Jeg tør å satse.

Jeg hadde greid å kavet meg opp av sengen, fått på meg en shorts, og omsider en hettegenser. En maskin med klær ble satt på før jeg gikk inn på kjøkkenet og fant frem en skål med frokostblanding fra NOKA. En kopp te var også godt å varme seg på i det jeg skulle begynne å kaste meg over skolebøkene. Plutselig hadde det gått tre timer og jeg satt fortsatt med shorts og hettegenser. Tre timer med intensiv skriving,og her sitter jeg nå å blogger. Enda mer skriving. 

 

Nei, over til frokost nummer to. Eller, lunsj da klokken har passert ett på formiddagen. Havgregrynsgrøt med hint av kanel. Perfekt.

 

Sponset innlegg.

 

Dette med å skrive og finne på noe å skrive er ikke så enkelt. Men, det er så herlig når fingrene bare sklir over tastaturet og lager ord med små og store betydninger. Og til slutt blir en fin tekst. Den følelsen er god den. Men, det er sant at ingen ting kommer av seg selv, Selv ikke ordene som etterhvert skal danne seg til en tekst. 

 


 

Det er morsomt å lære og utvikle seg. Om det er det logiske eller om det er det teoretiske. Noe kommer lettere enn andre, og det er alltid noe å pirke på. Det å være en perfeksjonist er krevende, og det er kanskje ikke alltid det er like viktig å sikte like høyt. Da jeg studerte matematikk var målet mitt å stå, få karakteren 2. Etterhvert løsnet det, og jeg innså at jeg var flinkere enn jeg trodde. Jeg jobbet hardt og doblet målet mitt, til karakteren 4. Og nå, er det norsk som står for tur. Det er krevende. Her er ikke målet å stå, men det å få minst 3. Så får vi se, om jeg knekker noen koder på min vei.

 

Tør jeg å satse på å doble denne gangen, mon tro?!

 

-Randi Annette-
 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg