JEG FRYKTET DET VERSTE – MEN DET BLE EN SKIKKELIG OPPTUR

Reklame | Brazfit

 

Etter å ha sittet på baken i seks timer med studiene i dag, kom jeg meg omsider opp av stolen. Jeg fant frem treningsklærne og treningsmatten, og begynte å tøye. Jeg skulle for første gang siden juni løpe utendørs. Knærne mine har ikke vært glade i løping, og jeg har jobbet hardt med å gjøre alt etter boken siden sommer.

 

En utrolig dyktig kiropraktor har hjulpet meg. På det første møtet med han, oppfordret jeg han til å være skikkelig streng med meg. Dersom han sa ting halvhjertet eller ikke var streng, kom jeg mest sannsynlig til å være flink de første ukene, også droppe øvelser og lignende. Jeg skulle møte uttøying for første gang etter møtet med han.

Og kroppen her har knapt opplevd det. Men jeg ba virkelig om å få kjeft hvis jeg ikke gjode hjemmeleksen min, så jeg turte selvfølgelig ikke annet enn å gjøre som jeg fikk beskjed om.

 

 

Omsider kom jeg meg utendørs. Etter hvert begynte jeg å jogge. Målet var å jogge mellom to og tre kilometer. Og skulle smerten melde seg i knærne, skulle jeg stoppe. Klok av skade.

 

Etter 1,5 km slet jeg med pusten. Da var det bare å bite tennene sammen å fokusere på noe annet enn ubehage jeg kjente når jeg pustet. Pusten ble roligere etter to kilomenter, og det kjentes ut som det skulle bli en lek. Det ble totalt 3,19 km – smertefritt vel og merke. Målet var ikke å fokusere på tid, men mer kroppen. Nå skal det gå en liten uke til neste løpeøkt, så jeg ikke starter for hardt. Da er jeg på en måte tilbake til start igjen.

 

 

Dette var utrolig morsomt. Jeg er skikkelig glad nå. Ikke at jeg liker å løpe, for det gjør jeg ikke. Men nå kan jeg jobbe med å like det, i og med at jeg ikke har vondt. Jeg er ganske rar på den måten. Det jeg ikke liker og ikke mestrer, det skal jeg bli god på. Eller, en bedre versjon av meg selv i så fall.

 

Hurra for meg og mine knær – vi er friskmeldt!

ÅRETS STØRSTE TRENINGSMÅL RETT I DASS!

Reklame | Brazfit

Da var det bare å innse at jeg ikke kan stille i år på årets største mål og happening – for min del. WOX Trøndelag var mitt største mål for i år. Kjøpte billett i starten av året og var skikkelig klar for å trene meg sterk mot hinderløpet, som nå ikke blir noe av.

 

 

 

 

Med tanke på formen så er ikke den rustet for et slikt løp. En ting er at jeg har trent utrolig lite de siste tre månedene på grunn av ferie og sykdom. I ferien var jeg rett og slett på ferie, og trente ikke noe som helst. Men da var det fortsatt lenge igjen til løpet, så jeg stresset ikke med det. Men sykdom kommer jo ofte uventet, og formen har vært litt av og på. Og når den ble bra og det var tre uker igjen til hinderløpet, ble jeg frarådet å delta av min kiropraktor – selvfølgelig.

 

 

 

 

Grunnen til at jeg ikke kan stille er fordi jeg har en del svakheter i føttene som gjør at knærne mine ikke tåler løping så godt. For svake/stramme ankler og lår som må mykes opp betraktelig. Men dette er noe jeg holder på å rydde opp i nå til kiropraktor. Men i og med at løpet er om 1,5 uke, så sier det seg selv at jeg ikke er bra til da. Så billetten er solgt, og jeg skal innrømme at det ikke var lett å legge den ut for salg. Å enda verre når folk faktisk spurte om å få kjøpe den.
Det positive i salget var at hun som kjøpte den hadde lest om WOX på bloggen min helt tilfeldig å av den grunn fått lyst til å prøve. Så jeg kan tydeligvis det å markedsføre og gi et godt omdømme for det jeg brenner for her på bloggen.

