Under 2 uker har det skjedd 2 dødsfall der jeg har blitt skikkelig lei meg for. Det er ikke rart når man kommer fra en liten plass og mister en nabo. Det er noe med alle oss som bor eller kommer fra den lille øya.

Alle kjenner alle. Alle er unike på hver sin måte. Ikke alle går over ens, ikke alle liker å se hverandre og snakke med hverandre. Men, vi bryr oss om hverandre, innerst inne.

Jeg er født med en egenskap som er bra og mindre bra. Det er sikkert mange å remse opp her, men en av de er å virkelig kjenne på hva de rundt deg kjenner og føler. Jeg kan sitte med en person som forteller en historie om det å ha mistet noen. Jeg kan virklig kjenne sorgen ved å bare tenke meg til den og knytte det opp i mot en sorg jeg selv har kjent på. Jeg kan gråte når jeg ser på idol, av alle ting. Fordi jeg ser hvor mye det betyr for dem å oppleve det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Merkelig, men slik er jeg. Ikke rart jeg har fått hørt at jeg er en god lytter. Jeg setter meg inn i situasjonen og lytter. Ikke stopper de opp å forteller om den gangen jeg opplevde noe slikt å bare fortsetter å prate om meg selv og hvor mye verre jeg har det. Nei, det er ikke en god lytter.

På de 2 ukene som har gått har jeg sett 2 RIp statuser på facebook og det er ikke noe hyggelig. Bare det året her har 3 stk som har vært nær meg på en eller annen måte, tatt farvel. 

Men, poenget er at i dag får man ikke en telefon. Neida, man ser det på facebook. Jeg håper at alle kan tenke seg godt om før de skriver noe slikt. Spesielt om det ikke er noen man kjenner direkte. Heller tenke på at det er kanskje noen nermere som ikke har fått den beskjeden enda. Alle kan være etterpåkloke, men det er bare en tanke som har slått meg etter alt dette.

Det er på ingen måte noe galt å skrive slikt, men det er trist for de etterlatte å for beskjeden på denne måten. Men, det er slik det er blitt i dag. Nettet er IN og nettet er kommet for å bli. Noe som er bra. Alt har vell positive og negative sider.

Det at ei skjønn jente  har nå forlatt oss, er ufattelig trist. Så ung. Så flott og blid. Det er uvirkelig. Min fadder som er så god har mistet sin engel. Tøffe tider gjør man heldigvis bare sterkere. Det tar tid, men tiden legger alle sår.

Er man trist og lei, tenk på muligheten morgendagen bringer. Se hva du har oppnådd og hvor du er i livet. Dit har du kommet ved erfaring og tøffe opplevelser.

Det er derfor du er den du er.

-Randi Annette-