Jeg har spurt meg selv noen ganger og jeg har også blitt spurt av andre. Hva var det som gjorde at du ble frisør? Hva tror du at du hadde jobbet med hvis du ikke ble frisør?
Grunnen til at jeg valgte å gå frisørlinjen og bli en frisør er av to grunner. Den ene grunnen var at jeg hadde noen jeg så opp til som ville bli frisør. Og at jeg måtte bestemme meg i veldig ung alder om hvilken retning jeg ville gå. Jeg husker det sto mellom frisør og kokk. Jeg tenkte veldig mye på dette og vi var tre elever i min lille klasse på ni, som ville bli kokk. Jeg elsket å lage mat. Jeg brukte mange timer på kjøkkenet og det var lite som var så gøy som å stenge familien inne på stuen så jeg kunne lage mat til de. Men, jeg tenkte som så. Mat, det kan jeg å lage, men det å klippe, det kan jeg ikke. Så da gikk det opp et lys for meg. Frisør, det var det jeg ville bli.
Nå har jeg jobbet i yrket i ti år, inkludert det ene året jeg jobbet som ryddehjelp da jeg gikk frisørskolen. Å jeg finnes ikke lei. Det er så riktig for meg. Jeg elsker å se resultater av den jobben jeg gjør. Jeg elsker følelsen av at kundene spør om kortet mitt, at de er så fornøyd, med akkurat meg.
Jeg har jo som dere vet, en stor lidenskap og interesse av trening, helse og kosthold. Det er på en måte min store hobby. Bloggen min og trening, er det jeg verdsetter veldig høyt. Det er viktig å finne sin greie. Sin egen hobby. Noe man brenner for.
Å så til det spørsmålet andre har stilt meg og jeg selv har stilt meg.
Hva tror du at du hadde jobbet med hvis du ikke ble frisør?
Kanskje ernæringsfysiolog eller personlig trener? Det er jo det nærmeste jeg kommer det å hjelpe andre mennesker, det å se andre lykkes. Slik har jo min rolle som daglig leder vært også. Se andre lykkes. Se at man jobber sammen mot et felles mål. Det er jo helt fantastisk å se andre lykkes, nettopp på grunn av den jobben du selv har lagt i.
Heldigvis så vet man ikke hva som skjer i morgen, om tre måneder, et halvt år eller fem år. Livet er spennende, tøft, råttent, bra, urettferdig og fantastisk. Jeg kjenner det er godt å leve. Kjenne på spenningen om at man ikke vet alt. Men, en ting er sikkert. Det å være frisør er definitivt det jeg vil jobbe med. Hipp hurra for stolthet ovenfor frisørfaget. Det er viktig å følge drømmene sine. Jeg er i så fall glad jeg fulgte min.
God fredagskveld.
Følg meg gjerne på instagram, @Randiae og min side. Link til siden finner du her.
#Blogg #Frisør #Samfunn #Stolthet #Oktober #Høst #Fredag #Hår #Fashion #Mote #Press #Mote
-Randi Annette-
Ha en god fredag og ikke minst en god helg 🙂
Bente Lill: Takk! En god helg til deg også 🙂 🙂
det å måtte bestemme seg rett etter ungdomskolen er helt høll i huet.. 90% av de jeg kjenner som har tatt ett fagbrev jobber nå med andre ting, meg selv inkludert. jeg har til gjengjeld gjort masse rart, men enda ikke bestemt meg. aner ikke hva jeg vil gjøre “resten” av livet. har tatt både studiekompetansen og helsefagarbeider skolen de senere årene og enda er jeg ikke bestemt. det er ikke lett. kunne tenkt meg å vært histore og samfunnsfag lærer, men man får ikke jobb med kun to fag i baklomma, kunne tenkt meg å blitt livsstilsendrings coach men det koster penger å ta nødvendige kurs. det er ikke lett dette med jobb, ikke for alle ihvertfall. men det er bra du har finni din greie både hva hobby og jobb anngår 🙂 ha en flott søndag 🙂
stianrangvaldjonassen: Jeg er helt enig med deg, Stian. Man er fryktelig ung når man må velge retning. Men, personlig er jeg glad for at folk nå velger mer yrkesfag som frisør pg elektriker 🙂
ja, det er yrkesfagene som bygger landet i bunn og grunn. hjelper ikke med ingeniører hvis ikke det er forskallingssnekkere og gravemaskinførere som gjør jobben. selv er jeg anleggsgartner med fagbrev, men jobber som personlig assistent innen helsesektoren 🙂
stianrangvaldjonassen: Jeg er så enig i det du sier, Stian. 🙂