Som dere flotte lesere vet, jeg gjør ikke noe halvveis. Jeg står på å jobber hardt mot mål og ikke minst er trening noe jeg brenner for og betyr enormt mye for meg.

Jeg trener Jujitsu der jeg også trener grapling og sparring. Der jeg også en gang i uken får mere info om hva som gjelder i konkurranse og små men viktige teknikker som må sitte.

Samtidig er jeg aktiv på treningssenter der jeg tar for meg harde styrke treninger der cardio skal bli et større fokus fremover.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det jeg har opplevd på trening de siste 2 månedene spesielt, det er fremgang i hva jeg får til og hva jeg klarer å yte på trening.

Der sammenligner jeg meg med kun en person, å det er meg selv.

Jeg forventer ikke at min trener på jujitsu skal se eller legg merke til at jeg har blitt bedre spsielt den siste tiden eller at noen av vennene mine ser at jeg har blitt strammere i fisken, men en ting er sikkert. Jeg merker fremgang selv med at jeg takler bakkekamper bedre og har mye bedre teknikk, jeg yter mere på trening og føler at jeg har noe der å gjøre.

Men, som nevnt tidligere så har jeg nå vært i Frankrike 3 ganger de siste 3 årene og jeg var der sist for 10 mnd siden og siden den gang har det tydeligvis skjedd noe.

Jeg trente det samme i år som jeg gjorde da. Faktisk med to av instruktørene som var der i år også.

Men det som var i år var at jeg ble sett.

Å det jeg mener med at jeg ble sett, det er at han som hadde oss i jujitsu kommenterte at jeg hadde veldig gode teknikker og spurte hvem som var treneren min. Å hvor jeg kom i fra.

Jeg ble skikkelig paff og utrolig glad.

 Etter noen timer prøvde jeg kick boksing.

Der skulle vi gjøre mange ulike øvelser, men der fikk jeg nok en gang en positiv oppmerksomhet.

Der var vi ca 10 personer  i hver av de 3 bokseringene og der ble jeg bedt m å komme på midten for å vise hvordan jeg slo. Jeg ble testet med hvor fort jeg trakk tilbake mine slag og hvor presise de var. For hvert slag skulle han prøve å slå på armen min, å han var kjapp, men det var jeg også.

Men, det som var det største her er at han kom bort til meg å sa at jeg hadde gode teknikker og hvem som var min trener. Å hvor jeg trente.

Da jeg fortalte at det var kun jujitsu jeg trente, spurte han meg 2 ganger om det var sant. Han tippet flere ulike kampsporter jeg aldri har hørt om, men jeg husker at en av de var karate. Så det at jeg trente Jujitsu, det trodde han ikke. Så, kanskje det var et kall?! Neida, jeg vet ikke.

Men jeg skulle ha spurt han om hvilken eller hvilke kampsporter han tror hadde vært best for min utvikling. I og med at jeg fikk så mye oppmerksomhet. 

Det er godt å få skrevet akkurat hva jeg følte før jeg dro til Frankrike og hva jeg sitter igjen med nå. Det at noen som aldri har lagt merke til meg gir meg så god tilbakemelding, tar meg til side for å ta seg tid til å finne ut av hvem jeg er og hva jeg driver med.

Det er stort for meg. Så lite som skal til, men som betyr ubeskrivelig mye for en kampsport jente. 

Jeg elsker jujitsu, jeg elsker fight og jeg elsker adrenalin.

Hard trening og bare være sta. Tvinge seg opp av senga, tvinge seg til å fullføre de tunge repitasjonene og ikke jukse med å gjøre ting halvveis.

Jeg sier som mange andre sier. Tren hardt eller gå hjem.

-Randi Annette-