Hjerteknuser <3

 

Hjerteknuser.

Øynene mine fylles med tårer og jeg kjenner etter et savn. Det er ikke ord som kan beskrive hvor glad jeg er i mitt kjære fadderbarn. Kjenner det er på tide at jeg treffer han igjen. Det har gått 1,5 uke, noe som føles som en evighet. 

 

Det er rart hvor knyttet man blir til et lite barn. Det å være fadder er noe som er vanskelig å sette ord på, synes jeg. Jeg er vel også veldig heldig som har muligheten til å treffe både han og mine bestevenner såpass ofte som jeg gjør. Det er helt sikkert mange som har fadderbarn, men som bor et stykke unna så det blir ikke det nære forholdet som man kanskje skulle ønske.

 

Bare vent Mikael, vi sees snart igjen <3.

 

 

-Randi Annette-

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg