Jeg skulle et lite ærend på posten og måtte sette med ned fordi det var kø, som det da ofte er på slike plasser. Jeg la fort merke til en spesiell person som virket litt “uvanlig” og litt i sin egen verden, kan man si. Pratet litt med seg selv og var rett og slett ikke helt med i vår verden. Ikke 100% i så fall. Så det var ikke til å unngå denne personen.

Etter hvert  ble det vedkommende sin tur, å som jeg sa, det var ikke til å unngå å legge merke til denne personen. I det jeg skulle til å gå til en ledig skranke, så jeg at vedkommende plukket opp noe ved en annen person sm sto like ved meg som lignet på et kort. Mulig et bankkort, tenkte jeg. Men, jeg skulle bli ferdig og komme meg tilbake på jobb. Etterhvert hørte jeg at damen som sto like ved meg lette etter et bankkort i vesken sin. Jeg så på den personen som for litt siden hadde plukket opp noe ved henne og gjemt det i sin egen pengebok. Det skjedde på noen få sekunder og jeg viste ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Hva om det var noe hun hadde mistet tidligere eller om jeg rett og slett hadde sett feil?! Tenkte jeg….

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men, jeg bestemte meg for å forhøre med med damen som sto borte ved meg om hun hadde mistet et bankkort, å det hadde hun. Da pekte jeg på den mistekelige personen å sa at vedkommende plukket for litt siden opp noe som lignet et bankkort.

Damen forhørte seg med vedkommende og det stemte. Det var hennes bankkort hun hadde tatt. Å ikke nok med det. Det var hennes avdøde søster sitt kort. Så det gjorde ikke ting eklere.

Damen jeg hjalp takket meg og ga meg et smil, å jeg svarte at det skulle bare mangle. For det handlet bare om det å ta ansvar og i så fall spørre før man begynner å anklage noe eller noen.

I det jeg gikk hørte jeg noen som rope etter meg, “du damen”. Jeg snudde meg og damen som jeg hjalp vinket meg bort. “Her, versågod.” 100 kr rettet hun i mot meg og sa at jeg var utrolig snill og jeg reddet dagen hennes. Hadde det ikke vært for meg hadde dagen hennes vært helt grusom og ødelagt, å strøk meg over skinnet. 

Jeg kunne ikke ta dette i mot sa jeg, det var jo så lite. Men, for hun betydde dette alt. Jeg takket henne stort. Må innrømme jeg hadde lyst til å gi henne en god klem fordi hun var så god og snill.

Ofte er jeg litt fjern og i min egen verden. Ofte tenker jeg at jeg ikke vil bli innblandet i noe og tenker ikke over ting så ofte, men når det var noen som stjal rett foran meg så sier det seg selv at jeg måtte gripe inn. Det var jo flere der som må ha fått med seg dette. 

Hva tenker du om min opplevelse? Har du vært borti noe lignende?

-Randi Annette-