 

Takk og god natt.

 

 

-Randi Annette-

 

LATSKAP OG UNNSKYLDNINGER

Det var jammen meg på tide. I dag fikk jeg byttet en bryter til en dimmer, og det skulle jeg ha gjort noen år nå. Det har liksom bare blitt utsatt fordi det var en liten detalje jeg kunne leve med, for så si det på den måten. Men ja, det er utrolig godt å ha en lampe som ikke står på full guffe til en hver tid.

 

Og nå som det er gjort, så kommer jeg stadig på flere ting som jeg gjerne skulle ha gjort. Som å vaske vindu, vaske kjøkken, rydde i klesskap og skuffer. Jeg har så lite lyst til å bruke tid på det, og jeg er redd det vil bli utsatt en stund til. Det er stort sett bare jeg selv som både ser og vet om disse gjøremålene, men det er noe med den følelsen å bare få ting gjort.

 

 

 

 

Jeg har de siste årene tatt en skikkelig opprydning og vasking etter hvert semester. Da har jeg en trang til å rydde i papirer som har en tendens til å samle seg opp (skjønner ikke hvor alt kommer fra. En skulle tro jeg har studert). Uansett så er det deilig å kaste. Jeg elsker å kaste. Og da snakker jeg om løse ark som ligger i skuffer og den slags, så det å rydde er kanskje et passende ord til det jeg prøver å formidle.

 

Nå sitter jeg med prosjektoppgave som handler om kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Et skikkelig spennende og givende fag. Kjenner igjen en del fra da jeg selv var leder, samt de lederne jeg har jobbet sammen med igjennom mange år. Man blir aldri ferdig utlært. Det er helt sikkert.

 

Planen min er å jobbe litt til, så får jeg se om jeg går over til bacheloroppgaven eller om jeg blir såpass at jeg rydder i noen skap eller skuffer. Kvelden får vise, rett og slett.

 

Lag dere en fin kveld.

 

-Randi Annette-

JEG VIL SÅ GJERNE INSPIRERE FLERE!

Jeg kjenner at jeg blir så utrolig inspirert av programmer som “Luksus fellen” og “I lomma på Silje”. Hvis det er noe jeg kan med stolthet si at jeg er god på, så er det personlig økonomi. Det har jeg vært helt ifra da jeg flyttet hjemmefra, altså i en alder av 15,5 år. Det var ikke snakk om å mase om penger til ting og tang. Jeg måtte lære meg å leve av det jeg hadde. Og de vanene jeg fikk den gangen har fulgt meg i årene som har gått.

 

Uansett hvor godt jeg har tjent, hvor billig jeg har bodd, så har jeg alltid tenkt to ganger før jeg har kjøpt meg noe. Selvsagt har jeg mistet hodet i en god flyt på shopping jeg også, men jeg har aldri sløset eller hatt dårlig råd. Ikke som fulltidsstudent heller.

 

 

 

 

Mange venner spør meg hvordan jeg greier å planlegge middag fra dag til dag. Hvordan jeg kommer på å ta opp mat fra fryseren og bruke det jeg har, og ikke handle flere ganger i uken. Hvordan greie å leve på en bestemt sum per måned når det kommer til mat. Det er en ting som skiller seg kraftig ut etter min mening, og det er vaner.

 

Har du en vane med å sjekke fryseren hver uke og ikke minst ta opp middag før du legger deg, eller før du går ut døren om morgenen, da er du på god vei. Jeg kjenner det kribler inne i hele meg når disse programmene ruller over tv skjermen. Jeg kjenner en indre motivasjon, en drivkraft om at jeg vil så veldig gjerne inspirere andre og hjelpe andre til å få opp øynene sine, og da faktisk se hvor enkelt det er hvis man bare ser summene med egne øyne. Det er i prinsippet enkelt, men man må orke å jobbe inn gode vaner.

 

 

 

 

Jeg snakket om mitt engasjement om dette med en venn, og det endte opp med at vedkomemnde ønsket hjelp av meg. Å jeg ble selvsagt i 100 med en gang. Hvis jeg med min personlige erfaring med å leve etter budsjett hver måned, og da aldri gå i minus, kan bidra til at andre får det bedre økonomisk, da er det verdt det. Nå er ikke økonomifag de fagene jeg elsker på studie, men jeg har en forståelse. Og kanskje er jeg mer praktisk anlagt enn det å sette opp budsjett etter direkte eller indirekte metode.

