Det er ikke så enkelt å være positiv eller glad alltid. Å heller ikke enkelt å være det på andres vegne. Det er noe med det å være egoistisk å tenke på seg selv og ikke hvordan den andre part har det i den situasjonen.

I mitt tilfelle har jeg funnet en jeg har det svært godt med og ønsker å fortsette å ha et godt og trygt forhold med han. Jeg har nå vært samboer med min kjæreste i 1 år og 9 mnd. I sommer er det 2 år siden vi møttes og ble samboere. Det som å skjer er at han flytter ut pga studiene. Må flytte i fra byen og være borte alt i fra 1 år eller 2. Å det er ikke i Norge heller.

Det er egoistisk av meg å gjøre alt for å holde han igjen eller bryte ned hans ønsker og mål her i livet. Derfor må jeg være tapper og støtte han i valget han har tatt. Det er ikke enkelt, fordi jeg skulle gjort alt for å holde han igjen, men det blir helt feil. Jeg vil ikke være sånn og er heller ikke sånn.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Avstandsforhold er ikke noe for meg, men jeg kan ikke sette meg ned å si stop før jeg har prøvd. Det er utrolig kjipt, men det kommer nok større utfordringer senere i livet. Får bare lure meg selv med å si det slik. De innerste tankene er ikke noe å skrive om her, jeg er bare utrolig lei meg for at det ble sånn. 

Skikkelig kjærlighetssorg følelse, å helt sikkert uten grunn. Håper jeg.

Mange sier at jeg er så ung enda. Det er mange fisker i havet. Det er ikke det som betyr noe for meg. Jeg har funnet han jeg vil være sammen med. Det finnes ingen andre for meg.

Har du vært borti lignende? Hvordan taklet du det?

-Randi Annette-