Jeg leste et innlegg i går på en nettavis der det stod at det var viktig å strekke ut og smile til seg selv om morgen. Ja, det er enklere sagt enn gjort. Jeg har en stygg uvane der jeg tar fatt i telefonen i det alarmen begynner å ule, og jeg setter ikke klokken på slumring, og jeg spretter heller ikke opp av sengen. Jeg ligger heller i tre- fire minutter å trykker på telefonen til jeg bare er nødt til å springe på do. Og først da er jeg opp av sengen.

I uken her så blir det fint lite tid til trening og venner, så jeg bestemte meg for å stikke å trene klokken halv sju i dag. Akkurat nå er det skummelt godt å ligge under pleddet å slappe av i sofaen. Det må bare ikke bli alt for behagelig, for på jobb må jeg jo.

Snøen daler og det ser ikke ut som har tenkt å stoppe med det første heller. Det er faktisk litt koselig å titte ut igjennom vinduet og se snøfnugg dale ned fra himmelen som små snøfiller. Tenk det. Det er snart jul.

Glad er jeg for at jeg nå har en sykkel med piggdekk. For når mørket kommer snikende og kulden slår inn, kan det fort bli litt glatt. Vi får se hvor sporty jeg er med tanke på det å sykle når vinteren slår skikkelig inn.

Ha en fantastisk dag da dere.

-Randi Annette-