Du har kanskje hørt det motsatte, som at det går alltid bedre og oppover etter å ha vært langt nede. For meg er det helt motsatt. Det har vært en fantastisk uke. Jeg har opplevd mye bra som gjorde meg utrolig glad og lykkelig. Jeg følte meg som verdens heldigste jente da jeg hoppet langt oppe på topplisten, sponsorer tok kontakt å jeg kjente virkelig at jeg hadde lyktes skikkelig med meg selv og bloggen. Så fort kan det snu.
Jeg hadde en opplevelse rett før jul som jeg egentlig ikke har tenkt så mye på i ettertid, helt til jeg opplevde det samme igjen. Jeg våknet brått midt på natten. Helt i sjokk. Ropte på samboeren min i full panikk, eller jeg skrek navnet hans så høyt som om han var i et helt annet rom. Jeg kunne ikke kjenne armene mine. Jeg lå på ryggen, så jeg hadde ikke hatt de i klem på noe vis. Jeg kunne ikke føle dem, jeg kunne ikke reise dem opp av meg selv. Han måtte hjelpe meg med å løfte de og klemme på de at jeg fikk blod i armene igjen. Det tok noen minutter, så la jeg meg ned igjen. Det fortsatte på nytt. Etter hvert gikk det over, å jeg prøvde å slappe av. Det samme skjedde for noen få dager siden. Jeg forsto da at dette var ikke tilfeldig. Det kunne ikke være det.
Jeg fikk time hos min lege. Jeg blir etter hvert innkalt hos MR. Så innen tre uker håper jeg at jeg har et svar på hva dette er. Det er nå alle skal fortelle meg hva de tror det er. Å da gjerne disse skrekkhistoriene om han som måtte amputere, eller hun som hadde kreft. Så ja. Man får skikkelig skrekken av dette.
Jeg har alltid satt ting i perspektiv. Har jeg mistet bussen eller gått tom for melk så har jeg alltid tenkt på at det kunne vært værre. Eller det at jeg sier at jeg er i så fall frisk. Det er “bare” det. Nå sitter jeg her å lar tankene fly og forbereder meg på det verste. Men, jeg vet dere tenker at det er dumt å tenke sånn. Men, det er ikke rart disse tankene kommer.
Jeg har det bra, det er ikke det. Det er bare helt forferdelig å oppleve dette. Jeg er redd det er noe farlig. Jeg håper det er stress og nerver i nakken som gjør dette. At det ikke er noe verre enn som så. Det beste er at det blir tatt såpass alvorlig. Så skal dere se at det ikke var noe å være redd for. Kryss fingrene for meg.
Det går den rette veien. Det bare må gjøre det nå.
#Helse #Stresset #Redd #Målbevist #Sterk #Viljestyrke #Målbessvist #Mål #Livet
Det går så bra så 😊 Du e såpass flink og positiv, så ingen grunn te å tenk negativt no heller. Stå på, æ heie på dæ 😄👏
Jeg har opplevd lignende, og det har rett og slett vist seg å “bare” være stress og angst. Flere ganger har jeg blitt lagt inn på sykehus med symptomer på både det ene og andre (slag, blodpropp osv.), men det har ikke vært mer alvorlig enn angst. Det er jo ille nok det, for angst er ikke morsomt, men det er heldigvis noe det går an å gjøre noe med, og ikke farlig i det hele tatt. Jeg har nesten vært ute av stand til å gå flere ganger, og tatt mr og eeg osv., men var nok stress og angst det også. Dette ordner seg!
Sandra: Det kan være så mye. Jeg jobber som frisør så det kan være nakken. Velger å tro det 🙂
Aasa: Takk Aasa ?