Det er ikke så enkelt. Når man føler at man må tenke og fokusere på ting man ikke ønsker å tenke eller fokusere så mye på. Dette gjelder jo kun oss kvinner da dette er snakk om graviditet. Det har vært mye snakk om dette nå i media om kvinner og graviditet. Det går jo ikke an å tenke på hvor gammel man er, det er jo ikke det man skal fokusere på. Man bør helst ha det økonomisk bra, ha plass og ikke minst en god partner. Det er ikke en selvfølge at begge parter skal være klar til dette på samme tidspunkt. Menn kan vente til de er 60 år gamle, men for oss kvinner så må vi tenke på dette helst mye før man fyller 40 år.
De sier at du som er snart 30 bør begynne å få ut fingeren. Det er så skremmende å si slikt. Tenk så ekkelt og trasig det er for oss som er 25-30 år gamle og ikke kjenner at man er klar,å kanskje ikke har en partner. Å kanskje ikke økonomien heller. Nei, la meg bestemme meg når jeg er klar. Skal man stresse fordi statistikken sier at du må starte før du fyller 30 år, eller skal man kjenne på dette selv?
Dere menn er så heldige. Dere trenger ikke å gå gravid, (noe som er grusomt for enkelte), dere slipper å føde, å ikke minst alt det som skjer etter en fødsel. Ikke at jeg kan uttale meg for mye om dette temaet, men jeg har hørt om mye opplevelser. Alt i fra fødsler som gikk på 1,2,3 og de som har hatt sine verste mareritt. Det er bra man ikke vet hva som skjer i fremtiden, spør du meg.
Om jeg er klar for å bli gravid? Nei, det er jeg ikke. Men, jeg håper jeg kan bli mamma om tre år, men jeg er veldig usikker på om det er noe jeg vil og er klar for da. For akkurat nå så sitter jeg bare å rister på hodet å tenker, at det å se seg selv skrive tre år, det er rart og skummelt på samme tid. Men, jeg har opplevd det er bra prevensjon det å være med mange barn over en lengre periode, så man vet jo aldri. Kanskje jeg slår meg skikkelig hardt en dag? He he, neida
Hvem vet?!
Er du klar for dette eller har du fått barn? Hva mener du om dette presset med alder og graviditet?
-Randi Annette-
Hei.. vil bare påpeke at gjennomsnittsalder på førstegangsfødende i norge er 38 år.. du vet sikkert det at det er mange unge mødre i landet vårt, da kan du tenke deg hvor mange det er som er over 40 før de får barn 😉 mammarollen er ikke noe du blir klar for, det er et yrke som starter idet ungen kommer ut an kroppen og fortsetter til man ligger 6fot under. De som tror de er klare for en slik jobb…hehe…det er nok mye mer jobb en man tror. Det er en heldafsjobb med bleier, gråt, tenner som kommer, magesmerter, luftsmerter, babysykdommer, men også mye latter og kos. Ingen dag er lik, rutinemennesker må forandre seg. At kan ikke gå etter ei klokke med barn. Reiser/turer må planlegges bedre. Stoppe pauser for amming m.m . Festing og slikt mister man lyst å energi til.. økonomi er selvsagt greit å ha på stell.. jeg ble i mitt tilfelle gravid med mine barn på prevensjon, hadde ingen formening om det å bli mor ung. Var over 20 da jeg fikk førstemann, vips, et lite menneske som var avhengig av meg fra morgen til kveld kom til verden. Har jeg angret-aldri. Men en ting irriterer meg. “Skal du ikke ha flere” “skal ikke de ha barn snart, de har jo vært sammen over et år nå” “syns du ikke de er rare som ikke vil ha barn” “er de sterile, ettersom de ikke har barn”… det er ingen som har noe med om når andre skal ha, om de vil ha osv. Det er ikke en menneskerett å få barn, det er en gave!! 🙂 enkelte kan ikke få barn, og hvor sårende er det ikke for dem å bli spurt om det. Enkelte vil ikke ha barn, hvor irriterende er det ikke for dem å måtte forsvare sitt valg. Golk bør passe på seg selv å gi faen i andre på dette punktet. Er ikke alle som kan få eller vil få barn. Opp til hver enkelt. Det å kunne være en mor har ingenting med alder å gjøre- det har med evnen til å kunne oppdra og hjelpe et voksende menneske opp å frem i verden. 🙂
mamma i 20’e åran.: Jeg er så enig i det du sier. Jeg har mange venner som sier de er kjempe lei av å må forsvare hele tiden at de ikke vil ha barn. Å i noen tilfeller vil de ikke ha barn i det heletatt. Å dersom man sier det rett ut, nei, jeg vil ikke ha barn. Da får de rare blikk og de står der å føler de blir sett rart på. Det er nok ikke noe man an tenke seg til heller, tenker jeg. Det å se for seg hvordan det kommer til å bli, det tror jeg er umulig. 🙂 Lykke til videre 🙂