Jeg tar lett til tårene i disse dager. Jeg gråter nesten hver kveld her jeg sitter hjemme alene. Ofte fordi jeg ser noe på TV-en som vekker noe i meg. Jeg kjenner på savn etter noen hver eneste dag. Jeg må prestere på alle områder for å komme meg igjennom små delmål og større mål, generelt. Det jeg har satt til side er nå det jeg elsker mest av alt, nemlig treningen. Noe jeg kanskje ikke burde. Men, jeg føler jeg har andre ting som er mye viktigere enn trening nå, selv om trening er egentlig noe som gir meg påfyll av energi.
I disse studiedager føler jeg meg veldig alene og litt ensom. Det er veldig usosialt og det er en omfattende og stor jobb i seg selv. Men, venner og familie rundt meg som gir mye av seg selv til meg i hverdagen, betyr alt. Jeg har fått mye tips og gode råd med tanke på en stor oppgave jeg nå har i norskfaget. Og toppen av kaken var da jeg kom på jobb etter ferien min. Siste kunden jeg hadde før jeg gikk ut i ferie var en gammel dame.
Jeg kom på jobb i går og der lå det noe i esken min. En gave fra den gamle damen kunne jeg finne der i en gjennomsiktig pose. Flere kopphånduker som hun selv hadde sydd lå i en fin bunke. En gave – til meg.
Jeg ble så rørt og så glad. Den gamle damen hadde tatt gåstolen fatt, og brukt krefter for å komme til min arbeidsplass for å gi meg en spesiell gave. Noe hun hadde brukt tid på, til meg.
Gode og rause mennesker vokser ikke på trær. Det er sikkert.
-Randi Annette-
Er så koselig å få slike gaver ! Godt å ha sånne folk rundt seg i hverdagen 🙂
Minunate: Veldig hyggelig ja 😀
Så koselig! 🙂 Ikke noe varmer mer enn ting som noen har lagt både omtanke og innsats i, for å glede deg! 🙂
Merete: Veldig hyggelig ja <3 Man setter mer pris på slike ting desto eldre man selv blir. Det skal så lite til for å gjøre meg glad. Så dette var enormt hyggelig. 🙂
Så fantastisk det er med små lyspunkter i en travel hverdag! Godt det finnes slike herlige mennesker <3
Color4care: Ja, det er jeg veldig glad for <3