 

Uansett så er poenget mitt at jeg kjenner på at jeg sitter med så mye gode tips og råd, som jeg ikke har tenkt over kan hjelpe andre, men som viser seg at andre faktisk blir veldig inspirert av. Det er nesten så jeg tenker at det er for dumt å ikke gjøre noe med det, når det viser seg at andre blir inspirert. Men hvordan gå frem, tenker jeg. Kanskje du vet?

 

Bloggen min er en plattform som egner seg for nettopp dette. Så kanskje noen innelgg innimellom som tar for seg tips til matbudsjett, fond, BSU, regningskonto og lignene av min personlige erfaring, kan være med å inspirere andre, om det er av interesse med tanke på mine følgere. Jeg vet ikke, så er du en fast leser så må du nesten legge igjen en kommentar så jeg vet at det er noe jeg kan vurdere å gjøre.

 

 

 

 

Jeg har jo mer eller mindre ti baller i luften samtidig, men dette er faktisk noe som trigger meg og gjør noe med meg. Jeg blir veldig engasjert, noe som kan ha noe med at jeg er et konkurransemenneske, og alt som tilsier at det ikke skal gå, det skal gå. Jeg vet ikke. Jeg vet en ting, og det er at jeg har inspirert flere av vennene mine, og kanskje jeg kan inspirere flere. Hvem vet?!

 

 

-Randi Annette-

HELT SKUTT!

Det har vært litt av en uke, men for ikke å snakke om – for en dag!
Du kan lese mer om hva jeg har gjort i dag på linken her.

 

Jeg har vært forkjølet hele uken, og sovet lite fordi jeg har tenkt mye på hvordan jeg skulle formidle med beste evne det jeg hadde lyst til å sette søkelys på, og ikke minst hvordan min presentasjon skulle se ut (powerpoint). Men når jeg la meg i gårkveld, og når jeg stod opp i dag, var jeg ikke nervøs lenger. Men mer eller mindre fit for fight.

 

Presentasjonen min gikk veldig bra, selv om jeg selv oppfattet meg selv som nervøs, så syntes ikke det ifølge tilbakemeldinger fra de som hørte på. Dagen i dag har gitt meg mye. En ting er å få høre smigrende ord fra salgssjefen i Toyota Bilia, men også de andre fra de ulike bedriftene. At jeg som frisør etter 14 år er så tøff å snu om på livet og sette meg på skolebenken. Det var mye inntrykk og jeg svevde flere timer etterpå, av ren lykke og mestringsfølelse.

 

 

 

 

Vel hjem kom jeg og var mer eller mindre som en drusilla kanin. Det førte til at jeg ryddet og vasket leiligheten min, selv om jeg innerst inne var sulten og veldig trøtt. Men det var en fin måte å få ut litt adrenalin på, for kroppen var full av det nemlig.

 

Etter litt taco ble jeg skikkelig sigen. Så sigen at jeg la meg til å sove på sofaen, fra halv fem til halv seks. Og da i en time. Ellers hadde jeg vært nødt til å legge meg til å sove nå, og det er alt for tidlig. Det er rart hvordan forkjølelse, lite søvn og det å gå utenfor komsortsonen gjør med en. Jeg opplevde det som en utlandning på en måte. Men det har vært mye ny informasjon også i henhold til bachelor og andre kurs jeg har vært med på igjennom BI denne uken også. Så det har skjedd ganske mye hver dag.

 

I morgen skal jeg slappe av med studie hjemme før jeg skal stikke på jobb å jobbe noen timer. Så jeg gleder meg utrolig mye til en rolig start, våkne til en ren og fin leilighet og bare ta det med ro. Det er en god start på dagen det.

 

 

Nå skal jeg kose meg med litt skjermtid og ta litt helg. Lag dere en magisk kveld.

 

 

-Randi Annette-

NOK EN UTFORDRING – I MORGEN SKJER DET

I morgen tidlig skal jeg ut i en utfordring, igjen. Sist gang jeg gjorde noe lignende var når jeg var daglig leder. Da ble jeg intervjuet på en felles ledersamling. På en scene foran omtrent 300 stykker som var økonomer, frisører, direktører og lignende.

 

Tema den gangen var å formidle hva jeg gjorde for å lykkes med min salong (som jeg drev igjennom firmaet) og som daglig leder. Det var skummelt på mange måter, men det som gjorde at det ikke ble så skummelt var nok belysningen. Da var det mye lys på meg og scenen, så 300 mennesker ble så og si ikke synlig, pluss at jeg hadde en dialog med en som intervjuet meg, så publikum så jeg ikke på så veldig mye. Men i morgen dere. I morgen….

