Tabu, tabu og tabu. Flaut, rett og slett. Ja, det regner jeg med det er for de fleste, men uansett så er dette noe som faktisk hemmer jenter i det daglige. Det sies det er vondt å sykle, vondt å ha sex og det er rett og slett drit stygt der nede. I mange tilfeller kan det jo være slikt, men etter jeg så programmet, Innafor på NRK på søndagen som var, begynte jeg å reflektere over dette med det perfektet.

Episoden jeg så handlet om følgende:

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

“Undersøkende dokumentarserie. Forestillingen om at kvinnens underliv skal være glatt og barbieaktig, får flere til å gjennomgå kosmetiske operasjoner for å se “penere” ut nedentil”.

Sannheten om hvordan samfunnet har blitt, kan være hårreisende.

Er det ikke slik da, at hvis vi fokuserer på et bestemt området ved utseende vårt så blir vi mer og mer oppmerksom på det som ikke er bra? Hvis vi sammenligner oss selv med de vi ser i magasiner, på TV, Instagram og facebook?! Det kommer jo ifra en plass. Hvis vi deler kroppen vår i to så ser vi at vi er ulike. Det ene øyne kan være smalere enn det andre. Den ene puppen henger litt mer enn den andre. Og naturlig nok, vaginaen er nødvendigvis ikke lik på begge sider heller.

Det sier meg litt når programlederen, Emma Clare  på 25 år skulle utforske fenomenet intimkirurgi, og fikk selv erfare hvor lett det var å få nye komplekser. Det sier meg faktisk en hel del. Hvis jeg hadde trekt fram en ting, kanskje to ting som hadde med det jeg ikke liker så godt med kroppen min, ville jeg nok ha blitt så enormt opphengt i det, at jeg hadde slitt med å få det utav verden. Jeg vet om mine svakheter, eller skjønnhetsfeil som jeg også kan kalle det. Men, jeg velger å snu tankegangen så godt jeg kan, til å bare godta at jeg ikke har det de andre har.

På en måte henger dette sammen med det å bli eldre, men til syvende og sist så handler det mest om å godta den man er, og hvordan man ble skapt. Lettere sagt enn gjort – naturligvis.

Som hun selv sa, så hadde hun helt sikkert begynt å tenke slik om nesen sin også, hvis nesen hadde vært i fokus i denne dokumentaren. Selv har jeg blitt litt påvirket når det kommer til lepper. Jeg har aldri likt mine lepper, og da snakker jeg om munnen, ikke kjønnsleppene mine. Men ja, den har jeg aldri likt fordi overleppen min er ujevn. Jeg har bevisst unngått å sett meg i speilet å studert den og tenkt på den. Men, det er jo ikke enkelt med alle de som legger ut om at de har slike komplekser. Og da gjør noe med det. Det gjør jo at jeg blir nysgjerrig på det. Vi er forskjellige, så noen velger å gjøre noe med det.

Det er ganske synd at man er nødt til å gå så langt at man velger å ta et inngrep, enn å jobbe med tankegangen og selvtilliten. Jeg tror mye sitter mellom ørene. Jeg tror alle kan finne noe med selv selv og sin vagina, for den saks skyld. Men, det er jo så tabubelagt at man skal aller helst ikke snakke så høyt om det. Litt sarkastisk å sitte på en kafe’ og snakke med en venninne om sine indre kjønnslepper som henger på halvtolv utav vaginaen. Men, det er kanskje et tema som blir mer vanlig etter hvert, selv om det enda er litt tabubelagt. Men, min tanke er at jeg kan leve med utseende mitt, så lenge jeg lærer meg å godta at jeg er som jeg er. Min vagina er kommet for å bli som den er, og det kan jeg vel takke genene for. Så får vi snakkes etter å født barn. Da kan det kanskje bli sett på med andre øyne. Men, så kan det bli en debatt rundt når den rette timingen for en slik endring er

. Er det enkelt å greit når man føler for det, uavhengig av hvor lite som skal til, eller må det faktisk være slik at det skal henge skikkelig før det skal være OK å innta en inngrep på vagina?!

Jeg kan banne på at jeg hadde begynt å gjort mer etter å ha tatt steget til et inngrep. Tror dere ikke at det er noe med det? Det er litt som tatoveringer. Har man først tatt en, vil man ha flere. Hvis man fjerner noe, vil man kanskje ofte tilføye noe. Jeg mener at det handler mye om den enkelte, hva de synes og foretrekker selv om sin egen kropp. 

Har man vanskeligheter i det daglige, i sexlivet og lignende, støtter jeg helt klart det å operere vagina. Men, jeg tror vi blir så påvirket av samfunnet og menneskene rundt oss, at vi tror det er verre enn det faktisk er. For jeg tenker som så at vi ser etter feil, og de små feilene vi har kan gjøre noe alvorlig med psyken vår. Det er jo en grunn til at folk føler seg feite etter en uke med julemat og sjokolade. Det sitter ofte i hodet, ikke alltid, men ofte.

Min mening er at dette må ut og fram i lyset. Det må være lov til å snakke om det og det må være lov til å fortelle at man har komplekser. Andre kan se på deg som at du er rar, teit og selvopptatt over å komme ut med en slik historie. Men, det er ofte lettere for de som står på utsiden å fortelle hva som er rett og galt av deg å gjøre. Men, det er du som må stå opp om morgenen, se deg selv i speilet og leve med den kroppen du har. Det er mange av oss som ser så perfekte ut, men som har små detaljer man ikke greier å leve med. Så har du komplekser med noe ved deg selv, så snakk med en lege eller en god venn. Et inngrep trenger ikke alltid å være den beste løsningen.

#nrk #vagina #operasjon #trondheim #skjønnhet #skjønnhetsfeil #Utsseende #sex #kropp #press #samfunn #inspirasjon #foto #tabu #jenter

-Randi Annette-