Det å tenke på at jeg i går kveld skulle kose meg med taco og godt selskap. Sitte trygt og godt i sofaen å se på TV. Og etterhvert skulle jeg lese om det grusomme som har rammet Paris. Det er så utenkelig, så trist og så grufullt at jeg finner ikke ord. Det blir så fjernt for meg å tenke på hvordan det føles og hvordan det er å føle seg så liten og hjelpeløs i en slik situasjon. For min del så skremmer dette livet av meg.
Jeg tenker på de som blir holdt som gisler. De kommer seg ikke ut, – de som mistet livet. De som må gå langs gatene å se det med egne øyne. De som får den beskjeden de fryktet aller mest. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det kan være.
Jeg har alltid sagt at jeg vil ha barn. Men, den verden vi opplever i dag, gjør at jeg blir redd ved å tenke på det. Det er greit her i Norge nå. Men, jeg liker ikke utviklingen som skjer. Jeg er glad for at flyktninger får komme hos oss, men jeg liker ikke det jeg leser som at soldater igjennom IS lurer seg med. Det føles så utrygt. Så ekkelt.
Jeg håper at vi får en balanse i dette så folk kan få tilbake gleden ved å reise. Mange har fortalt meg at de kvier seg for å reise etter alt som skjer. Jeg for min del vil ikke la meg stoppe av dette, men det er klart det er ekkelt å tenke på at det kan skje meg en gang.
Ta vare på hverandre. Nyt dagene og se ting i perspektiv. Vi har det trygt og godt. Selv om ting rundt oss personlig kan føles vanskelig, så kommer vi oss igjennom det.
Hold on – be strong.
-Randi Annette-
Det er helt forferdelig. Jeg har ikke ord
Sofie Caroline Nilsen: Det er veldig utenkelig og det er ingen ord som kan beskrive det.
Det er som du sier, helt uvirkelig og helt grusomt. ord blir fattige. Tror ikke det går an å forstå hvordan det er å være i den situasjonen og hvordan episoden kommer til å prege resten av livet. Man vet virkelig ikke hva som skjer i morgen eller om en time, så man må virkelig nyte hvert sekund og ta godt vare på de rundt seg.
Camilla: Ja, jeg liker virkelig ikke dette. Det er rett og slett grusomt å vite at vi bor i en så syk verden. Å beklager uttrykket, men det er jo så sykt. Jeg begynner snart å bli redd å bo i mitt eget land. Å det er ikke en god følelse, kjenner jeg,