 

 

Det var ikke noe trøst å få igjen pengene en gang. Men at jeg får tid og mulighet til å få orden på kroppen slik at den kan takle slike utfordringer, det er det beste plasteret på såret. Å enda godt er det at det ikke er snakk om mine organer. Men faktisk noe jeg kan tøye og røske tak i – bokstavelig talt. Det er ikke verre enn det, og det skal jeg være glad over.

 

 

 

 

Men det er klart det er både trist og leit at jeg ikke kan delta. Jeg kan ikke komme på å ha satt meg et mål også trekke meg eller ikke fullføre. Så dette er jeg ikke vant til. Jeg er vant til å greie det jeg vil. Men denne gangen må jeg bite i det sure eple. Nå høres jeg bra dramatisk ut, jeg vet. Men for meg er det et nederlag å ikke kunne slite meg igjennom dette. Jeg får håpe jeg er mer heldig neste år.

 

2020, det skal bli mitt år – bring it!

 

 

 

 

-Randi Annette-

 

 

ALLE GODE TING ER TRE – DETTE BLE DAGENS AKTIVITET

Reklame | Brazfit

I dag har jeg virkelig vært i aktivitet og det har vært så utrolig herlig. I og med at jeg startet min internship i dag, (noe dere mildt sagt har fått inn med teskje nå. Ja, jeg har gledet meg skikkelig til denne dagen og nå var den endelig her). I så fall så innebar det over 3 km ekstra på sykkelen per vei, så bare i sykling så har jeg syklet ca 12,5 km i dag.

Selv om det ikke blir en treningsøkt i den grad at jeg fokuserer på å ta meg fullstendig ut, så blir det puls og litt trening likevel. Perfekt for min del som elsker å være aktiv.

 

 

Og ikke nok med det, men jeg gikk på topptur i kveld med ei venninne på nesten 8km. Kjempe godt – rett og slett nydelig. På en måte tre økter med trening. Sykkel til og fra også en flott topptur.

 

Tightsen er sponset av Brazfit.

 

 

 

 

 

 

 

 

Meg og Miriam. Alltid masse latter og alltid fine samtaler. 

 

 

 

 

 

 

 

Også overrasket hun meg meg energibar og iskaffe på toppen. Det ble jeg utrolig glad og takknemlig for. Takk <3

 

I dag har jeg virkelig rørt meg masse og fått opplevd utrolig mye. Masse inntrykk – rett og slett en magisk dag. Jeg sluttet på jobb klokken 16 og middagen var ferdig og spist en time etterpå. Og jeg bare kjente på hvor deilig det var å tenke på at jeg hadde muligheten til å gjøre hva jeg ville. Akkurat det jeg ville. Jeg måtte ingen verdens ting. Ikke måtte jeg lese. Ikke måtte jeg stresse. Dette er en hverdag jeg virkelig ser frem til etter studietiden. Det må jeg bare få lov til å si.

 

Og hva er vel bedre enn en topptur, frisk luft og godt selskap? Noen legger seg med et smil om munnen –  og noen er meg.

 

-Randi Annette-

TRENING MED HOCKEYGUTTA

Reklame | Brazfit

Nå har jeg takket nei til å trene med kompisen min i over en månded. Jeg tror nesten det er to måneder også. Men i dag så kontaktet jeg han selv etter å ha sagt nei takk hver onsdag den siste tiden, å fortalte at i dag var dagen. Så om litt blir jeg hentet og tvunget med på trening. Det er tabata, og ikke hockey trening da, vel og merke.

 

Jeg skal joine gutta, ikke at jeg forstår hvorfor. Men en invitasjon har jeg fått, og delta det skal jeg.

 

 

 

Bilder som Cassandra Coste tok av meg i januar/februar i år.

