16 år har gått siden livet mitt tok en ekstrem vending og knuste hele hjerte mitt!

I dette innlegget er det lite bilder. Det er for mange kjedelig, men det er naturlig årsaker til dette. Med dette innlegget kommer det frem mine innerste følelser og tanker.

Dette er en fin måte å takle dette på. Det er tungt. Utrolig tungt.

 

16 år tilbake, 8.november 1996

 

Mamma ba meg være så snill å ta på meg den varme genser for kulden som var ute. Vi kranglet, jeg ville ikke ha på den dumme genseren. Så sta som jeg var, så sa jeg at hun var en gammel kjerring og at jeg ikke skulle ha på meg den dumme genseren. 

Jeg gikk ut i den kalde kulden og snøen dalte ned.


Jeg hadde lovet min mor å komme rett hjem i fra skolen, men som barn flest tenker, så er det vell kanskje greit å ikke komme hjem før etter 1-2 timer etter skoletid for å være med en skolevenninne.

Men det jeg ikke viste, var at det å komme hjem å si unnskyld, var for sent.


 

Jeg ville ikke tro det jeg så. Jeg ville ikke tro på det de sa.

Det var umulig. Det var ikke sant.


Mamma lå foran meg på gulvet. Kald og stille. Jeg kunne ikke tro det.

Hjerte hennes hadde stoppet. Epilepsien og medisinene hadde tæret nok på den stakkars kroppen.

Hun hadde forlatt meg, min søster og min far.



Enda alle trøstet hverandre, de gråt og ga meg klemmer. Jeg satt der enda og ventet på at mamma skulle komme inn døren.

Hun kom aldri.


 

I etterkant hadde jeg mareritt hver eneste kveld.

Jeg drømte at hun kom til meg, men hun var sint på meg. Hun kjeftet på meg, lo av meg og sa at jeg var dum som ikke hørte på henne. At jeg skulle tatt på meg genseren. Jeg skulle komme rett hjem etter skolen. Å at det var min skyld at jeg ikke vekket henne. At hun da kunne ha vært i livet. Alt var min skyld.


Slike tanker hadde jeg i hele 10 år etter dette. Jeg følte at det var min skyld. Jeg fikk aldri sagt ha det til henne. Siste jeg sa var, din gamle kjerring.


14 dager etter hun døde feiret jeg min 8 årsdag.

Den ble feiret hele tre ganger. Jeg husker det som om det var i går.


 

Det har alltid vært en tomhet inne i meg. Jeg har opplevd det å miste en “kjæreste” som 8 år gammel. Som dere kanskje ikke tenker over så sier barn at kjæresten deres er mamma eller pappa.

Den sorgen ved å miste en så nær i familien kan sammenlignes som å miste en kjæreste. Jeg vet det høres feil ut, men klart finnes det bare en mor og en far for hver og en av oss, men det å miste noen brått som blir helt borte fra deg i livet ditt er en sammenlignbar følelse. Selv om jeg ikke har kjent på den følelsen jeg hadde da mamma ble borte, siden 8 november i år 1996.


 

Jeg har fått et ubeskrivelig godt forhold til min pappa og min store søster. Det har jeg alltid hatt.

Jeg er kjempe glade i dem begge. Å sammen skal vi leve lenge og friske.


Jeg har lenge tenkt på hvor gøy det kommer til å bli å bli mamma selv. Jeg er sikker på at jeg kommer til å bli den beste moren i hele verden, som vi alle vet vi kommer til å være.

Men, jeg skal lære dem og vise dem det jeg ikke fikk oppleve med min mamma. Jeg skal bygge dem opp og støtte dem. Gi dem tryggheten jeg aldri fikk av henne.


Det hadde vært så godt å få oppleve å ordne henne på håret, at hun hadde kommet innom den salongen jeg driver i dag, se hva jeg har fått til.

Men, det går nok ikke.


Jeg vet det er mange der ute som har opplevd det jeg har opplevd og verre ting, men en ting er sikkert. Man blir sterk og sårbar utav slike opplevelser.

Men man lærer å sette pris på det man har.

 




Man vet ikke hva morgendagen bringer


 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

-Randi Annette-

 

4 kommentarer
    1. Søte snuppa mi æ e gla i dæ men det ha æ bestandig vore..får no sitt og tørk tåra mens æ les blautfesk Anniken lurt ka æ grin te hehe,og Thea kom å ga mæ kos.du blir beste mammaen i verden….men mammaen din ser på dæ i salongen og hu e stolt av dæ.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg