Jeg tok med pappa på 59 år på trening.

Pappa er en mann som ikke har trent på hundre år, minst. Han har vært svært aktiv som ung og han var helt motsatt av meg. Han elsket å løpe som ungdom og han løp 40 kilometer hver eneste uke. Han løp faktisk hver eneste dag. Han jobbet med fiske, som han også gjør den dag i dag. Han hadde nesten ikke tid til å spise middag etter jobb, for han bare måtte ut for å løpe. Tenk det. Jeg hater å løpe. Men, jeg hadde nok hatt godt av litt mer kondisjonstrening selv også.

I og med at kroppen til pappa ikke har vært borti vekter på flere år, måtte jeg tenke nytt. Jeg måtte tenke på at kroppen måtte få kjenne på ulike øvelser, som han kom til å mestre. Det dummeste jeg kunne gjøre, var å utfordre han alt for mye så treningen ble mer et ork, enn gøy. Derfor syklet vi sammen i ti minuttter og rodde i fem minutter. Roingen hadde han full kontroll på. Ingen tvil om at det var en fisker jeg hadde meg meg på dagens økt.

Han fikk prøvd sidesitups med ball. 10 X 3

Dips, skråbenk og ulike øvelser på lår fikk han også prøve. Det er ingen tvil om hvor jeg har mitt pågangsmot ifra. Jeg sa til han at han kunne kjøre 3 x 10 på øvelsen under, men han kjørte på med enda et sett. Så innsatsen er det ingenting å si på.

Ivrig var han også på kondisjonsbiten. Men, det er vel der han er i sitt ess. Veldig stolt over pappa som var med meg på trening Bare det å bli med, det å tørre og det å utfordre seg selv, det står det mye respekt av.