 

 

 

 

Nå er det litt over en måned siden jeg avsluttet min siste eksamen, som var i henhold til mitt internship som jeg hadde hos Toyota Bilia i Trondheim. Da skulle jeg ha en muntlig eksamen og snakke foran to sensorer. Og jeg presterte veldig bra i det faget og da får man som fortjent. Eller hva jeg skal si.

 

Poenget er at BI ønsket at jeg skulle snakke om min opplevelse av å være internship. Så i morgen skal jeg snakke om dette til omtrent hundre stykker. Og da er det i et auditorium, full belysning og de ser ned på meg og jeg opp på de. Men jeg skal ikke gjøre det noe større enn hva det er, for da blir jeg nervøs. Det er ikke mange minuttene heller, men jeg har en tendens til å prate. Jeg elsker å prate. Så jeg får håper jeg ikke blir for engasjert. Det hadde blitt flaut.

 

Jeg vil prestere best mulig, og jeg vet at uansett hvor mye jeg øver, så sier jeg aldri helt det jeg hadde tenkt. Så jeg tenker at jeg får en utfordring, jeg griper den og jeg får noe utav det. Det er bare å vinne på å gjøre dette, rett og slett. Så får jeg tenke at jeg har gjort dette før, og jeg kommer til å må gjøre det igjen senere i livet. Jeg skal jo i bunn og grunn bare være stolt over å blitt valgt til å gjøre dette. Så det er bare å kjøre på.

 

Strengt tatt så er det ikke slik at dette er så viktig, eller så stort eller hva jeg skal si. Men det går mye i det samme i min hverdag som student. Så når det faktisk skjer noe annet enn det vanlige, så er det gøy å fortelle dere det. At det skjer noe annet enn at jeg bare løfter vekter.

 

 

Hvis du vil se på min internship, og du er nysgjerrig på hva det innebærer, så har jeg mange flotte øyeblikk som ligger på storyen på instagramkontoen min (@randiae), som heter “studietiden”. Jeg ser på den hver eneste uke. Drømmer meg bort til de fine øyeblikkene. Og det skal være mit budskap i morgen. Grip muligheten og nyt tiden. Plutselig er den over.

 

 

-Randi Annette-

DEL 2 – ÅRET 2019

April startet med en fantastisk jentetur på Røros. Kjære vene som jeg elsker å dra på tur med disse jentene. Dette har vi gjort to ganger nå, og jeg håper dette kan bli en tradisjon.

 

 

 

 

 

 

 

Og god mat og drikke hører ofte med på disse turene. Og en god dose latter.

 

 

 

 

 

 

Jeg delte også disse flotte treningsklærne med dere (reklame, Brazfit).

 

 

 

 

Litt informasjon om hettegenseren:

Direkte link ->   Brazfit Train Insane Light Blue Dry Hoodie

  • Brazfit hettegenser er perfekt til trening og fritid
  • Den er superkomfortabel, og egner seg like godt til og fra trening eller til oppvarming, til late dager på sofaen, til Yoga og Pilates
  • Materiale som puster
  • Hettegenseren har et trendy og fresht design og er svært myk og behagelig på. I tillegg trekker den til seg lite fuktighet

 

 

 

 

Litt informasjon om tightsen:

 

Direkte link ->  Designet (V form på siden av låret)  gjør at man “løfter” rumpen og gir formende effekt slik norske jenter får “brasilianke rumpe”.

  • Hold-in effekt som løfter og gir en knall fin rumpe
  • Gir deg komfort og full fleksibilitet
  • Pustende og komprimerende stoff
  • Passer ypperlig til trening med høyt aktivitetsnivå, samt tur og fritid
  • Slankede effekt
  • Formende materiale
  • Høy midje som holder magen på plass
  • Krymper ikke og mister ikke farge etter vask
  • Materiale: 90% Polyamid, 10% Elastan
  • Fukttransporterende effekt, rask tørking. Strekker seg opp til 500% UTEN å miste sin form

 

 

Og påsken var som den alltid har vært de siste seks årene som student. Nemlig lesing.

 

 

 

Etter påsken syklet jeg og min bedre halvdel 1 mil på sykkel i Trondheim by. En rolig og koselig tur.

 

 

 

 

Det er veldig stas å dele den største hobbyen vi begge har med hverandre. Trening kan gjøres sammen, men vi viser også forståelse for hverandre dersom treningen blir prioritert, spesielt mot konkurranser og lignende.