 

 

Skulderen min er fortsatt ikke 100%, så jeg må nok skalere ned med tanke på vekten, og kanskje bytte ut noen av øvelsene. Men jeg skal nok overleve. Med en liten margin kanskje…

 

 

 

 

Jeg ser for meg at gjengen jeg skal trene med blir behandlet som tøffe menn, så kommer jeg som ikke er en tøff mann og skal bli behandlet på lik linje som dem….. Ja, jeg ber jo om trøbbel, å jeg er fullstendig klar over det. 

 

 

 

 

 

Men jeg deltok på WOX, som var hefitg med tanke på 40 hinder, regn, vind, gjørme etc, så jeg klarer da dette også.

 

Uansett, ønsk meg lykke til. Kanskje det forblir med denne ene gangen…….

 

 

#tabata #trening #hockey #wox

-Randi Annette-

MORRATRYNE OG HYGIENE

Reklame | Brazfit

Er det tilfeller jeg ser helt krise ut, så er det på treningssenteret. Opphovne øyne og ser rett og slett ut som et dass. Men jeg skal jo tross alt bare trene – tenker jeg.
Men en ting er jeg veldig nøye på, å det er min hygiene. Når jeg har mine morgentreninger, starter jeg alltid med en god gammeldags kattevask under armene, kjører på med rollon og pusser tennene. Det verste jeg vet er å møte en vegg med dårlig ånde. Lukte god gammel svette av folk/treningsklær… Ja, det er jeg ikke så stor fan av.
Sminken lar jeg mer enn gjerne være, men jeg er veldig nøye på det å hindre det å lukte vondt. Der går min grense.

 

 

Men over til noe annet…

 

Jeg fikk melding sent i går om jeg ville være med på å trene i dag, noe jeg selvfølgelig takket ja til. Jeg hadde en plan om å trene ren kondisjon (men vi alle vet at det hadde garantert sneket seg inn litt styrke også…), så jeg takket gledelig ja til det.

 

 

 

 

Jeg fikk hilset på to veldig gode øvelser, men som jeg ikke har utført siden februar, nemlig markløft og benkpress. Det var også øvelser som pullups, militærpress og skråbenk. Jeg koset meg helt til magen begynte å mase om mat. Da var det bare å høre etter.

 

 

En times tid med trening og en god del prating, så ble det å dra hjem for å studere og lese. I dag har jeg hatt en hel studiedag hjemme, ene og alene. Å jeg må si jeg koset meg veldig. I år har jeg fire ulike fag, og i tre av de har jeg gruppearbeid (en del av eksamen), så det krever masse planlegging og teamwork. Så det å kjenne på det å være litt alene for å variere litt, det gjorde virkelig godt.

 

 

 

Jeg er jo ei skravlebøtte, så de jeg jobber med til vanlig syntes kanskje det var godt å ikke bli så svett bak ørene….

 

Har forresten du noen spesielle morgenrutiner dersom du trener på morgenen? Eller er jeg i overkant nøye med min rutine anngående hygiene? Legg igjen en kommentar om du vil.

 

#hygiene #trening #styrketrening #pullups #Militærpress #benkpress #markløft

-Randi Annette-

MENN MED BALLER!

Reklame | Brazfit

Jeg må bare få lov til å si at jeg ble utrolig glad når jeg var med på en gruppetime i kveld. Vi var omtrent 40 stykker, og når vi skulle velge en stasjon, så gikk jeg bare bort til den som var nærmest. Etter to runder, kjente jeg at jeg måtte ta noen alternative øvelser så jeg ikke skadet skulderen igjen.
Men mine øvelser var tvert imot lettere. 90 grader med 5 kg på lårene i 45 sekunder, planken og hoppende airsquat tok veldig på.

