Gratulerer med dagen mamma. R.I.P

Det er veldig rart å tenke på hvor alle årene har blitt av. Jeg har heldigvis ikke de store nedturene lengre. Å det er takket være min samboer som har gitt meg støtte, og som har opplevd det samme, bare med en annen historie. Jeg har lært at jeg ikke skal grave meg ned i alt dette med sorg. Ikke legge opp til at jeg skal være trist “bare” for at det er en spesiell dag eller måned. Men, akkurat nå så kjenner jeg på det. Jeg kjenner på savnet og jeg føler mye på en gang. Det er rart å tenke på at mamma som vare bare 38 år gammel da hun døde, kunne vært 57 år i dag. Jeg har mange ganger lurt på hvordan hun ville sett ut i dag dersom hun levde. Om hun hadde farget håret sitt hos meg, eller om hun hadde vært helt grå. Eller om hun hadde hatt en naturlig fin farge. Jeg som frisør har tenkt masse på dette. Derfor føles det ikke rart for meg å tenke sånn. Hun hadde nok ordnet håret sitt hos meg om hun har vært tilstede i dag. Jeg har tenkt mye på om hun hadde vært stolt av meg og det jeg har oppnådd i dag. Å ikke minst hvilket forhold vi ville hatt.

 

Jeg er så heldig som har en far som har vært her for meg. Det er også godt å ha en storesøster som jeg kan ringe til. Noen som kjenner meg bedre enn noen andre. Jeg føler meg stolt, sterk og flink, samtidig som jeg føler meg utrolig sårbar. Jeg ser på bildet av mamma hver dag. Hun ser på meg og smiler. Jeg skulle bare ønske at jeg hadde kjent henne. Kunne klemt henne. Snakket med henne. Å ikke minst få et forhold til henne der vi kunne gjort ting sammen.

 

Det er rart å tenke på at jeg aldri får se henne. Man leker med den tanken som liten. At man skal møtes igjen. Jeg husker jeg sa det som liten. Jeg gledet meg til å dø fordi da traff jeg mamma igjen.

 

 

Jeg har blitt voksen nå å jeg selv tror ikke at jeg noen gang vil treffe henne. Jeg tror ikke på noe liv etter døden. Men, som den lille jenta jeg var, trengte jeg å høre det. Jeg trengte å vite at jeg kom til å se henne igjen. Det gjorde at jeg ble roligere. At jeg skulle få si de ordene jeg ville si til mamma, som jeg aldri fikk muligheten til. Ta igjen de tapte klemmene, de øyeblikkene og de opplevelsene vi aldri fikk. Som 8 år ønsker man å tro på det. 

 

Man kan kanskje si at det er mening med alt. Det er ingen tilfeldigheter. Mange har sagt til meg oppigjennom livet mitt. “Du som fikk fast jobb med en gang. Du som i dag driver en salong og har kommet så utrolig langt ville kanskje ikke vært der du er nå, hadde det ikke vært for at din mor døde”. Jeg vil nok si at det ikke har gjort meg til det i dag. Det er folk som har droppet ut av skole etter en slik opplevelse, og det er de som har lyktes med det meste.
Ja, det kan sies at det er ingenting som er så kjipt at det ikke kommer noe godt utav det. Men, jeg hadde enkelt tatt mamma i mitt liv fremfor en stor suksess dersom jeg kunne velge.

 

Ja, man blir påvirket av det som skjer i livet. Men, nå er det en gang slik at man ikke kan velge hva morgendagen skal bringe.

 

Stay strong, keep calm.

 

#mamma #Mor #Savn #Helse #opplevelse #samfunn #Morsdag

 

-Randi Annette- 

4 kommentarer
    1. Drea: Ja, det er egentlig ganske fortvilende til tider. Skummelt å begynne å tenke på hvordan det kunne vært. Men, det er naturlig å tenke tanken også. Takk for en god klem ?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg