Det er helt forferdelig. Jeg ser det nå i ettertid, at jeg ikke har hatt det så greit. Jeg visste det jo da jeg var midt oppi det også, men marerittene kommer stadig tilbake. Det er en del år siden nå, men det sitter skikkelig fast i meg. Jeg har mareritt om at han kommer etter meg for å ta meg. Han bryter seg inn i leiligheten min. Jeg møter han på gata der han ser på meg med det ekle blikket sitt. Det at han en gang truet meg med å slå meg har virkelig satt sine spor. De sitter ikke i meg på den måten at jeg har angst, er redd eller at det hemmer meg på noe måte, men det kommer noen ganger når jeg sover. Men, hvorfor kommer dette når jeg over hodet ikke tenker på han i det daglige?
Det er skikkelig provoserende. Det handler ikke noe om at det er noe ugjort eller usagt. Det er bare en opplevelse som jeg har opplevd som har satt sine spor. Det er jo ikke normalt å bli låst inne og bli truet med en knyttneve der noen sier , “jeg har så lyst til å slå deg akkurat nå”, eller er det?
Jeg så han for ett år siden. Men, jeg tror ikke han så meg. Han hadde tydeligvis fått seg en ny kjæreste. Jeg håper ikke hun har det vont. Det verste oppe i det hele var at ingen så det. Ingen trodde noe slikt om han. Til og med noen som var mine beste venner. De beskyttet han. De inviterte han hjem, aldri meg. Jeg var så såret. Hvorfor trodde de at jeg løy om dette? Jo, for det var utenkelig at han kunne gjøre noe slikt. Da snakker vi om en skummel person. Når jeg var den enste som visste dette.
Jeg er heldigvis sterk. Jeg så kanskje signalene litt sent, men det beste er at jeg kom meg unna i tide. Jeg tør ikke å tenke på hvordan jeg kunne hatt det den dag idag dersom jeg fortsatt har vært der. Det var et kort forhold på 9 måneder. De første seks var bra, men så snudde alt seg til å bli et mareritt. Det er noen som forteller meg at de ikke forstår at de har ei venninne som har en kjæreste som er slik og slik. De forstår ikke hva hun ser i han. Eller at hun ikke velger å gjøre det slutt. Det jeg kan si er at hun er sikkert kjempe redd for hva han kan finne på å gjøre. Hun er redd. Jeg vet nemlig hvordan dette er. Jeg tok grep, men det var ikke over selv om jeg ville det. Det lå lange brev i postkassen. Meldinger kom inn på telefonen. Roser kom også i posten. Jeg kastet alt uten å lese et eneste ord.
Det beste du kan gjøre for en venn som har det slik er å la henne få snakke og se dette selv. Vær forsiktig med å uttale deg om noe du ikke vet noe om. Det er ikke bare å slå av en bryter.
-Randi Annette-