Selv om du ikke er her, gratulerer med dagen.
Det er rart å tenke på alle årene som bare flyger av gårde. Plutselig er jeg selv mye eldre. Det er vanskelig å fatte hvor årene har blitt av. Jeg er nå 27 år og det er rart å tenke på at mamma ville vært 58 år i dag. Det er kjempe rart for meg å se for meg det, men det gjør skikkelig godt å skrive her om akkurat dette. Mamma dukker opp i tankene mine veldig ofte. Det er godt, men samtidig veldig vondt.
Jeg husker jeg alltid var flink med å lage bursdagskort til mamma da hun hadde bursdag. Jeg lagde også kaffe og frokost på sengen når hun hadde bursdag, og spesielt på morsdagen. Da var jeg rask med å stå opp for å få noen bonuspoeng for å være en flink jente som satte pris på henne. Jeg sitter i skrivende stund å smiler når jeg tenker på det. Jeg ser for meg den lille jenta jeg var med blonde lokker i håret. Knapt en halv meter over bakken med et oppspilt ansikt, som få kunne unngå å smile til. Det å banke forsiktig på soveromsdøren for så å servere frokost med pålegget jeg visste ville falle i smak.
Og en klem og noen ord om hvor glad jeg var i henne.
Selv om jeg ikke har mamma ved meg lengre, så lever jeg på minnene. Jeg har kanskje et hav av ord jeg ikke fikk sagt og mange opplevelser hun ikke fikk være en del av. Men, man kan ikke gjøre noe med det som har skjedd. Livet må gå videre.
Selv om du ikke er her, gratulerer med dagen.
-Randi Annette-