 

Men poenget med overskriften på dette innlegget er det som skjedde etter økten. En mann som var på min stasjon kom bort til meg å sa at han valgte den stasjonen jeg var på bevisst. Da ble jeg nysgjerrig.
Han hadde lagt merke til meg flere ganger på senteret og hadde sett at jeg var skikkelig godt trent og sterk. Jeg kunne ikke si meg enig i det, da jeg ikke ser på meg selv som skikkelig trent… 

 

 

Men veldig kult at en mann har baller til å kom bort til meg å si nettopp det.
Det var utrolig hyggelig å høre. Så ser dere en trent mann eller dame, fortell det  – om du har baller til det da 😉

 

-Randi Annette-

JEG ER SKIKKELIG I SIGET NÅ

Reklame | Brazfit

Jeg må si at denne helgen har gjort noe med meg – noe positivit vel og merke. Hvem skulle tro at jeg skulle reagere så positivt av å delta på et slikt løp? Ikke jeg. Alle rundt meg hadde skikkelig trua på meg. Alle sa: Du er så sterk og flink, så dette kommer til å gå bra. Dette fikser du lett….

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor de trodde så mye godt om meg. Jeg har ikke trent noe særlig. Skjønner dere ikke hva jeg sier? – tenkte jeg…

 

Men, de hadde rett. Jeg var vel for kravstor nok en gang. Jeg får heller lære meg å si at jeg er sterk nok, men jeg ville ikke ha for store forventninger heller. Jeg ante jo ikke hva som ventet meg, så jeg var helt nøytral.

 

Foto: Cassandra

 

I går kastet jeg meg på en spinningtime på 3T Ilsvika, og i morgentimene i dag trente jeg styrketrening. Jeg er fortsatt forsiktig og passer på å trene ritkig med tanke på skulderen, men  i dag turte jeg å prøve dips. Den har jeg holdt meg unna på grunn av skaden jeg hadde. Jeg tror nesten det må være andre gang i år jeg trener dips. Den blir litt glemt. Jeg greide i dag å ta 8 dips, for så å ta 4. Da ga jeg meg. Bedre enn 0 tenker jeg.

 

 

 

#dips #styrketrening #spinning #3t #3tilsvika #trening

-Randi Annette-

FYTTI HE***TE – NÅ SMELLER DET TIL MED WOX!

Reklame | Brazfit

Her legger jeg ikke skjul på noe som helst. Jeg er piss redd.

 

Det trynet her sier mer enn tusen ord. Jeg må bare bite i meg smerten og fortvilelsen igjennom det 8 km lange løpet med de 40 ulike hindrene. I møkkaværet med regn og storm i Vassfjellet.

 

Uansett hvor vondt det gjør, så må jeg stå i det. Regne skal få piske og jeg ber om medvind til værgudene. Når det først skal blåse, så kan det blåse i riktig retning tenker jeg.

 

 

Noen gode tips har vi også fått på veien. Tettsittende klær og hansker, for eksempel. Hadde det funket å løpt med svømmeføtter, så skulle jeg gjerne ha gjort det også, da jeg skal svømme 30 meter en eller annen plass i løypen. Men som vi alle skjønner, så hadde jo det vært klin umulig….

 

 

Det kommer til å bli høyt og lavt. Vasse i gjørme og myr. Krype under, hoppe over… Ja, jeg aner ikke helt hva alt vil bli, men tøft, det vil det nok bli.

 

 

Men jeg tror jeg skal få kjenne på en mestringsfølelse jeg aldri i mitt liv har kjent på før. For dette er noe helt nytt for meg. En skikkelig tøff utfordring jeg kommer til å huske resten av livet mitt. Jeg har aldri lært å like å løpe. Aldri prioritert å løpe. De ni årene med kampsport har jeg mye igjen av. Jeg er vant med smerte og holde ut i kamper. Styrketreningen har helt klart vært en god fordel. Det er løpingen jeg kommer til å slite med. Uten tvil.

 

Men hva er vel en konkurranse uten utfordring? Hvor gøy hadde det vært å konkurrere, å da vært helt sikker på at det blir enkelt?

