Jeg prøver så godt jeg kan, men da ikke for å tilfredsstille andres behov, men mine. Med det så mener jeg at jeg trener først og fremst for min helse og at det er den største hobbyen min. Og det å inspirere andre gir meg utrolig mye tilbake. Jeg elsker det å trene, på lik linje som andre elsker å bake eller tegne, eller hva det nå enn måtte være. Poenget er at det er mange der ute som har sterke meninger om hva jeg velger å bruke tiden min på. Ifølge noen så trener jeg hver dag. Det kan jeg bare si med en gang, at jeg ikke gjør. De valgene jeg tar og har tatt når det kommer til trening, har ikke alltid vært så greit for alle. Tydeligvis. Det er noen som synes jeg ser ut som en mann. At jeg ikke ser fin ut lengre. Også har vi de som sier jeg er kjempe fin og at jeg super flink.
Hva skal til for at jeg kan tilfredsstille deg?
Det går jo ikke. Og det er heller ikke mitt ønske. For hvordan ville det da ha blitt?! Jeg tenker på de som hele tiden streber etter hele tiden å få tilbakemeldinger på hvor fine de er. Få tilbakemelding på at det de gjør er riktig. De er redde for å gjøre feil. Det må være grusomt å ha det slikt. Og det er jo så klart trist og synd å tenke på at noen har det slik. Selv er jeg glad jeg nærmer meg slutten av tjueårene, og ikke er i starten av tjueårene. Jeg visste ikke helt hvem jeg var før jeg var 23- 24 år gammel. Da slo jeg meg til ro med hvem jeg var. Hvordan jeg hadde blitt.
Jeg har godttatt hvem jeg er og jeg er himla stolt over hva jeg har oppnådd. Både når det kommer til min CV med all den erfaringen jeg har. Alt jeg har jobbet for, og fått til når det kommer til blogg og treningen. Og du som leser, skal også være stolt av deg selv. Ikke bry deg så hardt om hva alle andre tenker og synes. Innerst inne så vet du selv at du er bra nok.
For det er du.
#helse #foto #Trondheim #Kroppspress #Kropp #sommerkroppen #Blogg #Bildet #Behov #Juni #sommer #Hverdag #Trening
-Randi Annette-
Det er noe med det man får høre som gjør noe med en. Både positivt og negativt. Vi husker ofte best det negative, fordi det går så inn på oss. Sitter i bakhodet, og er med oss videre. Det er trist. Trist at vi ikke tar inn det positive på samme måte. De fine komplimentene, ordene, osv. For man er god nok, og det må man bare huske og vite. Selv hvor vanskelig det er. Spesielt når man får noe negativt slengt mot seg (:
Henriette Celin: Helt klart. Noe stikker mer enn andre ting. Jeg kan la ting gå inn på meg jeg også, men det kommer veldig annerledes på hvordan det blir sagt og hva som blir sagt. Det vanskeligste må være å få negative tilbakemeldinger om det som ikke kan endres. Og ikke minst av noen man trodde man var nær.
SV: Ja, enig i det. Uff, ja det er det værste…
Henriette Celin: Det er det. Greit å finne ut hvor man har enkelte også da. På en måte 🙂
SV: Ja, det er det jo ;-P