TRENINGEN ER OG FORBLIR MITT FRISTED

Reklame | Brazfit

Det er ganske kjipt å tenke på hvor lite tid jeg får satt av til min aller største hobby, som er å trene. Men alt til sin tid. Jeg sykler uansett vær dit jeg skal, så det er ikke slik at jeg ikke er i bevegelse. Men det å trene styrke er liksom en treningsform jeg liker veldig godt, så det er litt synd det ikke blir så mye av det som jeg kunne tenkt meg. Men sånn er det bare.

 

Deilig å kjenne at jeg på enkelte øvelser holder meg jevnt sterk, men det er klart at det hadde vært gøy å trent såpass jevnt at jeg har fått økt styrken også. Nå blir det mer som å holde kroppen og helsen vedlike. Og det er greit det også.

 

 

 

Jeg trener på Easyfit og der er det ofre lite folk. Og det passer meg veldig bra nå som jeg snakker og er med folk dagen lang. Treningen blir mer eller mindre som et fristed for meg der jeg bare lar tankene fly, jeg er alene og jeg tar treningen i mitt eget tempo.

 

 

 

 

 

I dag var det en fin kombinasjon av overkropp og underkropp. Og det morsomte av alt var å hoppe opp på stangen og ta 6 lekne pullups. Det føltes lett. Skammelig lett. Jeg har ikke trent pullups i hele år, så noe sier meg at kroppen er sterk, tross lite trening.
Det var dagens blogginnlegg om trening. En video fra da jeg tokk pullups kommer på min instagram etter hvert, @randiae

 

 

Lag dere en god dag.

 

-Randi Annette-

 

 

MIN KJÆRE MAMMA <3

Det er rart å tenke på alle årene som bare flyger av gårde. Plutselig er jeg selv mye eldre. Det er vanskelig å fatte hvor årene har blitt av. Jeg er nå 31 år og det er rart å tenke på at mamma ville vært 62 år i dag. Det er kjempe rart for meg å se for meg det, men det gjør skikkelig godt å skrive her om akkurat dette. Mamma dukker opp i tankene mine veldig ofte. Det er godt, men samtidig veldig vondt. Spesielt nå som jeg er hjemme til pappa. Jeg kommer liksom ikke nærmere følelsen av den dagen hun gikk bort eller mamma generelt. Det var her jeg så henne sist, for over tjue år siden.

 

 

 

Jeg må innrømme ovenfor meg selv at dagen føles litt tom. Eller, dagen er fin på en måte, men jeg kjenner på meg at jeg ikke er 100% sprudlende. Men det er også greit. Men jeg begynner å kjenne på hvor mye som har skjedd på disse årene, som hun ikke har vært en del av. Folk kan si at hun er med meg og ser meg, men jeg må innrømme at jeg sliter med å forstå eller tenke sånn. Det er selvfølgelig en trøst, og det er klart jeg aller helst skulle ønske at det er akkurat sånn det er. At hun hjelper meg med å dytte meg i riktige retninger og ser hvor flink jeg er. Og det sier jeg med stolthet, fordi jeg har oppnådd utrolig mye fordi jeg har satset og gått for det jeg vil.

 

 

Jeg husker jeg alltid var flink med å lage bursdagskort til mamma da hun hadde bursdag. Jeg lagde også kaffe og frokost på sengen når hun hadde bursdag, og spesielt på morsdagen. Da var jeg rask med å stå opp for å få noen bonuspoeng for å være en flink jente som satte pris på henne. Jeg sitter i skrivende stund å smiler når jeg tenker på det. Jeg ser for meg den lille jenta jeg var med blonde lokker i håret. Knapt en halv meter over bakken med et oppspilt ansikt, som få kunne unngå å smile til. Det å banke forsiktig på soveromsdøren for så å servere frokost med pålegget jeg visste ville falle i smak.
Og en klem og noen ord om hvor glad jeg var i henne.

 

Selv om jeg ikke har mamma ved meg lengre, så lever jeg på minnene. Jeg har kanskje et hav av ord jeg ikke fikk sagt og mange opplevelser hun ikke fikk være en del av. Men, jeg kan ikke gjøre noe med det som har skjedd. Eller, jeg kan velge å grave såret dypere, eller snu perspektivet mot det positive i livet. For det er slik som vi alle vet innerst inne. At livet må gå videre.

 

Og det er kun opp til oss selv hvordan vi vil leve det. Hodet og tankene kan vi styre selv, så godt som. Gjør det beste utav det. Det vil ingen av oss angre på. For jeg vet jeg ikke er den eneste som har mistet noen så nær, så dette budskapet er til dere som kjenner på noe lignende <3

 

 

Selv om du ikke er her mamma, gratulerer med dagen.

 

-Randi Annette-

DET TEKNISKE SVIKTET – DA MÅTTE JEG UTFORDRE MEG SELV

Reklame | Brazfit

Jeg er som kjent veldig gald i mandager av den enkle grunn at da kan jeg starte uken med blanke ark. Og mandag er også en fantastisk dag å starte med en god treningsøkt. Men når jeg ankom treningssenteret så var det noe galt med det tekniske, så jeg kom meg rett og slett ikke inn. Jeg kunne riktig nok ha betalt en drop-in time, men det så jeg på som unødvendig, å betale ekstra for det så jeg på som bortkastet penger. Så da ble det enten å dra hjem og ta en dusj og starte dagen med ingenting eller å faktisk utfordre meg selv.

 

 

Lyst på fine treningsklær som passer godt til all slags trening? Besøk nettsiden til Brazfit og benytt min rabattkode som gir 20% avslag. randiae20

 

 

Og som mange av dere kanskje vet, så er det å jogge noe av det tøffeste jeg utsetter meg selv for. Det er altså det kjipeste jeg gjør når det kommer til trening. Men igjen, så har jeg jobbet godt med meg selv og det å like å jogge i snart to år, og det er heldigvis ikke så ille å jogge lenger, selv om det fortsatt er det kjedeligste jeg vet.

 

Men man må noen ganger sette seg selv i utfordringer og kjipe situasjoner for å takle det å greie å være i disse situasjonene. For livet er slik. Det er ikke bare kos og behagelig. I så fall er mitt liv sånn. Jeg vet ikke med deg.

 

Det ble 3 km løping. Skulle hatt på piggsko, da det var glatt, men det var bare å ta det rolig der det var glatt, så det gikk fint.

 

Starter din uke med trening?

 

-Randi Annette-