Jeg har innsett og kjent at formen min er på sitt aller beste. Jeg har aldri i mitt liv vært i så god form før. Det er en utrolig digg følelse.
Skal ikke si at det er hoppetau og nye joggesko som funker. For jeg rakk liksom aldri å prøve det ut.
Jeg møtte opp og skulle konkurrere i JUJITSU. Tenkte at nå har jeg endelig muligheten til å prøve meg for å se og kjenne på hvordan det er.
Det ble ikke innenfor min egen vektklasse, men jeg tenkte at det gjorde alt bare enda mere spennende.
Min første kamp var i mot ei som var 22 kg tyngre og sikkert over 10 cm lengre enn meg selv, men dette var ikke så seriøst. Selv om jeg tok det svært seriøst.
Kampen var i gang å jeg var fokusert. Jeg fikk inn gode slag og spark og ledet.
I det vi begynte å bryte, skle leddet i foten min ut, å jeg kjente virkelig at leddet skle ut. Det var ubeskrivelig vont. Aldri kjent noe lignende før, å jeg har opplevd å tråkke over tidligere.
Jeg har jo bare 2 bein, å klarte da ikke å stå på den vonde foten, så var det rett i matta og prøve å komme seg opp på 15 sekunder.
Kan si det slik at jeg tapte.
Next…
Legevakten.
Nå er det gått 5 dager siden dette skjedde, men foten er enda stor og den har veskesamling. Var ingen brudd, men det er ikke bra.
Har trent overkropp og armer tross denne skaden. Men blodet pumper jo så det holder. Så det er ikke smertefritt det heller.
Slik kan det da gå. Jeg er jo i full jobb, så det går ikke utover den. Men det går heller utover treningen.
Men, det er jo luksus for meg som trener nesten daglig.
Digg.
Får pakke joggesko, hoppetau og strikk til sydenturen, så får jeg ta frem det som passer seg ut i fra hvor bra foten blir etter hvert 🙂
-Randi Annette-
