Noe av gårdagens mat ble laget og tatt med i bokser slik at jeg hadde det klart. Mellommåltid. lunsj og middag.
Så var det å jobbe med nervene, konsentrasjonen og være fit for fight.
Litt bilder fra graderingen kommer her.
Graderingen varte i 2 timer. Å det var to tøffe timer. Det siste 5-10 minuttene holdt jeg må å besvime. Ørene føltes tett, hodet var varmt og det kjentes ut som hodet skulle sprenges. Jeg holdt på å besvime, jeg hadde ikke lenger pust etter alle kampene som jeg kjørte på rappen. Jeg måtte spørre pent om 30 sek med pause for å samle meg. Fotene rett i været, inntak av vann og fikk etter hvert pusten tilbake, i såfall litt. På matta igjen og jeg klarte å fullføre. Jeg lå rett ut på matta og slet med å få tilbake pusten. Jeg følte meg slik som man ser skiløperene kommer inn i mål etter å sprengt seg og tatt seg ut. Jeg har aldri hørt meg selv slite med å puste før. Jeg trodde jeg viste hvordan det var å ta seg ut på trening, men tydeligvis ikke. Jeg har holdt på å gått i bakken etter å løpt for hardt på tredemølle eller det å kjøre meg på styrketrening, men aldri noe som dette.
Jeg hadde flotte mennesker rundt meg som ga meg vann og tok vare på meg. Det høres kanskje vell ekstremt ut, men akkurat sånn som dette opplevde jeg det. Hvordan de andre opplevde dette, vet jeg ikke, men jeg ga ALT. Jeg har ikke annet å si. Teknikkene og flyten kunne vært bedre, men jeg ga alt, om ikke mer, så gledestårene får tale for seg. Å ikke minst denne klemmen.
Evig lykke. Jeg er så sabla stolt av meg selv.