 

 

 

 

Også tok jeg et lite tilbakeblikk på tidligere treninger fra tidligere år, og innså at jeg har halvert treningsmengden med 50%. Det er mye. Men jeg prøver å ikke stresse over det. Men heller tenke at det er et annet fokus nå, men tiden med trening og det jeg har lyst til å gjøre kommer høsten 2020 når jeg er ferdig med studietiden.

 

 

 

Og midt i eksamenstiden skulle jeg gjøre noe jeg aldri før har gjort. Jeg skulle sykle rundt Frøya i et arrangert sykkelritt på 43 km. Dette skrev jeg i dette innlegget:

 

Det er mildt sagt galskap. Jeg er stor i kjeften og tenker at det skal jeg vel klare. Ikke har jeg noe som helst erfaring med sykkelløp. Og tanken på at det skal være syklister foran, bak og på siden av meg, ja det gir meg frysninger. Det kommer nok til å bli litt antydning til panikk, nær døden opplevelse og ja, anger. Jeg kommer til å ha det brutalt og jeg kommer til å være utrolig sint på meg selv.

 

 

 

Så får vi se da. Om jeg greier å posjonere ut kreftene over de 2 timene jeg skal sykle. Jeg vet at jeg må komme meg i mål på 2 timer. Det hadde vært gøy å satt seg et mål om tid, men jeg har 0 erfaring og ingen tid å måle meg meg.
Noe i meg sier at jeg har lyst til å greie det på 1 time og 45 minutter. Men grunnen til at jeg ikke tør helt å sette det som mål, for å frykt for å feile grensløst, og ikke komme meg i mål på to timer engang.

 

 

 

Dette skrev jeg etter rittet her på bloggen:

 Det var så godt å se målet og samtidig høre: her kommer det inn en dame. Randi Annette Enge i mål på 1 time og 48 minutter.

 

Jeg gapet nærmest etter luft. Hang over styret. Løftet sakte men sikkert opp føttene fra bakken. Jeg var i mål. Jeg hadde fullført. Målet mitt var 2 timer. Jeg hadde syntes det ville vært kjekt å kommet inn på 1 time og 45 minutter. Men det ble som det ble. Jeg er skikkelig fornøyd. Kroppen var ikke støl eller vond. Bare en anelse bak ene kneet og generelt slitne knær. Dette ga mersmak.
Og jeg er så utrolig stolt av meg selv at jeg faktisk fullfører det jeg sier jeg skal gjøre.

 

I år skal jeg også være med. Det er i så fall planen. Da skal jeg sykle på racersykkel, og det hadde vært skikkelig kult å komme inn på 1 time og 30 minutter. Det får være et mål. I fjor trente jeg så og si ingenting, så jeg håper jeg får muligheten til å trene mer mot rittet i år.

 

 

Og etter eksamensperioden i juni, meldte jeg meg på jentebølgen, et 5 km løp. Jeg hadde naturligvis ikke trent noe til dette heller. Selvsagt rørt meg, men jeg hadde fem eksamener i mai og starten på juni, så det begrenset seg. Men jeg meldte meg på med jobben og fullførte. Tiden ble 28 minutter blank. Å det ble jeg fornøyd med.

 

 

 

Dette skrev jeg om dette løpet:

 

Denne dagen startet jeg med hodepine og jeg måtte legge meg ned litt noen timer før jeg måtte sykle til jobb der jeg skulle delta på dette løpet. Jeg skulle egentlig bare løpe og gå, men meldte meg på tidtakingklassen, og det ble løp hele veien. Jeg slet ufattelig mye etter 3,5-4km. Da hørtes jeg ut som en hvalross. Den lyden av pusten min minnet i så fall lite om et menneske.

 

Litt om mitt resultat og personlige prestasjon:

* Av 112 stk i min klasse kom jeg på plass 51
* Kom i mål på 28 minutter, blank
* Fikk makspuls på 198 (hvalross lyd….)
* 5 min og 33 sekunder pr km i gjennomsnitt
* Slo min personlige rekord på både gjennomsnittstid og på ulike strekninger langs løypen jeg sprang. 6 rekorder, det er jeg fornøyd med, i så fall med tanke på forutsetningene jeg hadde

 

 

Jeg synes det er koselig å se tilbake på året på denne måten som jeg gjør nå. Jeg husker ikke alt dette, med mindre jeg faktisk sjekker bloggen og ser hva jeg faktisk har gjort. Små koselige stunder som jeg kanskje ikke kommer på å tenke på. Eller slike prestasjoner oppi eksamenstiden, etter eksamenstiden og ja, generelt. Jeg smiler litt av hvor fint året 2019 var.

