Mamma – Gratulerer med dagen.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke blogge om akkurat dette, men så kom dagen også følte jeg likevel for å skrive noen ord. Mamma kunne ha blitt 59 år i dag. Det er kjempe rart å tenke på alt som har skjedd på de siste tjue årene. På denne tiden av året går det utrolig nok greit å takle det at hun er borte. Det er verre i den perioden jeg har bursdag selv som er i november, og ikke for å snakke om jula. Selv om det er ganske rart å tenke på at jeg ikke har sett moren min på svært mange år nå, så har jeg jo på en måte blitt vant med det. Men, det er klart det er et sår som aldri vil gro…..

 

 

På en måte så vant med det. På en annen side, så blir jeg aldri vant med det at hun er borte.

 

Siden mamma døde har jeg vært igjennom mange nedturer og oppturer. Hun fikk aldri oppleve meg som ungdom da jeg hadde mange spørsmål. Heller ikke vist henne hvordan jeg ble som voksen. Alt det jeg har satset på og alt jeg har oppnådd.

 

Jeg skulle gjerne ha fått den sjansen å gå på kafé sammen med henne. Ordnet henne på håret og reist på fine turer sammen med henne. Jeg skulle også ønske jeg kunne ha blitt kjent med henne, men det rakk jeg aldri. Jeg var jo nesten åtte år da hun forsvant utav livet mitt på grunn av sykdom, så det er kart jeg har masse spørsmål. Heldigvis har jeg en fin familie som kan være der og svare meg så godt de kan på de spørsmålene jeg skulle ha.

 

59 år, det er noen år det. Nå er det i underkant en måned til pappa blir 60 år. Og han skal jeg faktisk på reise sammen med for første gang i voksen alder. I så fall det jeg kan telle som en reise. Nå skal vi til Gdansk om noen få uker. Vi har ikke vært på de store reisene etter jeg ble voksen, så dette gleder jeg meg til. Man må liksom gjøre det beste utav situasjonen vi er kommet opp i alle sammen. Det å ikke ha en mor som er tilstede har så klart preget meg litt, men på en annen side så har jeg verdens beste pappa og verdens beste søster.

 

Jeg sier ikke vi skal gå rundt å være redde og engste oss, men det er viktig å leve i nuet og nyte de  dagene vi får. Jeg kan alltids bli flinkere til det selv også på sett og vis, men det å gjøre det beste utav den situasjonen man er i og det livet man har fått, er mitt beste råd.

 

Gratulerer med dagen, mamma <3

 

-Randi Annette-
 

7 kommentarer
    1. Steffen: Tusen hjertelig takk for fine ord:) Det setter jeg stor pris på. Ikke alltid så lett å gjøre det. Men det har en veldig stor påvirkningskraft å faktisk sette ord på ting.

    2. Victoria Larsen: Nei huff. Nå må du ikke få meg til å grine <3 Tusen tusen takk. Jeg finner ikke ord. Det er tøft, det er det. Men dagene går. Også årene. Jeg må liksom bare bestemme meg for å takle det. Alternativet er liksom ikke der. På en måte.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg