Rart hvordan et menneske kan ha det. Man kan føle så mye. På en og samme tid. Jeg var både glad og trist inne i meg da jeg var på besøk i Aalborg. Jeg var glad fordi jeg kjente nærhet og trygghet, men følte meg samtidig sårbar og trist.
Godt å være i armene på den man elsker og savner hver eneste dag, men samtidig viste jeg at virkeligheten var noe annet.
Jeg viste hvordan det ville være å sjekke inn på flyet. Gå inn i sikkerhetskontrollen å se han står utenfor. Jeg hadde mest lyst til å bare løpe tilbake og føle meg hel igjen.
Det er rart dette med følelser. Jeg gråter når jeg er glad, å jeg gråter når jeg er trist.
Jeg vet at når hverdagen er her, kommer det til å gå bedre. Jeg har mine rutiner, å jeg har mine venner.
Gode venner. Jeg vet det er mange der ute som er eller har vært i min situasjon. For dere andre er dette sikkert bare sutring og klaging. Voksne folk har lett for å le av dette å tenke at dette er ikke noe å være lei seg over, men alle har følelser. Vi behersker ting på ulike måter. Noen velger å vise at alt er perfekt selv når det ikke er det. Men, jeg er skrudd sammen slik at jeg er profesjonell der jeg må være det, å er meg selv fullt og helt ellers. Det som er bra vi er forskjellige. Det hadde vært kjipt om alle var like åpne eller like kalde.
Uansett, jeg ser fremover å jeg vet jeg er sterk.
Å det er en ren motivasjon i seg selv.
-Randi Annette-