 

Bloggen blir på en måte min dagbok, og det er hyggelig å kan dele slike hendelser med dere. Mange av dere tenker kanskje at dere må trene mye før en konkurranse som har med løping og den slags å gjøre. Men her ønsker jeg å vise dere at dere ikke trenger det. Det handler om å delta, teste og utfordre seg. Jeg løp kun for meg selv. Jeg syklet rundt Frøya for å se hva jeg hadde i meg.

 

Hva med å bare legge vekk enn hvis, hva om……

 

Du vokser så mye på å prøve. Eller å feile. Hva har du å tape? Tenk på det neste gang noen utfordrer deg.

 

Det var del 2 av 4 av året 2019.

 

 

-Randi Annette-

 

 

 

 

 

SISTE EKSAMEN ER FULLFØRT. JEG ER LETTET OG GLAD!

Nå er det ubeskrivelig godt å være ferdig med studiene for i år. Det er som om en ny verden åpner seg etter endt eksamensperiode. Min femte og siste eksamen hadde jeg for en uke siden, der jeg hadde muntlig eksamen i internship der jeg snakket om min arbeidsperiode hos Toyota Bilia her i Trondheim. 10 minutter presentasjon med powerpoint der jeg viste noen av bildene jeg brukte til annonseringer når jeg jobbet der, en konkurranse jeg lagde for Toyota Norge, samt en video for Lexus. Det var spennende og veldig skummelt på mange måter. Ordet eksamen i seg selv er skummelt.

 

Det gikk kjempe bra, og det kunne ikke gått bedre. Så det var veldig deilig å forlate skolen med et stort smil.

 

Nesten en uke siden, men bedre sent enn aldri…..

 

Turen gikk til Røros noen timer etter det der jeg skulle besøke min tante og onkel som bor der. Julemarked med skikkelig julestemning var virkelig flott. Jeg hadde med meg kameraet mitt, men jeg orket ikke å ta det med. Det er skikkelig synd med tanke på bloggen min, som fortjener gode og fine bilder. Nå angrer jeg selvfølgelig, men der og da var fokuset mer på det å nyte og se det som var, enn hvordan bildene eventuelt skulle bli på bloggen.

 

 

Etter denne turen dro jeg til Stjørdal, men det kommer et eget blogginnlegg om den turen litt senere.

 

Nå om dagen er det litt sår hals, høyt tempo på jobb og masse godt humør. Det å være frisør 100% er virkelig morsomt. Men jeg har glemt hvor tøft det er å stå og jobbe så mye. Jeg har hatt skikkelig store utfordringer med tanke på kunder som skal ha store forandringer. Det er skikkelig morsomt å få prøvd seg litt. Bilder legger jeg ut på min hårkonto, @hair_randiae (dere må gjerne følge min ordinære konto også, @randiae).

 

Nå skal jeg lade opp til en ny arbeidsdag. Føttene er ømme og da passer det bra med 2,5t med spa i morgen. Massasje av rygg, nakke og føtter. Om jeg gleder meg!

 

Lag dere en magisk kveld.

 

-Randi Annette-

EGENPLEIE MED DEN SORTE MASKE!

Dagen i dag startet utrolig bra med en skikkelig god treningsøkt, etterfulgt av husarbeid. Og ellers har det vært masse lesing og pugging. Det er bare en uke til eksamen nummer to for min del, så jeg tillater meg noen gode pauser da jeg vet det er utrolig viktig.

 

Og da passer det vel godt med noe som har med egenpleie å gjøre – tenker jeg.

 

 

 

Tidligere i dag fant jeg en ansiktsmaske som jeg ville prøve nå i kveld. Jeg har sett noen skrekkeksemplarer (video på Facebook og lignende), så jeg er skikkelig spent på om jeg vil slite med smerter eller om det vil gå smertefritt å ta den av. Tiden vil vise…..

 

 

 

Jeg var litt skeptisk der jeg holdt på å smøre utover dette i fjeset mitt, skal jeg skal innrømme. Men det kan vel ikke være så farlig. Eller?!

 

Men nå er tiden der og jeg har slappet av i 30 minutter (hvem er det jeg prøver å lure….kan ikke å slappe av i eksamenstiden).

 

Jeg legger ut hvordan det gikk å ta av masken på Instagram (@randiae), så følg med.

 

 

-Randi Annette-