 

 

Skulderen som var skadet er nå på plass, og jeg er skikkelig klar. På tross av at jeg ikke har trent nesten noe som helst til løpet her, eller i år generelt, så skal jeg fullføre. Kroppen greier alltid mer enn den tror. Å fullføre, det skal jeg. Om jeg så må krype til mål. Om jeg så gråter av smerte. At jeg må brøle og rope til meg selv – ja, jeg skal fullføre.

 

 

Jeg får tenke på den festen jeg skal ha hjemme hos meg etter løpet med gode venner. Det må jo være lov til å feire seg selv. Om jeg så trenger hjelp til å gå, så skal jeg feire meg selv.

 

 

Tenk på meg da, når klokken er 13.45. Da setter jeg nemlig igang.

 

#wox #woxtrøndelag #hinderløp #vassfjellet #trening #utfordring #cardio #kampsport #styrketrening

-Randi Annette-

DAGEN FØR DAGEN – HVA TENKTE JEG PÅ?

Reklame | Brazfit

Den tanken har slått meg så mange ganger, og enda nå her jeg sitter, så forstår jeg ikke i det hele tatt hva som skjer i morgen. Da smeller det liksom. Helt sykt å tenke på. Jeg var inne på tanken om å trekke meg for en måned siden, da jeg ikke har trent, og skulderen min var katastrofe. Forkjølet ble jeg også, noe som fortsatt henger igjen. Men hei – jeg kunne bare ikke unngå å være med. Det skal jo bli gøy.

 

 

 

 

 

Å veldig tøft, så klart. Men hvis det ikke er utfordrende, så er det heller ikke en konkurranse. Jeg kan ikke si noe for sikkert nå, men det er en fare for at jeg kommer til å ha lyst til å konkurrere senere også. At dette er det som skal til for å bare hoppe i ting senere.

 

Nå i kveld har jeg laget meg hjemmelagd pizza, og nå sitter jeg med en boks pepsimax. Rett og slett slapper helt av, lade batteriene til i morgen.

 

 

Da smeller det. Da smeller det for alvor.

 

-Randi Annette-

Jeg trener mye, sier de. Gjør jeg det?

Det er bare tull. Det er ikke slik i det hele tatt. Dette året, 2018 ble ikke slik som jeg så for meg på noe som helst vis. Ikke når det gjelder hverken treningen eller generelt. Helt greit å ikke være synsk sier jeg bare. Da kan vi snakke om å ta sorgene på forskudd da….

 

Uken vi er inne i nå har jeg trent fire ganger så langt. Så mye iløpet av en uke har jeg ikke trent på lenge. Vi må faktisk helt tilbake til uke 16, midten av april. Ellers har det vært 4-9 økter totalt i måneden. Det er så ufattelig dårlig, men jeg skal love dere at det har hatt sine gode grunner.

 

Operasjon i februar, der jeg ikke kunne trene på tå måneder pågrunn av tåen ikke ville gro. Mai hadde jeg eksamener, så der ble det kun fem økter totalt. Litt bedre i juni, men bare fire økter i juli. Skjønner dere hvor lite jeg har trent? Sånn sett er det greit å skrive opp treningen, da ser man det veldig klart. Heldigvis så presterer jeg godt på styrketreningen, på tross av lite trening. Men jeg har trent masse før, så det har jeg tydeligvis veldig igjen for nå.

 

Foto: Vegar Herstrøm

 

Nå som skaden i skulderen min også føles 98% bra, så er jeg på god vei mot riktig retning. Nå har jeg tid og mulighet til å ha full fokus på den beste hobbyen som finnes, nemlig trening. Og det bare en uke igjen til jeg skal løpe WOX, 8 km lang løype i Vassfjellet med 40 (!!!!) hinder. Jeg kommer til å slite, men det får gå.

 

Smerte er godt. Elsker den brennende følelsen i lårene når syren nærmes spiser meg opp innen ifra…. Ja, det er magisk.

 

Nå skal jeg gå til jobb, så dere får ha en fortsatt fin lørdag.

 

#WOX #trening #hinderløp #motivasjon #operajson #styrketrening

-Randi Annette-